Skip to main content

Jenters rettigheter: En lang vei til likestilling

Det har dessverre vært en alvorlig tilbakegang for jenters rettigheter og likestilling i fattige land de siste årene, viser en ny rapport som lanseres av Plan International i forbindelse av 10-årsmarkeringen av FNs jentedag den 11. oktober.

Der barn i verden ikke har det bra, har jenter det verst. I mange land har jenter fortsatt lavere status enn gutter og opplever diskriminering – kun fordi de er jenter. De siste årene har det vært en negativ utvikling for mange jenters rettigheter. Krig, kriser, pandemi, befolkningsvekt og økonomisk ustabilitet har gitt store konsekvenser.

I forbindelse med den internasjonale jentedagen 11. oktober, deler Plan International Norge rapporten Realising Every Girl’s Right to Flourish: A Review of Progress On the 10th Anniversary of the International Day of the Girl. Den tar for seg hvordan utviklingen på jenters rettigheter har vært i perioden 2012-2022.

Rapporten bekrefter at det fortsatt er lang vei å gå frem til reell likestilling verden rundt.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

– Det er opprørende at jenter i dag ikke har flere rettigheter enn mødregenerasjonen hadde for 10 år siden. Fremskrittene det siste tiåret er spist opp av befolkningsvekst, konflikt, pandemi, fattigdom og konservative krefter. Det er alvorlig at jenter i den fattigste delen av verden rammes hardest av tilbakeslagene, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Stiftelsen samarbeider også med Costume om å dele ut jenteprisen hvert år. Prisen går til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for likestilling og arbeidet med å stoppe diskriminering, vold og overgrep mot jenter.

Spesielt utsatte jenter

Jenter som vokser opp i fattigdom, er drevet på flukt og lever i områder med krig og konflikt er spesielt utsatte. Det samme gjelder jenter som lever i land eller regioner hvor religiøse og konservative krefter systematisk fratar jenter rettigheter, som for eksempel i Iran, Afghanistan eller USA. Jenter med nedsatt funksjonsevne eller som identifiserer seg som LHBTQI+ er spesielt sårbare. I 2020 var det fortsatt 70 land som kriminaliserte sex med en av samme kjønn.

En bamse kledd i et brudetøy som representerer kampen mot barneekteskap

 – Jenter verden over leder an i kampen for retten til å bestemme over sin egen kropp og sine egne liv. Iran er et ferskt eksempel på jenter og unge kvinners mot, sier Partapuoli. Les for eksempel denne saken om store protester sprer seg i Iran som følge av 22 år gamle Mahsa Aminis død etter møtet med Irans moralpoliti. 

Før pandemien så vi en nedgang i antall barneekteskap på verdensbasis og en nedgang i skadelige skikker som kvinnelig kjønnslemlestelse. Flere jenter begynte på skolen enn tidligere. Som følge av pandemien, krig og kriser går denne utviklingen igjen i feil retning.

– At utviklingen for jenter har gått i feil retning det siste tiåret er svært bekymringsfullt. Det viser at likestillingsarbeidet ikke har greid å møte jenters utfordringer. Vi trenger lovverk som reelt sikrer retten til trygg og selvbestemt abort, forbyr barneekteskap og sikrer politiske- og økonomiske rettigheter. Vi må endre holdninger som hindrer jenter i å kle seg i det de selv ønsker og utdanne seg til det de selv vil. Vi må komme til et punkt hvor unge kvinner i hele verden selv kan bestemme når, om og med hvem de vil ha barn, sier Partapuoli. 

Da kampanjen Verden er designet for menn ble publisert for tre år siden, var det anslått å ta opp til 200 år før vi kunne oppnå likestilling. I dag er dette mer aktuelt enn noen gang. Nå anslås det å ta opptil 286 år i følge en fersk FN-rapport.

Pandemien forverret situasjonen for tenåringsjenter

Rapporten viser at 1 av 3 kvinner, 736 millioner, har vært utsatt for fysisk og/eller seksualisert vold minst en gang siden de var 15 år. Vold mot jenter og kvinner har økt som følge av Covid-19.

I 2019 hadde 43 prosent av seksuelt aktive tenåringsjenter mellom 15 og 19 år ikke tilgang på moderne prevensjonsmiddel, selv om de ønsket å unngå graviditet. Dette resulterte i 10 millioner uønskede graviditeter og 5,7 millioner aborter. Selv om mange land har forbedret juridisk beskyttelse av tilgangen til trygg abort, har andre, som Nicaragua, Polen og USA opphevet lovene som tidligere beskyttet retten til sikker abort.

Trinity (18) i Uganda har som mange andre jevngamle fått barn. Da skolene stengte ned som følge av pandemien eskalerte vold og overgrep mot jenter, og mange fikk fått barn som en konsekvens. Foto: Plan International Norge.

Trinity (18) fra vest i Uganda er et eksempel på en jente som har mistet rettigheter og fått det vanskeligere som konsekvens av pandemien. Trinity har en datter på to år. Med et barn å ta vare på mister hun en rekke muligheter, og fremtidsutsiktene blir innskrenket.

 – Jeg var ikke på skolen på tre år på grunn av korona. Det var tøft for meg, sier Trinity.

Trinity gikk på skole inntil pandemien kom. Uganda var et av de landene som har hatt lengst koronastengte skoler. For Trinity var skolen stengt i tre år. Tiden var vanskelig, men hun møtte en mann som lovte å hjelpe henne gjennom den vanskelige tiden. Hun ble gravid med mannen. Nå er barnefaren ute av bildet og Trinity er alene med barnet. Selv om familien stiller opp, er det vanskelig å få tid til skolegang. Spesielt hvis datteren er syk eller trenger ekstra oppfølging.

På Plan International Norges nettside kan du lese mer jentedagen.

Fakta om diskriminering av jenter

  • Hvert år blir 12 millioner jenter gift mens de ennå er barn.
  • Kjønnslemlestelse har blitt utført på 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag, og andelen ser ut til å øke (UNICEF).
  • På arbeidsmarkedet er jenter overrepresentert i lavtlønte yrker, ofte i uformell sektor, uten noen form for sosial beskyttelse eller håp om å arbeide seg ut av fattigdomsfella. Manglende likestilling fører til at det er enda mer krevende for unge kvinner å komme i lønnet arbeid.
  • 130 millioner jenter mellom 6 og 17 går ikke på skolen (UNESCO).
  • Mange jenter må slutte på skolen, særlig når de kommer i puberteten er frafallet stort. Det skyldes for eksempel at jentenes arbeidskraft trengs hjemme, at de ikke kan gå på skolen når de har mensen, utrygg skolevei eller dårlig økonomi i familien. Hvis bare noen av barna får fullføre utdanningen, er det ofte guttene som prioriteres. Uten skolegang mister jentene muligheten til å bli økonomisk selvstendige.
  • I kriser og konflikt opplever tenåringsjenter økt risiko for seksuell vold og barneekteskap. Mange må slutte på skolen, og ofte blir livet til jentene begrenset til hjemmet.

Kilde: Plan International Norge

Om Plan International Norge

Plan International er en global bistandsorganisasjon som jobber for at alle barn skal ha like muligheter. Men der barn ikke har det bra, har jenter det verst. Derfor setter Plan jenter først. Vi jobber i mer enn 50 land og driver prosjekter i 55.000 lokalsamfunn verden over. Vi jobber særlig med barns beskyttelse mot vold og overgrep, forhindre barneekteskap, få unge ut i arbeid, og for tenåringsjenter i kriser.

Nettside: www.plan-norge.no

Les også: 

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode