Skip to main content

Klimakatastrofe og religion

«Brenning av en bibel eller en koran kan fortsatt få folkegrupper til å se rødt, i verste fall utløse en internasjonal krise. Hvor mange reagerer tilsvarende når tusenvis av arter utryddes hvert år som følge av forurensning?» 

Jens-André P. Herbener stiller spørsmålet i boken «Naturen er hellig. Den danske forfatteren og samfunnsdebattanten er svært frittalende. På ett tidspunkt begynte mennesker å utnytte naturen i en grad de ikke hadde gjort før. De hadde fått en ny tenkemåte, og den skyldtes kristendommen, skriver han.

I tusenvis av år ble menneskers grådighet holdt i sjakk av naturreligion. Kristne misjonærer belærte pygmeer og hottentotter om at Gud ikke fins i skogens liv. I århundrer ødela de hellige skoger. Naturdyrkelse ble betraktet som avgudsdyrkelse. Flere monoteistiske religioner deler kristendommens natursyn. Dessuten oppfordrer de menneskene til å bli mange. I dag er vi for mange.

Den kristne tradisjon plasserer vill natur i en mørk og satanistisk tilstand. Det naturvitenskapelige verdensbildet tok aldri noe oppgjør med det kristne når det gjaldt økologi, hevder Herbener. Den moderne filosofiens far, René Descartes, så på dyr og natur som maskineri. Da den industrielle revolusjon satte inn, ble dette synet farlig. Mennesker fikk redskaper til å utnytte naturen som de aldri før hadde hatt.

I dag skjer klimaendringene 10 ganger raskere enn på noe tidspunkt de siste 65 millioner år. I tillegg kommer forurensing og naturutrydding. Fra 1970 til 2010 ble antall ville dyr på Jorden halvert. For å endre våre skadelige handlinger, må vi endre våre dypere verdier, mener Herbener.

Det er et slående sammenfall mellom urfolks territorier og de områdene i verden med mest naturmangfold. En hellig skog i Nigeria viste seg å ha 330 plantearter, mens det i omkringliggende, ikke-hellige områder var 23. I innfødt afrikansk religion er gudene tilstede over alt i naturen. Å respektere det spirituelle er å respektere naturen. Miljøbevissthet er også på fremmarsj i de store verdensreligionene, og nyhedendom vokser. Men vår største helligdom i dag er økonomisk vekst, ikke natur. Fortsatt kan vi bekjempe problemene. Når de rammer oss brutalt, er det for sent.

Jens-André P. Herbener er religionshistoriker og fast debattant i avisa Politiken. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og vært ansatt ved flere universiteter. 


Denne artikkelen handler om…


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode