Tekst: Elisabeth H. Reynolds Foto: Intel Press
Studien brukte både pasientens smerteregistrering og MR-scanning av hjernen for å finne ut om mindfulness er bedre enn bare en placebo-effekt, altså effekten av å bare tro på at man blir frisk ved å gjøre noe annet.
Deltakerne var 75 friske, smertefrie personer som ble tilfeldig fordelt i en av fire grupper: mindfulness meditasjon, placebo meditasjon (såkalt «sham meditasjon»), placebo bedøvelseskrem eller en kontrollgruppe som ikke fikk noe.
Placebokontrollerte studier er offisielt anerkjent standard for å kunne demonstrere effekten av klinisk og medisinsk behandling.
Studiet, som ble publisert i novemberutgaven av Journal of Neuroscience, viser at deltakerne rapporterte større smertelindring enn placebo. Hjerneskanning viste at mindfulness meditasjon produserte svært ulike mønstre av aktivitet i hjernen enn de som oppstår ved bruk av de nevnte placebo-metodene for å redusere smerte.
– Vi var fullstendig overrasket over funnene. Vi trodde at det skulle være noe overlapping i hjerneregioner mellom meditasjon og placebo, men funnene fra denne studien gir ferske og objektive bevis for at mindfulness meditasjon reduserer smerte på en unik måte, sier Fadel Zeidan, assisterende professor i nevrobiologi og anatomi ved Wake Forest Baptist og etterforskningslederen av studien.
Deltakerne i studie fikk oppleve smerte ved hjelp av en varm sonde slik at et lite område av huden deres ble oppvarmet til 49 grader, noe som folk flest synes er veldig vondt. Deltakerne ble deretter vurdert etter smertefølelse, følelsesmessig ubehag og hjernene deres ble avbildet med MR før og etter fire dager med mindfulness meditasjon, placebomeditasjon, påføring av placebokrem eller ingen behandling.
Smerteintensiteten i mindfulness-gruppen ble redusert med 27 prosent og det følelsesmessige ubehaget med 44 prosent. Placebokrem-gruppens smerteintensitet ble redusert med 11 prosent og det følelsesmessige aspektet med 13 prosent.
Mindfulness meditasjon også var mer effektivt for å redusere smertens intensitet og ubehag enn placebo meditasjon. Placebo meditasjonsgruppen hadde 9 prosent reduksjon i smerteintensitet og 24 prosent reduksjon i ubehag. Funnene tyder på at placebo meditasjon kan ha redusert smerte gjennom en avslapningseffekt forbundet med å puste roligere.
Mindfulness meditasjon redusert smerte ved å aktivere hjerneregioner som er knyttet til selvkontroll av smerte (orbitofrontal og anterior cortex). Placebokrem reduserte hjernens aktivitet i områder for smertebehandling (sekundære somatosensoriske cortex).
Hjerneregionen thalamus ble deaktivert under mindfulness meditasjon, men aktivert under alle andre forhold. Thalamus bestemmer om sensorisk informasjon kan nå hjernen senter. Ved å deaktivere dette området, kan mindfulness meditasjon ha ført til at smertesignaler visner bort.
– Denne studien er den første som viser at mindfulness meditasjon er mekanisk forskjellig og gir smertelindring utover de smertestillende effektene sett med enten placebokrem eller placebo meditasjon, sa Zeidan.
– Basert på våre funn, mener vi at så lite som fire 20-minutters daglige økter med mindfulness meditasjon kan forbedre smertebehandling i klinisk behandling. Men siden denne studien undersøkte sunne, smertefrie frivillige, kan vi ikke generalisere våre funn til kroniske smertepasienter på dette tidspunktet.
