Astrologi og astronomi skilte lag allerede i begynnelsen av opplysningstiden da vitenskapenes suksess skjøt fart. Ingen ekteskapsrådgivere kom inn i bildet, de gled bare fra hverandre. Det var særlig innføringen av det heliosentriske verdensbildet med Solen i sentrum for solsystemet som ble den endelige spikeren i kisten for dette langvarige ekteskapet. Før bruddet var astronomi og astrologi to sider av samme sak og kunne ikke leve uten hverandre. Da så man på verden som besjelet og med en dypere mening.