Helt siden han ble bahá’í som 19-åring har Thor Henning Lerstad (67) fastet i 19 dager i mars fra soloppgang til solnedgang. Han opplever faste som en veldig effektiv treningsarena for viljestyrke, at fasten skjerper sansene og at det hjelper han med å ha økt fokus på livets åndelige aspekter. Før han ble bahá’í hadde han ikke noe forhold til faste, men kastet seg ut i det likevel uten å være helt forberedt.
− I mange år trodde jeg at faste bare er for de få, de litt sære og rare. Men etter hvert har jeg blitt overbevist om at faste er bra for alle som har fysikk og helse til det. Det er fantastisk, selv om det kan være slitsomt og krevende. Det har så mye fint ved seg, både åndelig og fysisk, sier Thor Henning. Før jobbet han som journalist både i ukeblader, aviser og TV, og de siste årene var han ansatt på NRKs distriktskontor på Lillehammer før han ble selvstendig næringsdrivende. Vi fikk et fint intervju med ham på Facetime.
Alle friske bahá’í er mellom 15 og 70 år oppfordres til å faste i 19 dager hvert år fra 2. til 20. mars på dagtid. I Norge er det valgfritt om man vil følge klokken fra 6 til 18 eller tidene for solens oppgang og nedgang. Fasten avsluttes etter solnedgang den 20. mars med nyttårsfesten Naw-Rúz, for å markere starten på et nytt år i bahá’í-kalenderen. Syke, gravide og ammende skal ikke faste. Er man på reise trenger man heller ikke faste, fordi fasten krever en del ro med en fast base og en hverdag som er litt oversiktlig og ryddig.
‒ Det er lurt å ha helsen i behold, roen i behold og omstendigheter som tillater at man kan sette av full oppmerksomhet, for det krever veldig mye oppmerksomhet, sier Lerstad.
For bahá’íer er fasten en nådens tid, en tid for meditasjon, bønn og åndelig gjenoppladning. De troende prøver å gjøre nødvendige omstillinger i sitt indre liv og oppfrisker og styrker de åndelige kreftene som ligger latente i sjelen. (1)
Et symbol, en påminnelse
«Faste er et symbol. Med faste forstås avholdenhet fra begjær,» fortalte Abdu’l-Bahá, sønnen til Bahá’u’lláh som er grunnleggeren av bahá’í-troen: «Fysisk faste er et symbol på denne avholdenhet og skal minne oss om den, det vil si at likesom et menneske avholder seg fra fysisk vellevnet, skal han avholde seg fra egenkjærlige lyster og begjær. Bare det å avholde seg fra føde har ingen innflytelse på ånden. Den er bare et symbol, en påminnelse.» (2)
‒ Hva menes med dette?
‒ Det understreker den åndelige betydningen av faste. Slik rytteren lærer seg å lese hestens behov og lyster, hjelper fasten meg til å lese og styre de fysiske behovene og lystene mine.
‒ Jeg blir mer skjerpet på å tilegne meg egenskaper og holdninger som bestemmes av en høyere og edlere bevissthet enn mitt lavere, fysiske jeg. Jeg bør altså, gjennom fasten, kunne bli mer lydhør for en høyere vilje enn for mitt begrensede, mer egoistiske jeg og dermed utvikle og styrke min uselviske motivasjon. Fasten påvirker alle mine grunnleggende sjelelige egenskaper; kunnskap, kjærlighet og vilje. Du trener de indre musklene. Ikke minst opplever jeg at faste er en effektiv treningsarena for viljestyrke. Jeg tenker at hvis jeg greier å faste i nitten dager så greier jeg «alt». Da greier jeg å disiplinere meg i forhold til det som livet ellers krever av meg, eksempelvis til å være pålitelig, være til stede, bli mer lydhør, holde ut i vanskeligheter og kanskje bli et bedre medmenneske.
Fasten kan altså trene vår evne til å holde ut, akkurat som småbarnsforeldre trener sin utholdenhet når de må stå opp flere ganger om natten, natt etter natt, for å trøste sine små.
Les også: Periodisk faste: En populær og dokumentert helsetrend
Skjerper sanser og følelsesliv
Lerstad synes at fasten gir en god anledning til å bli litt mer avkledd følelsesmessig og opplever at sansene blir skjerpet.
‒ Man blir litt mer åpen for å tenke på hva som er viktig her i verden. Hvor viktig er de materielle verdiene? Hvor viktig er det egentlig med mat og drikke i forhold til det indre livet mitt? Jeg synes også det er veldig skjerpende på sansene. I fasten opplever jeg at sansene blir mer våkne. For eksempel luktesansen og smakssansen. Dessuten er det en sosial fest sammen med familie og venner med måltider som smaker ekstra godt, sier han.
Som journalist har han vært på pressekonferanser under fasten, og dette kunne være en test av viljestyrke, fordi han ofte ble servert fristende mat.
‒ Plutselig kunne et rundstykke med ost og paprika bli helt uimotståelig fristende der det lå så vakkert på fatet blant andre rundstykker. Det ble en skjønnhet og glede og fristelse i et enkelt rundstykke, ler Thor Henning.
‒ Man blir kanskje enda mer takknemlig for mat når man først kan spise?
‒ Ja, det gjør en også i stand til å identifisere seg med mennesker som ikke har mat. Du utvikler kanskje mer medlidenhet, en medfølelse med mennesker i en annen situasjon. Og ikke minst med de som har ufrivillig lidd for din skyld, altså de store religionsstifterne og profetene. Selv om ikke fasten kan sammenlignes med lidelse, fornemmer vi kanskje litt om hvordan det er å måtte avstå fra noe eller være fratatt noe, sier Lerstad. Det gir en god mulighet til å la seg begeistre av god mat og drikke når man først får det igjen.
En livsbejaende tid
Bahá’í-fasten i mars avsluttes ved vårjevndøgn den 20. mars idet våren bryter ut og naturen manifesterer sin styrke der snøen smelter og spirer skal gro. Nyttår i bahá’i-troen er selve vårjevndøgnet.
− Det er en livsbejaende tid. Det er også en veldig fokusert tid. Jeg pleier å sette meg litt personlige mål. Og jeg gjør det også til en slags selvangivelsestid: Hva er det jeg driver med? Hva er det jeg bruker tiden min på? Hvordan skal jeg legge opp dette året som kommer? Hvordan har året vært? Det blir en anledning til selvransakelse med bønn og meditasjon som er veldig nyttig, sier Lerstad.
− Er det ikke vanskelig å avstå fra å drikke i så mange timer?
− Jo, jeg synes det kan være krevende. Jeg har inntrykk av at jeg gjerne opplever den tredje dagen som den verste. Da kan jeg virkelig kjenne at det er en prøvelse å ikke spise eller drikke. Men jeg passer på å drikke mye før soloppgang. Og de siste årene har jeg passet på å spise egg. Det har fungert for meg. Det er også en utfordring at jeg blir veldig kald i fasten, for jeg har en tynn kropp, og jeg kan få litt hodepine. Men samtidig har jeg mye bra å si om hvor sprek jeg blir, sier han.
Thor Henning har faktisk også gjennomført Birkebeinerrennet på tampen av fasten to ganger!
− For meg ble det en bekreftelse på de fysiske fordelene ved fasten, at den gjør kroppen lett, sprek og utholdende, avslutter han.
Referanser
- «Ja vi faster» av Thor Henning Lerstad, publisert i Vårt land
- Abdu’l-Bahá, sitert i Bahá’u’lláh og den nye Tid, s. 176
Les mer om å faste:
