«I immunterapi eliminerer vi indre forgiftningskilder og gjenoppretter kroppens bakterieflora.»
Tekst og foto: Elisabeth H. Reynolds
Antibiotika har reddet flerfoldige menneskeliv og er ypperlig i kampen mot sinte og farlige bakterier. Men overdreven og unødvendig bruk har sine ulemper.
– Antibiotika forskyver kroppens egen sunne bakterieflora. Dette kan gjøre oss mer mottakelige for senere infeksjoner, samt skape dysbioser (ubalanse) på kroppens slimhinner. En annen mer alvorlig konsekvens er utviklingen av resistente bakteriestammer, sier biopat Fride Aasen ved Holmen Akupunktur og Naturterapi. Hun er hovedlærer ved den fireårige biopatiutdannelsen i Norge og har drevet egen praksis som biopat og akupunktør i 26 år.
Biopati, også kalt biologisk medisin, er et helhetlig naturmedisinsk analyse- og behandlingssystem. Det innebærer bruk av analysemetoder som irisanalyse og mørkefeltsmikroskopi samt immunterapi, kostomlegging, urtemedisin og kosttilskudd. Immunterapien inkluderer bruk av isopati, homeopati, probiotika og prebiotika.
Antibiotika forskyver kroppens egen sunne bakterieflora.
Hvordan sykdom utvikles
Det er sjelden bare én enkelt faktor som gjør oss syke. Vi mennesker har et sterkt og høyt utviklet fysisk og psykisk forsvar for de fleste belastninger vi opplever. Når kropp eller psyke bryter sammen og utvikler sykdom, har det vanligvis pågått en stor belastning over lengre tid.
– Når summen av de belastninger vi blir utsatt for, overskrider kroppens egen evne til regulering, utvikler vi sykdom. Disse faktorene kan være alt fra miljøgifter og medisiner til galt kosthold og feil livsstil. Søvnmangel og stress forårsaker forsuring av kroppens vev samt større produksjon av frie radikaler. I motsatt fall kan meditasjon og avspenning få kroppen til å produsere større mengder antioksidanter, sier Aasen.
Ved å styrke kroppens evne til regulering og minske belastningene den blir utsatt for, kan sirkelen snus og kroppen regenereres.
Når summen av de belastninger vi blir utsatt for, overskrider kroppens egen evne til regulering, utvikler vi sykdom.
Renser ut infeksjonsfokus
Belastningene vi utsettes for, er ofte akutte infeksjoner med mikrober som bakterier, virus, sopp eller parasitter. Hvis de blir behandlet på feil måte, kan de utvikle seg til kroniske infeksjoner og etter hvert mer alvorlige sykdommer. I biopatien brukes immunterapi ved alle akutte tilfeller og infeksjoner, allergier, revmatisme, bindevevsdegenerasjon, hormonelle og nevrologiske lidelser og kreft.
– Immunterapi renser ut infeksjonsfokus som er den vanligste årsak til kroniske lidelser. Disse er nødt til å renses ut da de konstant belaster kroppens organfunksjoner og immunsystem, sier Aasen.
Ifølge biopatien er infeksjonsfokus en reserveløsning immunsystemet lager for å avgrense spredning av sykdomsfremkallende mikrober. Dette skjer når kroppens evne til selvregulering undertrykkes på grunn av feil behandling, eller når en sykdomsbelastning er for sterk for kroppens immunforsvar. Det sies at mikrobene «innkapsles» og samles i et slags fengsel hvor de blir overvåket av kroppens immunceller. De vanligste fokusområder for slike kroniske infeksjonsfokus er tarmsystemet, mandler, mellomøre, bihuler, urinblæren, kjønnsorganer og tannrøtter.
– Når man gjentatte ganger får de samme infeksjonene, som bihulebetennelse, mellomøreinfeksjon eller blærekatarr, kan vi med sikkerhet si at vi har en kronisk infeksjon, sier biopaten.
For å unngå at en infeksjon blir kronisk og utvikler seg videre, er det ifølge biopatien viktig at man i den akutte infeksjonsfasen understøtter kroppen i dens naturlige reaksjon. Da må man sørge for nok hvile, sunn mat og inntak av vitaminer, mineraler og eventuelt urter som styrker immunforsvaret. I tillegg er nok vann viktig for å styrke avgiftningen. Da vil kroppen få maksimal hjelp til å slåss mot slemme mikrober.
Immunterapi renser ut infeksjonsfokus, som er den vanligste årsak til kroniske lidelser.
Gjenoppretter symbiose
Immunterapi handler om å gjenopprette symbiose mellom kroppen og mikroorganismene. Symbiose betyr at to eller flere organismer er avhengig av hverandre og lever i et gjensidig positivt samspill. Det motsatte er dysbiose, som er at to eller flere organismer motarbeider hverandre.
– Forsvinner symbiosen, forsvinner grunnlaget for alt liv. Symbiose er en forutsetning for et sunt immunsystem. Sykdom og degenerering er et resultat av dysbiose. I immunterapi eliminerer vi indre forgiftningskilder og gjenoppretter kroppens bakterieflora, sier Aasen.
Det handler om å rense ut kroniske infeksjoner, øke mengden vennligsinnede bakterier og minske mengden slemme og dysbiotiske bakterier. I biopatien gjøres dette ved å forandre miljøet bakteriene lever i.
– Dysbiotiske mikroorganismer krever et toksisk og surt miljø. Når miljøet forandres, vil de ikke overleve, hevder Aasen.
I immunterapi eliminerer vi indre forgiftningskilder og gjenoppretter kroppens bakterieflora.
Syre-basebalanse
Riktig syre-basebalanse er svært viktig for alle funksjoner i kroppen. Det er ikke en eneste prosess i kroppen som kan skje hvis det ikke er korrekt syre- og basebalanse. I biopatien er denne balansen veldig viktig for å skape et godt miljø for de vennligsinnede mikrobene og et dårlig miljø for de patogene mikrobene.
– De dysbiotiske bakteriene elsker det miljøet syreoverskudd skaper. Hvis du regulerer syre-basebalansen og ikke inntar næring for de sykdomsfremkallende bakteriene, så vil ikke en infeksjon utvikle seg. Alt er med visse forbehold. Får du en sint nok bakterie, er det noe annet. Jeg snakker om de vanlige sykdommene – halsbetennelse, ørebetennelse, forkjølelse og tarmdysbiose, sier Aasen.
Biopatiens fremgangsmåte er å forandre miljøet i kroppen, og ikke angripe enhver bakterie som skaper sykdom. Man begynner derfor en biopatisk kur med tilførsel av basiske mineraler og et basisk kosthold, hvor man minsker mengden av sukker og syredannende mat og drikke som kjøtt, hvitt mel, kaffe, juice og brus.
– Når vi forandrer miljøet, så vil de riktige mikroorganismene like seg, vokse og gjøre jobben sin. De sykdomsfremkallende mikrobene vil mistrives og dø ut fordi de ikke får næring. Vi lærte om Karius og Baktus da vi var små – de slemme bakteriene elsker sukker. Sukker er mat for Candida-sopp og dysbiotiske mikrober, sier biopaten.
Isopati og sanumterapi
Sanum-preparater, som er isopatiske preparater, er viktige i biopatiske behandlingskurer. De er produsert på primitive stadier i ulike mikroorganismers utvikling.
Isopati betyr at man behandler kroppen med det samme som gjør den syk for å trene opp immunforsvarets styrke. Det skiller seg fra homeopatien, hvor man behandler med midler som fremkaller symptomer som ligner på de symptomene pasienten har. Isopati skiller seg også fra skolemedisin (allopati), hvor man behandler med stoffer som skaper motsatte reaksjoner av de naturlige reaksjonene.
Isopatiske preparater ble utviklet av den tyske forskeren dr. Günther Enderlein og det farmasøytiske firmaet Sanum-Kehlbeck i Tyskland. De inneholder primitive og symbiotiske urfaser av mikrober i homeopatisk oppløsning.
Ifølge Aasen er Sanum-preparatene egnet til å behandle alle lidelser med årsak i akutte og kroniske infeksjoner og betennelsestilstander i kroppen. Alt starter der, hevder hun.
I en helhetlig behandling av sykdom skal de isopatiske preparatene alltid brukes sammen med kostholdsråd, basiske tilskudd, urtemedisin og eventuelle kosttilskudd. Sanum-preparater anbefales i hovedsak av biopater i Norge, men også av heilpraktikere. I utlandet, spesielt i Tyskland, benyttes de også av leger og annet helsepersonell.
Béchamp og Pasteur
Grunnlaget for fremstillingen av Sanum-preparatene startet med den franske legen og biologiforskeren Antoine Béchamp. Hans funn står i sterk motsetning til funnene til kjemikeren Louis Pasteur, som fikk mye heder og ære for sin oppdagelse av pasteurisering – at man kan varme opp mat til over 60 grader for å drepe bakterier.
I motsetning til Pasteur mente Béchamp at blod ikke er sterilt, og at alle blodceller inneholder små sporer av liv som spontant igangsetter livsprosessene. Disse kalte han microzymas, og han beviste at disse fortsetter å leve etter at organismen er død, og at de kan utvikle seg til andre mikroorganismer.
I sin bok «Microzymas» la Béchamp grunnlaget for det han kalte polymorfisme. Det betyr at mikroorganismer kan opptre i flere former eller mutere til andre former. De starter med å være en samling proteiner som kan utvikle seg til forskjellige stadier alt etter hvilket miljø de lever i. Dette står i sterk kontrast til Pasteur, som hevdet at mikrober bare kunne ha én form – monomorfisme. Moderne medisin holder fortsatt fast på Pasteurs syn.
Når noe i naturen dør, kommer noe og spiser det opp. Dette skjer med microzymas – de forandrer seg til mikrober som renser opp alt døende organisk vev.
– Mikroorganismers patogene tilstand er resultatet av, og ikke årsaken til sykdom. Miljøet microzymas lever i, bestemmer hvordan de utvikles. Er miljøet livsfremmende (riktig pH, oksygen m.m.), utvikles microzymas til celler som regenererer kroppen. Er miljøet dårlig (surt, belastet med toksiner m.m.), utvikler microzymas seg i retning av gjæring og forråtning, sier Aasen.
Béchamp mente at de fleste sykdommer utvikles innenfra menneskekroppen, ikke ved angrep av mikrober utenfra slik som Pasteur mente. Hvis disse opprinnelige livsformene lever i et livsnedbrytende miljø, kan de utvikle seg til virus-, bakterie- eller soppstadier.
Günther Enderlein
Den tyske forskeren dr. Günther Enderlein bygget videre på arbeidet til Antoine Béchamp og teorien om polymorfisme. Han fant ut at mikroorganismer kan utvikle seg til utallige former mens de lever i menneskers blod.
Enderlein beviste at bakterier har en slags kjerne, kalt mych. Han påviste at bakterier formerer seg via en kjønnet prosess, slik at avkommet kan transformere seg til andre og eventuelt patogene former. Som Béchamp fant han ut at mikroorganismer kan manifestere seg i flere former eller gå gjennom flere utviklingsstadier (polymorfisme).
– I dag vet vi at bakterier formerer seg via en seksuell prosess som gjør at de kan utveksle gener, slik at de som gruppe kan øke sin motstandsdyktighet. Vi har sett at nesten alle typer mikroorganismer evner å forandre form og utvikle nye sykdommer, sier Aasen.
– Mye av moderne forskning har bekreftet resultatene til Béchamp og Enderlein. Flere og flere av dagens kroniske sykdommer tilskrives mikroorganismer. Forskjellige typer leddgikt og kreft hevdes å ha sin årsak i kroniske mikrobeinfeksjoner. Magesår kan forårsakes av bakterien helicobacter pylori. Funn relaterer seg til infeksjoner med chlamydia pneumonia ved hjerte- og karsykdommer. Bakterien spirochetes har vært funnet i alle pasienter som har utviklet sykdommer som multippel sklerose, Alzheimers sykdom og Lymes sykdom, hevder Aasen.
Flere og flere av dagens kroniske sykdommer tilskrives mikroorganismer.
Mikrobers utvikling
Både Enderlein og Béchamp mente at friske celler lever i et positivt samspill (symbiose) med en mindre livsform. Denne livsformen kalte Béchamp microzymas og Enderlein endobiont. Enderlein mente at endobiontens opprinnelse var en vennlig (symbiotisk) mikrobe som en gang for millioner av år siden forente seg med cellen for å skape mer effektive livsformer.
Ifølge Enderlein er endobionten vår følgesvenn fra fødsel til død. Etter døden er den ansvarlig for å bryte ned alt organisk materiale som var vår kropp, før den går tilbake til sin primitive tilstand. Endobionten er til stede i alle celler, og den er delaktig i hver eneste prosess i alle levende organismer. Den kan utvikle seg gjennom både friske og syke tilstander.
Endobiose er endobiontens syke utviklingstrinn, som er en forstyrrelse mellom cellen og endobionten. Dette kjennetegnes av at blodet klumper seg sammen, dårlig cellerespirasjon og dårlig blodsirkulasjon som igjen vil gi dårlig næringsopptak, hemmet energiomsetning i cellene og dårlig avgiftning av hele kroppen.
Isopatiske preparater, som er basert på Enderleins forskning, inneholder primitive, symbiotiske og friske faser av endobionten (urkjerner) i homeopatisk oppløsning. I teorien skal urkjernene fremskynde dannelsen av såkalte spermitter, som skal kunne endre egenskapene til bakterier, virus og sopp slik at de ikke forårsaker sykdom.
Forandre miljøet
Béchamp og Enderleins viktigste poeng var at man ikke nødvendigvis skal angripe patogene mikroorganismer, men man bør forandre miljøet de lever i.
Galt kosthold, kroniske infeksjonsfokus og opphopning av tungmetaller og andre toksiner i blodet forurenser cellenes miljø og truer endobionten. Når det indre miljøet i kroppen blir forgiftet, når væsken som omgir cellene blir forsuret og mangler oksygen og næringsstoffer, så presses endobionten til å starte en utviklingssyklus for å overleve det belastede miljøet.
– Et normalt og symbiotisk miljø vil ikke få endobionten til å utvikle seg patogent. Teoretisk sett kan vi si at kroniske sykdommer ikke kan utvikle seg så lenge kroppen er giftfri og kroppens mikroorganismer lever i symbiose med vertsorganismen. Derfor må enhver kur som har som sitt mål å skape varige resultater, bestrebe seg på å gjenopprette symbiose i organismen, avslutter Aasen.
Teoretisk sett kan vi si at kroniske sykdommer ikke kan utvikle seg så lenge kroppen er giftfri og kroppens mikroorganismer lever i symbiose med vertsorganismen.
Ordforklaringer:
Isopati – å behandle kroppen med det samme som gjør den syk, for å trene opp immunforsvaret. Isopatiske preparater lages i homeopatiske oppløsninger.
Symbiose – to eller flere organismer lever i et positivt gjensidig samspill.
Dysbiose – to organismer motarbeider hverandre, oftest forholdet mellom mikrober og en vertsorganisme.
Endobiont – den minste levende livsform som lever i symbiose med cellen og finnes i alle celler. Den overlever kroppen når vi dør og er med på å bryte ned organisk materiale. Det er den mest primitive livsform som gir cellene evne til blant annet energiomsetning.
Endobiose – endobiontens sykdomsfremkallende utviklingstrinn.
Tips om bruk av isopati
Før du får akutte infeksjoner og sår som trenger øyeblikkelig hjelp, kan det være lurt å skaffe seg noen remedier til husapoteket. Her er biopat Fride Aasens enkle råd ved noen milde hverdagsplager.
Forkjølelse:
- Notakehl* (bakterier): 10 dråper inngnis i albuebøyningen til huden er tørr 2 ganger daglig.
- Quentakehl* (virus): 10 dråper inngnis i albuebøyningen til huden er tørr 2 ganger daglig. Notakehl og Quentakehl kan tas samtidig.
- Polysan G* dråper er også mye brukt mot forkjølelse, influensa og andre akutte infeksjoner. De kan tas alene da de skal bekjempe både på virus og bakterier.
- Urbase: 2 måleskjeer i vann om kvelden før leggetid. Fås kjøpt i helsekostbutikker.
- C-vitamin: 1–2 gram
- Urtemedisin: Respiclear eller BroncAir, Kyolic hvitløkskapsler, East Park olivenbladekstrakt
- Kutt ut sukker og melkeprodukter. Sukker er mat for de dårlige bakteriene, og melkeprodukter øker slimproduksjonen.
- Drikk rikelig med vann.
- Øk mengden grønnsaker og drikk gjerne grønnsaksjuicer.
- Minsk mengden animalske proteiner.
Insektstikk:
Polysan G*: 10 dråper inngnis i albuebøyningen til huden er tørr 2 ganger daglig. Produktet er trygt for gravide og små barn.
Sår:
Mukokehl*: 1–2 dråper dryppes direkte i såret etter rensing, for å få såret til å lukke seg raskere og gi mindre arrvev. Såret bør ikke være betent med pussdannelse – da bør du bare bruke Notakehl* som skal motvirke bakterievekst. Gå alltid til lege dersom såret ikke vil gro.
* Dette er isopatiske midler fra Sanum-Kehlbeck som kan bestilles gjennom alle apoteker.
