Tekst: Hippocrates.no
Mike Skinner ved Washington State University publiserte en urovekkende studie i 2005. Gravide rotter eksponert for et utbredt soppsprøytemiddel fikk sønner med få sædceller som voksne. Om de lyktes i å befrukte en hunnrotte fikk avkommet enda færre spermier. Problemet fortsatte over flere generasjoner.
Han og hans kolleger fant korrelasjoner til endringer i metyleringsmønsteret til kjønnscellene. For å se om andre miljøgifter kunne gi samme effekt ble det testet en rekke stoffer, som flybensin, plast og flere sprøytemidler. Igjen fikk avkommet reproduksjonsproblemer som gikk i arv gjennom generasjoner. Forskerene fant også at en fenotype gikk igjen og igjen: overvekt. Skinner så de første feite rottene etter å ha injisert dem med en blanding av Bisphenol-A (BPA) og phthalater som brukes i plast, som er kjente hormonforstyrrende kjemikalier.
Den store overraskelsen kom først etter å ha testet effekten av DDT, et utbredt sprøytemiddel som ble forbudt i 1970. Etter tredje generasjon ble halvparten av befolkningen overvektige. De fleste mødre på 50-tallet ble utsatt for DDT, som har svært lang nedbrytningstid i kroppen og naturen. I dag ser vi en utbredelse av overvekt på 30-40% i den vestlige industrialiserte delen av verden. Vi er nå i tredje generasjon etter DDT, og dette stoffet finnes fremdeles i navlestrengen til nyfødte barn, såvel som i ville dyr og fisker.
Obesogener ble først introdusert i 2006 av Bruce Blumberg ved University of California. Blumberg fikk vite at kjemikaliet tributyltin (TBT), som brukes i båtmaling, kunne endre kjønnet til fisker. Etter å ha testet TBT på alle hormonreseptorene fant de at stoffet påvirket et reseptor kalt PPARγ – hovedregulatoren for fettcelledannelse.
Rob Sargis, spesialist i hormonsykdommer ved Universitetet i Chicago, fant at det utbredte sprøytemiddelet tolylfluanid førte til insulinresistens ved å nedregulere et ledd i insulinsignaliseringskaskaden. Dette medførte både vektøkning og økt diabetesrisiko.
Hormonforstyrrende kjemikalier kan være en av hovedårsakene til den sterke økningen i fedme og diabetes de siste 30 årene. Forutsetningene for hormonbalanse har endret seg radikalt på jorden etter den industrielle revolusjonen.
Avgiftning og levende mat er nødvendige elementer i en effektiv strategi for helhetlig hormonhelse, ifølge lege Christian Daling og ernæringsfysiolog Magnus A. Kjølen ved Hippocrates Helse. Et avgiftende og antiinflammatorisk kosthold med hormonstøttende urter og fermentert mat er grunnlaget for bedre hormonbalanse og en kropp som fungerer optimalt, sier de.
Det vil også være lurt å redusere eksponeringen for hormonhemmende stoffer både i hjemmet og på jobben. Du får i deg langt mindre hormonhermende stoffer ved å velge økologisk mat fremfor konvensjonell mat.
Personlige pleieprodukter, plast og boksemat er blant verstingene vi eksponeres for omtrent daglig. Velg økologisk sertifiserte produkter, da de skal være uten skadelige og hormonhermende stoffer.
Økologiske vaskemidler og luftfriskere er som regel tryggere enn ikke økologiske, på grunn av kravet om biologisk lett nedbrytbare stoffer.
Kilde: www.hippocrates.no
