Torunn Anthonsen (49) i Arendal startet healingskolen i 2018 og det var umiddelbart stor interesse for denne fagskolen.
– Mitt mål er at elevene skal få et solid fundament å stå på i sitt møte med pasienter. For å kunne oppnå dette målet har jeg derfor engasjert to forelesere som underviser i henholdsvis akupunktur og sykdomslære, helse og velvære. Gjennom dette får elevene kunnskap om meridianer og energibaner, samt relevant undervisning knyttet til de vanligste helseplagene healere kan møte i sin praksis, forteller Torunn.
Selv er hun hovedlærer og underviser elevene i forskjellige typer healing, klientbehandling, etikk, moral og veileder elevene gjennom praktiske øvelser.
Torunn har i mange år hatt egen healingpraksis, har holdt kurs, samt deltatt i en forskningsstudie i samarbeid med NAFKAM og Sørlandets sykehus. Gjennom denne sammensetningen av fag tilbyr Healingskolen et helt unikt studium som gir studentene den kunnskapen de trenger til å kunne jobbe som healere og møte pasienter på en profesjonell og trygg måte.
Henviser pasienter til hverandre
Både Torunn og Cornelia henviser pasienter til hverandre. Torunn er opptatt av at de utfyller hverandre med brobyggingen de gjør fra hver sin ende. Torunn er også opptatt av faglig kunnskap i den alternative verden og at de seriøse aktørene skal komme mer frem.
– Jeg har alltid vært opptatt av samarbeid og å utveksle kunnskap. Samarbeidet som Healingskolen har med Cornelia, gjør at healerne lettere kan sette seg inn i de forskjellige plagene og sykdommene pasienten kommer med. Kunnskapen skolen gir om sykdomslære styrker tilliten klienten har til healeren. Klienten føler seg bedre ivaretatt da healeren har noe grunnleggende kunnskap om deres plager og sykdommer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Healer og lege samarbeider
Cornelia Gåskjenn (44) er lege og nevrolog. Hun startet samarbeidet med Torunn Anthonsen for flere år siden.
– Jeg er lege, hun er healer! Hva gjør vi sammen? Jeg tror det handler om at vi begge ønsker å hjelpe andre mennesker til bedre helse. Og vi utøver begge helende arbeid, men på ulike måter. Vi har et veldig godt samarbeid hvor vi henter ut det beste fra begge verdener, sier hun.
Cornelia har hele livet vært nysgjerrig og på søken etter «noe mere». Hun har lang erfaring etter å ha jobbet nesten 15 år som lege. Cornelia er både nevrolog og allmennlege. I tillegg er hun utdannet helsecoach, hypnoterapeut, mindfulnessinstruktør og er snart ferdig «Mindful-yoga»-instruktør.
Cornelia er av den nysgjerrige typen som ikke er redd for å gå sine egne veier. Målet er ikke alltid sluttresultatet, men veien man går.
– Når er jeg ferdig utlært, spør hun seg selv og ler. – Det tror jeg ikke at jeg noen gang blir! For det er alltid mer å lære, det finnes alltid nye veier, flere veier og mer kunnskap å tilegne seg. Slutter jeg å være nysgjerrig og søkende, vil jeg ikke lengre jobbe med mennesker.
Selv om hun har masse faglig kunnskap, er det ikke alt Cornelia kan forstå eller lese seg til. Hun mener det finnes mange ting vi mennesker enten tror på eller ikke tror på, uten at det alltid finnes en logisk forklaring på det. Som for eksempel healing.
– Forskning har så langt ikke kunnet dokumentere at healing virker eller hvordan det virker. Det er gjort forskningsstudier som tydelig peker i retning av at det har en positiv effekt, men ikke hvordan. Og for de som er skeptiske til healing, er det langt fra godt nok grunnlag til å kunne kalle det dokumentert behandling, sier Cornelia.
«Som behandlere har vi alle et felles mål, og det er å hjelpe andre mennesker.»
Cornelia Gåskjenn, lege og nevrolog
Trenger mer forskning
Så hva skal vi tro når synet på healing er så delt og i visse fagmiljøer nærmest bannlyst?
For å få mer kunnskap rundt healing, mener både Torunn og Cornelia at det må mer forskning til. Og dette var noe av årsaken til at hun takket ja til et samarbeid med Torunn, som hun mener har både en seriøs og ydmyk tilnærming til en behandling som er omstridt.
– Selv om Torunn gjennom mange års erfaring med faget ser at hun hjelper folk, er forskningsarbeidet i samarbeid med leger på sykehuset et stort og viktig steg mot mer dokumentert kunnskap, mener Cornelia, som er opptatt av at det kommer flere seriøse aktører på banen.
Les mer:
Var med på NAFKAM-studie: Gir grunnlag for mer forskning på healing
– Jeg har gjennom de siste årene fått innsikt både i den «akademiske legeverdenen» samt i den «alternative verdenen». Og jeg tror det trengs en stor opprydning blant useriøse aktører. Derfor er det viktig for meg å bidra der det er fokus på faglig tyngde, etikk og god oppfølging. Som behandlere har vi alle et felles mål, og det er å hjelpe andre mennesker. Men har vi ikke god nok kunnskap rundt hvordan dette gjøres på en etisk og forsvarlig måte, kan vi påføre andre mennesker store skader. Og man blir ikke en god behandler etter kun et helgekurs. Man blir heller ingen god lege om det er reseptblokka man raskest tyr til. Det å tilby andre mennesker hjelp til bedre helse, er et stort ansvar. Og dette ansvaret må man kjenne, sier Cornelia.
Aktuelle spørsmål som blir belyst
Hovedtemaene Cornelia underviser i, er sykdomslære og læren om velvære. Spørsmål som blir tatt opp er hvordan kan vi kombinere vestens vitenskap og forskning med Østens urgamle tradisjoner og erfaringer? Hva sier forskningen rundt dette? Hva kan vi selv gjøre for å sørge for en sunn egenhelse? Hvordan påvirker livets utfordringer oss helsemessig? Hvordan påvirker stress oss og hvor skadelig kan det være? Og hvordan kan vi lære oss selvregulering så vi ikke selv blir syke av stress? Hva er gode kommunikasjonsverktøy? Hva er placebo og hvordan kan vi sette enda mere pris på denne menneskelige ressursen? Hvilke alarmsymptomer er viktig å gjenkjenne og når skal vi henvise til andre behandlere? Dette er noen av temaene som blir belyst av Cornelia.
«For meg handler det om at det finnes mange ulike måter og tilnærminger å hjelpe andre mennesker på.»
Cornelia Gåskjenn, lege og nevrolog
Kritisk til prestasjonssamfunnet
Som lege og nysgjerrig menneske er Cornelia opptatt av hvordan dagens samfunn egentlig fungerer. Hun ser helt klart en sammenheng med hvordan vi lever vårt liv i praksis og hva det gjør med kropp og sjel.
– Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av hvordan våre tanker, følelser og vår evne til å kjenne velvære påvirker vår helse. Det som i dag kalles «epigenetikk» viser at alt dette påvirker vårt system helt ned på celle- og gennivå. Og når vi har denne kunnskapen, er det et paradoks at vi likevel lever i et «prestasjonssamfunn». I Vesten handler det ofte om «å gjøre» – ikke om «å være». Vi skal presteres på alle arenaer, vi skal rekke så mye, være så flinke og leve så sunt at vi knapt nok har tid til å puste. Samtidig er yogatimer fulle med folk som søker avspenning og pusteteknikker. Regnskapet går liksom ikke opp. Det går ikke i balanse, sier hun.
Immunforsvaret jobber på spreng
Og det er kanskje det healing handler om. Velvære og å få vårt eget system i balanse.
Cornelia forklarer at dersom vi står i langvarig stress, arbeider hele kroppen med å få oss i balanse igjen. Immunforsvaret jobber på spreng, hormonproduksjonen endres, følelsene reguleres annerledes og tankene kjører i et annet tempo. Det at kroppen forsøker å ta hånd om stress, kalles allostase. Den justerer seg for å kompensere og tilpasse seg stresset. Og kanskje er det akkurat det healing bidrar med, å få systemet tilbake i balanse.
– Mange som har mottatt healing, beskriver ofte økt velvære, mindre smerte, mer ro og lindring av symptomer. Og det er også det forskingsprosjektet som Torunn Anthonsen deltok i konkluderer med; lindring av symptomer og økt velvære. Andre undersøkelser viser det samme resultatet.
– Så hva bringer en healer og en lege sammen?
– For meg handler det om at det finnes mange ulike måter og tilnærminger å hjelpe andre mennesker på. Vi kommer i ulike innpakninger, har ulik bagasje og erfaringer og vi har forskjellige plager og symptomer. Som lege har jeg et godt utgangspunkt og gode verktøy til å kunne hjelpe andre. Men ikke alltid. Ved å samarbeide med andre seriøse aktører som har andre innfallsvinkler, andre erfaringer og tilnærminger, er min opplevelse at vi sammen kan hjelpe flere og på en mer helhetlig måte.
Mer informasjon finner på torunnanthonsen og corneliagaskjenn
Dette er Torunn
Torunn Anthonsen er registrert og godkjent healer i det Norske Healingforbundet.
Hun er utdannet soneterapeut, øreakupunktør og klassisk massør ved Vestegnens Zoneterapi i Danmark. Hun har studert ved Arthur Findlay College, UK, innenfor healing, mediumskap, psychic art og paranormale fenomener i perioden 2009 til 2018.
I 2019 tok hun Master Teacher utdannelse, LWISSD. Fra 2019 underviser hun ved Lisa Williams International School of Spiritual Development.
I 2002 startet hun sin egen klinikk i Arendal som hun fortsatt driver. Siden 2003 har hun ukentlig behandlet ansatte ved bedriften Kitron. Hun har deltatt som healer ved forskning på healing i samarbeid med NAFKAM og Sørlandets Sykehus. Startet Healingskolen i Arendal i 2018.
Skillet mellom kropp og sjel
Spørsmålet ser ut til å være evigvarende – vil legevitenskapen og helsevesenet noensinne akseptere at kropp og sjel henger sammen?
På 1600-tallet sørget filosofen René Descartes for at vi fikk et nytt, grunnleggende paradigme i vitenskapen som fortsatt er gjeldende. Ifølge Descartes har sjelen og legemet ingen direkte forbindelse med hverandre. Det at en materiell reaksjon alltid følger den samme sjelelige fornemmelsen, er tilfeldig. De opptrer sammen, men påvirker ikke hverandre. Dermed var kropp og sjel plassert i to atskilte verdener. Kroppen ble og er fortsatt vitenskapens område, mens sjelen ble kirkens domene. Kroppen er styrt av mekaniske lovmessigheter, kroppens deler betraktes som uavhengige av helheten, og sykdom forstås som mekanismefeil. Denne dualismen er et konstruert skille som vi ikke finner i andre kulturers medisinske systemer.
Descartes bidro faktisk ved sitt syn på å få slutt på hekseforfølgelsene, idet han hevdet at hekser ikke hadde reelle evner, men at de kun var en fare ved at de kunne lede folk til ufornuft og illusjon. Denne tenkningen er videreført av dagens skeptikere og rasjonalister. I etterkant av helselovgivningen vokste det fram en lovgivning som ga statsgodkjente leger monopol på å «ta syke i kur», og disse monopolene eksisterer helt opp til vår tid. (1)
Hva er healing?
Healing er et nytt navn på et gammelt fenomen. Ordet har sitt opphav i gammelengelsk hǣlan; beslektet med gammel høytysk heilen som betyr å helbrede, å gjenopprette helse.
Det samme ordet finner vi i det norrøne heila. Ordene helse (heilsa) og hellig (helga) har samme røtter som kan spores tilbake til førkristen tid. Healing er blant de eldste behandlingsformene vi kjenner. Den er kjent fra alle kulturer og har også dype røtter i norsk folkemedisin.
Alle bygder og byer har hatt en «klok» mann eller kone som var kjent for å hjelpe folk med sine helbredende eller varme hender. På slutten av 1800-tallet fantes det enkelte som kalte seg «magnetisør». Siden 1980-tallet har «healer» vokst fram som en yrkesbetegnelse for mennesker som har helbredende evner. Healing kan defineres som en energifeltintervensjon, en intensjonell påvirkning av et levende vesen uten bruk av fysiske eller kjemiske midler.
Behandlingen foregår ved at healeren holder hendene i feltet omkring pasientens kropp, eller ved lett berøring av kroppen. Healing kan også formidles over avstand, som fjernhealing. Healerevne betraktes som et naturlig menneskelig potensial, en evne som noen har i større eller mindre grad. (1)
Kilde:
1. Else Egeland. www.else-egeland.org. Publisert i Jonannessen, B. (red.) 2008. Komplementær og alternativ behandling. En grunnbok for sykepleiere. Gyldendal Akademisk, Oslo. (Kapittel 8: Healing)
