Tekst: Elisabeth Hægeland Reynolds
Reaksjoner på mat kan gi mange diffuse symptomer som er vanskelig å få utredet i det offentlige helsevesen. Per i dag finnes det ingen offentlig insititusjon i Norge som har spesialisert seg på diagnostisering av matintoleranse. Hos allmennleger og på sykehus får man kun testet allergi og laktoseintoleranse, ikke intoleranse mot andre matvarer. Men det er mulig å få testet matintoleranse hos flere privatpraktiserende leger, naturterapeuter og ernæringsterapeuter.
Mens allergier som oftest gir hurtige og merkbare reaksjoner, er symptomer på matintoleranse vagere og opptrer over tid. Hos noen kan det gå opptil tre uker før en matvare utløser et symptom. Derfor er det mye vanskeligere å oppdage enn allergi, der symptomene kommer innen et par timer etter inntak.
Reaksjoner på en matintoleranse kan ligge og ulme skjult i kroppen over lang tid og bli en utløsende faktor for en rekke forskjellige symptomer, betennelsestilstander og sykdommer i kroppen.
Men siden reaksjonstiden er så lang, kan man lett forveksle symptomene med andre ting enn matintoleranse og bli feildiagnostisert. Derfor er det viktig å ta matintoleranse på alvor.
Hva er matintoleranse?
Matintoleranse er ikke en allergi, men en forgiftning eller «feilfordøyelse» som skyldes mangel på eller ikke gode nok fordøyelsesenzymer for å bryte ned proteiner i kroppen. Ved matintoleranse vil disse proteinene gå ut i blodet i stedet for andre veier.
I Norge er matintoleranse en betegnelse på en matvarereaksjon som ikke involverer immunsystemet, mens matallergi involverer immunsystemet. Likevel blir matintoleralse testet ved å isolere IgG-antistoffer mot matvareproteiner som er produsert av immunforsvaret. Internasjonalt kalles denne reaksjonen matintoleranse. Dette er litt forvirrende, siden immunsystemet faktisk er involvert både ved allergi og matintoleranse.
I Europa er matintoleranse delt inn i to forskjellige reaksjoner. Den ene kalles IgG-respons, som er en aktiv immunrespons på en matvare. Den andre er å ikke kunne bryte ned maten skikkelig på grunn av mangel på eller nedsatt produksjon av enzymer eller andre nedbrytningsstoffer. Maten som ikke blir tilstrekkelig nedbrutt vil skape problemer.
Reaksjoner som følge av matintoleranse kan oppstå nesten hvor som helst i kroppen. Det kan gi alt fra luftsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, hodepine, migrene, leddplager, astma og bihuleplager, til eksem og utslett. Mat kan også utløse irritabilitet, tretthet, depresjon og konsentrasjonsvansker.
Matvarene som oftest gir matintoleranse er kornprodukter med gluten, melk og melkeprodukter, egg, soya (ikke soyaolje), sukker, gjær, nøtter, sitrus- og steinfrukter, fisk, skalldyr og tilsetningsstoffer.
Reaksjon på inntrengere
For å forstå hva matintoleranse er, må man vite litt om immunforsvaret vårt. Det fungerer som en dørvakt som bestemmer hvem som kommer inn og setter i gang tiltak hvis noen lager bråk.
Ved allergi og intoleranse kalles fremmede inntrengere allergener, fordi de fremprovoserer en allergisk reaksjon eller forsterket immunrespons. En av immunsystemets forsvarsmetoder er å sende ut antistoffer som setter i gang reaksjoner for å fjerne allergenene. Symptomer på allergi og intoleranse er tegn på at disse reaksjonene foregår.
Antistoffer er store karbohydratholdige proteiner som jager ut de fremmede inntrengerne i kroppen. De består av cirka 1500 aminosyrer og tilhører immunglobinene (Ig), som deles i fem hovedklasser: IgE, IgG, IgA, IgD og IgM.
IgE er antistoffet som oppstår ved allergi og er det som måles i offentlig helsevesen ved hjelp av prikktest i huden og undersøkelse av blodserum. IgE binder seg til cellene i immunforsvaret og gir allergier fordi det forårsaker frigjøring av histamin. IgE reagerer fort og fører raskt til symptomer.
IgG er antistoffet som oppstår ved matintoleranse, og kan måles i blodserum med «IgG enzyme-linked immunosorbant assay» (ELISA). Dette reagerer mye langsommere, slik at det kan ta opptil tre uker før symptomene utvikles.
IgA er relatert til slimdannelsen, noe som kan gå kraftig opp ved en soppirritasjon eller infeksjon. Det kan også være tegn på miljøbelastning eller matintoleranse. Prøven brukes spesielt for å måle gluten- eller gliadinirritasjon av tarmen, og denne prøven heter IgA antigliadin hos legen.
IgD forekommer kun i små mengder i blodet og har liten betydning i forhold til matintoleranse.
IgM brukes til evaluering av soppinfeksjoner, og det stiger veldig raskt til høye verdier ved infeksjoner og betennelser. Men de ser ikke ut til å ha betydning ved matintoleranse.
Mer utbredt enn vi tror?
Anslaget på hvor utbredt matintoleranse er varierer veldig. Mens konservative anslag er på 2-3 prosent av befolkningen, mener mange alternative terapeuter at så mange som 45 prosent har matintoleranse i ulike former og grader.
Selv om matintoleranse ikke har blir tatt på alvor i offentlig helsevesen, er det ikke noe nytt fenomen. De første referanser på matintoleranse dateres til 1905, da den australske legen dr. Frances Hare praktiserte miljømedisin. Han knyttet spesielle plager, som gikt, hodepine og eksem sammen med mat. Da han fjernet visse typer mat fra pasientenes diett, oppdaget han at symptomene straks ble bedre.
Mange pionerer har siden fulgt i dr. Hares fotspor. I 1927 publiserte to amerikanske allergieksperter artikler som viste at spesifikke mattyper forårskaker allergisk hodepine. Men likevel vet vi fortsatt veldig lite om hvordan man tester det på en sikker måte.
Proteiner og pykiske lidelser
Nevrokjemiker og overlege dr. Karl-Ludvig Reichelt (1933-2016) kom i løpet av sitt liv som forsker frem til viktige funn angående matintoleranse. Dette gjelder kasein i melkeprodukter og gluten (gliadin og glutenin) i kornprodukter. Han har funnet ut at disse typene proteinintoleranse er en utløsende årsak i mange tilfeller av autisme, schizofreni, depresjon, hyperaktivitet og ADHD.
I tillegg mistenkes ufullstendig nedbrytning av proteiner å være en del av problemet ved en rekke andre lidelser, som ved tarmproblemer, kreft, kronisk utmattelsessyndrom, leddgikt og multippel sklerose. Ved mangel på ett eller flere av enzymene som kan bryte ned matproteiner vil det bli «trafikkork» foran blokkeringen, slik at proteiner kan hope seg opp i kroppen og hjernen. Derfor er det veldig viktig å avklare om det kan være matintoleranse dersom årsaken til sykdommen er ukjent.
Peptidanalyse
Matintoleranse som skyldes ufullstending nedbrytning av proteiner fra fra mel, korn og melk under fordøyelsen, fører til dannelse av peptider. Et peptid er en kjede av aminosyrer som er bundet sammen. Mye peptider i urinen tyder på et høyt innhold i blodet også. Dette er uheldig ettersom flere av peptidene kan ha innvirkning på hjernen.
Ifølge Dr. Reichelt er peptidanalyse en av de to sikreste måtene å teste matintoleranse på. Peptidanalyse av urinen anbefales særlig ved autisme og ADHD, men også ved andre psykiske lidelser som schizofreni og depresjoner, ved mistanke om proteinintoleranse og ved irritabel tykkdarm, Chrons sykdom og ME. En peptidtest forteller deg om du kan ha nytte av en kasein- og glutenfri diett.
For å ta en peptidanalyse må du ha rekvisisjon fra lege, psykolog, godkjent naturopat, biopat, ernæringsfysiolog eller ernæringsterapeut. Liste over rekvirenter finner du på Neurozym Pharma’s nettsider (neurozym.com). Testen kostet 730 kroner i 2010 og ble da ikke dekket av Folketrygden.
Skriv kostdagbok
Den billigste, men sikreste testmetoden for matintoleranse, er å føre «kostdagbok» hvor du skriver ned alt du spiser og drikker, tidspunktet for inntak, reaksjoner du får, og når du får dem. Skriv ned alle typer symptomer, når og hvor ofte du får dem.
– Det aller sikreste for å teste matintoleranse er å føre dagbok over hva du spiser og se om du blir bedre eller dårligere. Det andre sikre er å teste peptidmønster i urinen. Grunnen til at urinen bør testes, er at det er så mye proteiner i blodet, og da vil det være vanskelig å løsrive dem fra sine bærende substanser, forklarer dr. Reichelt.
Tester med blodprøver
Per i dag finnes det så vidt vi kjenner til tre firmaer i Norge som tester matintoleranse via blodserum – Lab1, EU Biotek og HerbaPlus. Disse er basert på måling av IgG-antistoffer i blodet og testresultatene gir svar på hva man bør unngå helt, hva man kan spise mindre av og hva man kan spise fritt. Samtlige tester måler proteinintoleranse i matvarer. EU Biotek tilbyr også IgA-test på flere matvarer, mens Lab1 tilbyr IgA-test på kasein, gluten og protein.
Det norske firmaet Herbaplus har tre typer tester – for 80, 120 eller 200 matvarer – som sendes inn til Cambridge Nutritional Sciences Lab i England. For de fleste er det nok med en 80-test til 2206 kroner. Hvis testen viser negativt resultat, altså ingen matintoleranse, er prisen 600 kroner. Du kan gjøre testen selv eller hos en KI-terapeut.
Diett er beste bevis
Selv om man kan sende inn matintoleransetester til gode laboratorier, finnes det ingen laboratorietester som er 100 prosent nøyaktige. Det finnes eksempel på at en blodprøve fra samme pasient ble sendt til fire laboratorier som kom tilbake med fire svært forskjellige resultater. Alle eksisterende tester, enten det er blodprøver, hudtester eller urinanalyse, kan derfor bare brukes som en veiledning for å sette opp en prøvediett.
Det beste beviset for at man er intolerant mot en viss matvare, skjer gjennom prøving og feiling med mat og matkombinasjoner. Blir du bedre etter å ha kuttet ut en bestemt matvare og verre etter provokasjon, er diagnosen temmelig sikker.
Enkelte terapeuter hevder at alle med kroniske sykdommer fra hud, ledd, tarmsystem og luftveier skal prøve diettbehandling der man for eksempel unngår melk, korn og gjær i en periode. Mange rapporterer at plagene blir mindre. Det kan være verdt å prøve dette i to til tre uker, men det er ikke bra å gå på strenge dietter i lang tid uten å få ønsket effekt. Dette kan gjøre vondt verre fordi du kan få mangel på viktige næringsstoffer. Forhør deg i så fall med en god lege, ernæringsfysiolog eller naturterapeut du har tillit til.
Vanlige reaksjoner ved matintoleranse
Fordøyelse: magekramper og -smerter, kvalme, dårlig ånde, gulping, oppstøt etter måltid, oppblåsthet, luftavgang, ganekløe, oppkast, kvalme, brekninger, diaré, forstoppelse, magesår, sår på tolvfingertarm, vekttap, overvekt.
Uro-genitalsystem: sengevæting, hyppig vannlating, vaginal kløe og utflod, PMS.
Hud, hår og negler: akne, skjøre negler, skjørt hår, flass, eksem, tørr hud, blek hud, mørke ringer under øynene, utslett, kløe elveblest, nupper.
Muskler og ledd: generell svakhet, smerter, verking, stivhet, gikt, leddbetennelser.
Luftveier: astma, brystsmerter, kronisk hoste, sår hals, halskløe, rennende/tett nese, kronisk bihulebetennelse, kortpustethet, bronkitt, øreverk, heshet, munnsår, halsbrann, brennende følelse i munn, gummer og lepper.
Hjerte og kar: uregelmessige hjerteslag, høyt blodtrykk, økt puls.
Emosjonelt og mentalt: humørsvingninger, frykt, angst, nervøsitet, irritabilitet, depresjon, hyperaktivitet, dårlig konsentrasjon og hukommelse, taleproblemer, lærevansker, energimangel, engstelse, forvirring, aggressivitet, rastløshet.
Diverse: unormalt matsug, kronisk tretthet, svimmelhet, søvnproblemer, kvalme, væskeopphopning, mareritt, tannskjæring, røde/kløende øyne, hodepine, migrene, ødem.
Symptomsjekk
Er du i tvil om du vil ha en matintoleransetest, kan du fylle ut en symptomsjekkliste. Den finner du her: www.naturterapier.no – gå inn på «matintoleransetest» og les avsnittet «Hvilke symptomer?»
Ulike tester for matintoleranse:
Lab1: Tester både peptider i urin, IgG antistoff på 44 vanlige matproteiner, samt IgA antistoff mot kasein, gluten og gliadin.
EU BioTek: Tester igA og igG) på 96 til 160 vanlige matvarer. Oversikt over behandlere som tilbyr denne testen finnes på siden.
Peptidanalyse i urin: Neurozym Biotek
HerbaPlus: Måler IgG-antistoffer i blodet mot. Prøven tas hos en KI-terapeut. Skriv en e-post hit for å finne en der du bor: firmapost@herbaplus.no
