Tekst: Marit Daaland Lesjø, www.amed.no
Migrene er en kronisk, progressiv og funksjonshemmende lidelse som kan påvirke menneskers liv i stor grad, og er årsaken bak 1,3% av år med funksjonsnedsettelse på verdensbasis. Tar man med andre typer hodepine øker dette tallet til det dobbelte. Migrene er en av de mest vanlige nevrologiske lidelsene, og i løpet av ett år vil omtrent 18% av kvinner og 6% av menn oppleve et anfall, de fleste mellom 25 og 55 år. Migreneanfall kan utløses av en mengde forskjellige årsaker, som hormonforandringer, stress, utmattelse og variasjoner i søvnrytme. Hormonforandringer som utløsende faktor kan være grunnen til at lidelsen rammer flere kvinner enn menn. Til tross for mye forskning på området vet man ikke sikkert hvilke mekanismer som forårsaker migrene.
Lidelsen gir symptomer som ensidig, pulserende hodepine som varer i 4-72 timer, ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk, og mange må ligge stille på et mørkt rom for å unngå at anfallet forverres ved for mye stimuli. 10-20% av de som plages med migrene har også det man kaller aura, synsforstyrrelser som kan være et forvarsel om et nytt anfall.
Omtrent 50 prosent av migrenepasienter rapporterer om dårlig søvnmønster, at de har vanskelig for å sovne eller at de våkner flere ganger om natten og opplever at kvaliteten på søvnen er dårlig, med det utfall at de ikke føler seg uthvilte når de må stå opp. Selv om man lenge har vært klar over denne forbindelsen vet man ennå ikke hvilke konkrete patologiske årsaker som ligger bak.
Får anfall når hun stresser ned
23-åringen Tonje Nordby er usikker på når hun hadde sitt første migreneanfall, men tror det var på starten av ungdomsskolen. Generelt er noe av problemet hennes at hun husker lite av anfallene.
− Ofte når man drar til legen med sånne ting ber de deg skrive en hodepinedagbok og prøve ulike medisiner, men helst har jeg ikke lyst til å gå på medisiner. Det var vanskelig å skrive dagboka, for ofte husker jeg ikke hva
jeg gjorde, når det begynte, og hvor vondt det var. Når jeg har vondt tenker jeg jo ikke på at jeg skal skrive dagbok. Derfor følte jeg at det ikke var noen vits i å dra tilbake til legen, siden jeg ikke hadde noe dokumentasjon å vise til.
− Jeg våkner som regel opp med det, og da får jeg ikke stoppet anfallet. Jeg må ligge på et stille, mørkt rom, slå av telefonen, så lite stimuli som mulig. Det har vært tilfeller hvor det har kommet gradvis i løpet av dagen også, at jeg bare måtte dra hjem og legge meg. Men jeg kan ikke sette fingeren på hva som trigger det, hvorfor det skjer, annet enn at det særlig kommer når jeg har fri.
23-åringen er en aktiv jente, og liker å holde seg i gang. Anfallene kommer gjerne når hun senker tempoet litt.
− Når jeg endelig har tid til å sove ut, eller gjøre det jeg har lyst til, så kommer det. Jeg har vært heldig på den måten at jeg ikke har vært i situasjoner hvor jeg for eksempel er på jobb eller skole og ikke kommet meg hjem. Så bank i bordet for det. Jeg har studert i tillegg til deltidsjobb, stort sett hatt det gående hele tiden, og det er først når jeg har mulighet til å senke skuldrene det ofte kommer. Det holder seg i sjakk når jeg holder meg aktiv, men det er jo ikke sunt å ha det gående hele tiden, så det er litt irriterende at når jeg kunne gjort noe annet enn det som må gjøres, så går det ikke.
− Når du endelig kan ha det gøy?
− Ja, men så brukes hele dagen til å være dårlig. Jeg sliter også med spenningshodepine, i tillegg til migrene. Den er ikke borte, og jeg tror ikke jeg får den bort hvis jeg ikke klarer å være helt stressfri.
Tonje synes det kan være vanskelig å skille spenningshodepinen fra migrene.
− Jeg har tenkt mye på det i det siste, om det er en mild form for migrene eller spenningshodepinen som kicker inn, det er jeg ikke helt sikker på. Jeg blir veldig rar når jeg først får hodepine. Jeg blir sløv, og jeg klarer ikke tenke på hvordan det var dagen etterpå, men jeg blir kvalm og uvel av spenningshodepinen også. Samtidig har jeg vært helt sikker når jeg har hatt et migreneanfall, det er ingen tvil, for jeg klarer ikke snakke engang, bare kaster opp. En gang jeg var på klassetur fikk jeg et anfall, og rektoren var på vei til å ringe sykehelikopter. Det illustrerer hvor ille det blir.
Naprapati og psykomotorisk fysioterapi hjelper
Liron Hellel ved Din Naprapat og Helseklinikk avdeling Trondheim, forteller at de har stor pågang fra pasienter som sliter med hodepine.
− Vi er veldig klare på at vi ikke behandler selve migrenen, forklarer han. – Men ved å jobbe med de faktorene som trigger migrenen, kan anfallene bli færre og svakere. Det ser man spesielt på de som sliter mye med spenningshodepine.
Han har fått mange tilbakemeldinger fra pasienter som forteller at migreneplagene har blitt lettere etter behandlingene.
− Vi snakker mye om løst og fast under behandlingen, og det er også et behov mange har, å snakke med en tredjeperson om stress hverdagen sin. Da kommer det frem mye nyttig informasjon. I tillegg er kroppen kompleks, og hvis man går lenge med smerter vil man ofte få kompensatoriske bevegelser andre steder i kroppen, og videre muskelspenninger. For eksempel vil behandling av en skulderskade bidra til at man ikke overbelaster like mye i nakkemuskulaturen, ettersom man begynner å løfte armen normalt. Og som mange vet kan belastning av nakkemusklene bidra til hodepine.
Etter at Tonje Nordy begynte hos naprapat har antall anfall sunket betraktelig.
− Nå er det en god stund siden jeg begynte med behandling hos naprapat, og så har jeg gått til psykomotorisk fysioterapi. Det er ganske lenge siden jeg har hatt anfall nå, sist gang var vel i sommer, da jeg kom hjem fra ferie i Spania. Da gikk det galt, men for noen år siden opplevde jeg det omtrent én gang i måneden, så det har vært store forbedringer.
– Jeg gikk til naprapat i nesten tre år, og ble så å si kvitt de sterkeste migreneanfallene. Så ble jeg henvist til psykomotorisk fysioterapi. Jeg brukte begge deler en stund, men det kan være greit å konsentrere seg om én ting om gangen. Jeg avsluttet psykomotorisk fysioterapi i februar, for da klarte jeg å håndtere det på egen hånd, og vi ble enige om å avvente, at jeg kunne ringe hvis det ble for ille igjen. Jeg har ikke vært hos naprapat på en stund, men jeg synes begge behandlingene hadde ganske lik effekt. Jeg synes det har gitt bedre resultater enn det jeg har prøvd før, så jeg er glad jeg oppsøkte denne typen hjelp.
Da hun oppsøkte naprapat var det ikke først og fremst for å bli kvitt migrenen, så effekten har vært en svært velkommen bieffekt.
− Jeg gikk dit fordi jeg hadde mye vondt i nakken, ikke for migrenen først og fremst. Jeg tenkte jo at det var en sammenheng, men målet var ikke å bli kvitt migrenen. Den løsnet også fordi nakkemusklaturen ble løsere.
Naprapati kommer av det tsjekkiske ordet «napravit», som betyr «korrigere årsaken til» og patos som betyr smerte/sykdom. En sier ofte at forskjellen mellom naprapati og kiropraktikk er at kiropraktoren konsentrerer seg om ledd, mens naprapaten behandler både ledd og muskler. Tonje forteller at det kan være en smertefull prosess.
− De knekker ledd, men i tillegg klemmer de på punkter, de bruker de musklene du har vondt i. Det kjennes som de bruker mye kraft når de klemmer, men jeg tror ikke de gjør det, selv om det gjør vondt. Det gjør at man blir bedre etter hvert, så det skal nok være smertefullt for at det skal bli bedre.
Liron Hellel presiserer at det Tonje kaller å «knekke ledd» handler mer om justering og korrigering.
− Vi korrigerer årsaken til en lidelse. Ettersom vi har den spesialistutdanningen vi har, bruker vi ortopediske og nevrologiske tester for å finne frem til riktig diagnose, og derfra riktig behandlingsmetode. Ser vi at dette er noe vi kan behandle, så har vi metoder som manipulasjon, mobilisering, muskulær behandling, rehabilitering, trening, og så videre. I lokalene våre på Sirkus Shopping har vi også felleskonsultasjoner sammen med lege. Dette bruker vi når vi ser at problemet er mer komplekst.
Som naprapati, handler psykomotorisk fysioterapi om å finne bakenforliggende årsaker til smerter.
− Man skal ha fokus på hvorfor man spenner, hvordan det føles hvis man ligger sånn eller sånn, om man legger seg riktig, og om holdningen er riktig. Psykomotorisk fysioterapi kan kanskje beskrives som en blanding mellom naprapati og massasje. Det er litt vanskelig å forklare, men de gnir og legger på plass i kroppen, slik at man ikke spenner og ligger riktig.
Koffein, nikotin og abstinenser
Det er vanskelig å vite hvorfor ting fungerer når man ikke vet hva som forårsaker lidelsen. Flere studier indikerer at migrene er mer vanlig blant røykere, og man tror dette kan ha med oksygenopptak i gjøre, og hvordan blodårene trekker seg sammen og utvider seg. Karbonmonoksidforgifting fører til hodepine, og tobakksrøyk inneholder opp til 5% karbonmonoksid. Dette fører til vasodilatasjon, altså utvidelser av blodårene, og økt blodtilstrømming til vevet. Denne mekanismen korrelerte positivt med migrenelignende hodepine.
Konsumering av kaffe kan i følge studier beskytte en person mot hodepine, mens plutselig stopp i inntak av kaffe kan provosere frem anfall. Mange studier har vist at migrene kan starte eller bli verre ved inntak av kaffe, sjokolade eller ost. Grunnen til at noen synes det hjelper å drikke kaffe, og noen merker en motsatt effekt, hander trolig om abstinenser, og dette gjelder også nikotin. Migrene er også mer vanlig hos røykere enn den generelle befolkningen.
− Folk er forskjellige på det med migrene, koffein og nikotin. Selv drikker jeg mye kaffe og energidrikk, mest på jobb for å holde meg gående. Jeg måikke ha en kaffekopp om morgenen, og når jeg har ferie pleier jeg ikke drikke så mye kaffe. Men det er mange som sverger til å drikke mye kaffe når de merker at migrenen kommer, eller så holder man seg helt unna fordi det kan trigge anfall. Personlig synes jeg det funker å drikke masse av det, det har hjulpet for min del. Det er uenighet om hvorfor man får migrene, men det kan handle om at blodårene trekker seg sammen og utvider seg, jeg har hørt mange spekulasjoner om det. Jeg vet om ei som begynte å få migrene etter at hun fikk barn, og hun fortalte at når hun begynner å merke det brukte hun tre-fire snus og drakk masse kaffe. Man skulle tro nikotin ikke var bra i en sånn situasjon, men det hadde visst en stabiliserende effekt.
Det er også individuelle forskjeller i hvordan migreneanfallene oppleves.
− Det oppleves forskjellig av alle. Det finnes de som sitter på Facebook og skriver at de har migrene. Jeg hadde aldri fått til det under et anfall, jeg kunne ikke ha sett på telefonen engang. Så folk opplever det forskjellig, tolker det forskjellig, og klarer å komme seg ut av det på ulike måter. For min del tror jeg det ligger mye i nakkemuskulaturen, og da hjelper naprapat-behandling og muskelkrem, den pakka er veldig bra.
