– Veganisme er absolutt en helsebringende trend

Det sier Lars Fadnes, som er lege, forsker og førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet forsket på hvor mye frukt, grønnsaker, nøtter og kornprodukter vi bør spise for å unngå sykdom.

– Resultatene viser at jo mer vi spiser av dette, desto bedre blir helsa, sier Fadnes. – Plantebasert kosthold er sunt, ernæringsmessig fullverdig og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, kreft og tidlig død.

Dette støttes av verdens største forening for ernæringsfysiologi, Academy of Nutrition and Dietetics, som i 2016 skrev en offisiell uttalelse om plantebasert (vegetarisk og vegansk) kosthold.

Fullverdig kosthold for ungdom

Fadnes forteller at antallet veganere stadig øker globalt. I Storbritannia finnes det nå tre ganger så mange veganere som det gjorde for ti år siden. Samme trend skjer i USA og store deler av Europa, og mye tyder på at det samme gjelder i Norge. Flott for påpasselige voksne og supert for miljøet: Helsedirektoratet melder at en slik kostholdsendring er blant de mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Men er det trygt for ungdom å leve på et så restriktivt kosthold? Får aktive, virrende og voksende kropper og hoder i seg alt som trengs? Kan noe gå galt, og hva er i tilfelle symptomene?

– Et plantedominert kosthold kan være svært helsebringende for både barn, ungdom og voksne så lenge det er variert og riktig sammensatt, svarer Fadnes. – Men det er jo spesielt viktig å passe på inntaket av næringsstoffene vitamin B12, jod, D-vitamin og gunstige fettsyrer.

– Et vegansk kosthold er forbundet med gunstige helseeffekter og lavere risiko for livsstilssykdommer, sier lege Lars Fadnes.

– Kan ungdom få bedre helse av å være veganere?

– Et vegansk kosthold er forbundet med gunstige helseeffekter og lavere risiko for livsstilssykdommer. Selv om disse tilstandene er relativt sjeldne hos barn og ungdom, vil jo et sunt kosthold gjennom oppveksten legge et godt grunnlag for gode matvaner videre i livet, og risikoen for å bli syk som eldre minker.

Foreldrene kan følge opp

– Hvordan kan foreldre, som kanskje selv vet lite om veganisme, sjekke om barna får i seg det de skal? Bør de ta blodprøver, mase eller sjekke hvilke kilder ungdommen forholder seg til?

– De bør oppmuntre ungdommen til å bruke et bredt spekter av belgfrukter, fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt, nøtter og frø, råder Fadnes. – De kan gjerne ta et vitamintilskudd som inneholder B12, og D-vitamin om vinteren, for eksempel Veg1. Gjør de dette, er sannsynligheten stor for at kostholdet blir helsefremmende. Foreldrene kan også gå til legen og få målt vitamin B12, vitamin D og folat, så er de sikre på at ungdommen får i seg nok.

Vitamintilskudd ikke nok

Det er imidlertid ikke bare vitaminer og mineraler ungdommen må få i seg. Fadnes understreker at det finnes svært mange andre næringsstoffer som også er viktige, og at disse må komme direkte fra maten.

– Det hjelper lite å ta vitamintilskudd hvis du ikke samtidig har et sunt kosthold. Tilskudd gir sjelden like god helseeffekt som når du får i deg vitaminene direkte gjennom sunn mat. Spiser man for eksempel mye grønnsaker og frukt, får man også i seg tusenvis av gunstige plantestoffer (såkalte fytokjemikalier).

Sjekklista

Fadnes anbefaler at foreldre som vil lære mer om veganisme, besøker nettsiden til Helsepersonell for plantebasert kosthold på hepla.no. I tillegg anbefaler han å se gjennom listen under, som viser hvilke næringsstoffer en veganer må være ekstra nøye med å få i seg.

D-vitamin: D-vitamin dannes i huden når sola skinner på den, og siden det er lite sollys i Norge vinterstid, vil de fleste ha behov for tilskudd av D-vitaminet da. De med mørkere hud er ekstra utsatt for D-vitaminmangel og trenger ofte tilskudd store deler av året.

B12: Et godt inntak av B12 er viktig for danning av nye celler og utvikling av nervesystemet. Alle vegetarianere og veganere, inkludert gravide og ammende, bør få i seg nok B12, gjennom supplerende næring i form av mat eller kosttilskudd. B12 dannes hovedsakelig av bakterier og finnes i liten grad i planter.

Jod: Jod finnes i melk, egg og i matvarer fra havet, samt til en viss grad i salt tilsatt jod. Taremel, tang og alger fra havet inneholder mye jod. Innholdet i havplanter og taremel varierer mye, og noen har så mye jod at en ikke bør spise for mye av dem. En knivsodd med taremel er ofte tilstrekkelig for å dekke dagsbehovet.

Omega-3-fettsyrer: De lange, flerumettede omega-3-fettsyrene er viktige for utvikling av nervesystemet, og de har positiv effekt på hjerte og kar. Noen av de gunstigste omega-3-fettsyrene (DHA og EPA) dannes av alger og finnes også i fisk. Både algeolje og tran har mye av dette. For øvrig er olivenolje og fettsyrene i nøtter og kjerner også svært helsebringende.

Artikkelen ble publisert for første gang i Medium nr. 2-2018.