Selv om bruk av solkrem med faktor over åtte hemmer hudens dannelse av vitamin D fra sola, betyr ikke det at vi ikke skal bruke solkrem. Fortsatt er det slik at overdreven soling og bråsoling uten beskyttelse øker risikoen for hudkreft og fremmer hudaldring.
Soleksponering kan motvirke depresjon, og UVB-stråling fra sola kan være effektivt ved en del hudsykdommer, som psoriasis. Men UVB-stråler gjør oss også solbrente og svekker hudens immunforsvar, som igjen øker risikoen for hudkreft. UVA-stråler er de som trenger dypest inn i huden og gjør at huden aldres raskere. De kan gi soleksem og kan ved overeksponering over tid føre til føflekkreft.
Noen tåler sol bedre enn andre, men de aller fleste i Norge får lite sol og mange har veldig lys hud som blir lett solbrent. Jo oftere vi blir brent, jo mer svekket blir hudens immunforsvar. Forekomsten av føflekkreft i Norge er blant de høyeste på verdensbasis. Det er ingen tvil om at vi bør være måteholdne med ubeskyttet soling og at riktig bruk av solkrem er svært viktig.
Få nok vitamin D
Soling stimulerer hudens dannelse av vitamin D3 (kolekalsiferol) som hjelper kroppen å ta opp kalsium til knokler og muskler. Mangel på vitamin D øker risikoen for benskjørhet, muskelsmerter og svake muskler. Det er også bevist at vitamin D kan forebygge kreft, spesielt tykktarmskreft.
Hvor mye vitamin D sola gir oss, er avhengig av hvor sterk UVB-strålingen er og hvor mye solbeskyttelse vi bruker.
Den gode nyheten er at det skal veldig lite soling til før huden danner nok vitamin D. Om sommeren dekkes behovet av 5-15 minutters soling av ansikt og armer uten solkrem 2-3 ganger i uken, ifølge Nasjonalt råd for ernæring.
Hvis du utsettes for mindre sol enn dette eller alltid bruker solkrem med solfaktor over åtte, bør du sørge for å få i deg nok vitamin D på andre måter – gjerne fra fet fisk, tran eller egg. Dette er spesielt viktig for eldre, barn og personer med mørk hud som får lite direkte sol.
Kjemisk eller fysisk filter?
For barn og de som har hudallergi, eksem og sensitiv hud, er det tryggest å bruke solkrem med fysisk partikkelfilter. Fysiske solfiltre har små partikler som legger seg som et lag oppå huden og reflekterer vekk solstålene. Disse partiklene trekker ikke inn i huden.
Solkremer med kjemiske filtre inneholder stoffer som trekker inn i huden og stopper UV-strålene ved hjelp av en kjemisk prosess. Kjemiske filtre kan gi lokale hudreaksjoner hos personer med følsom hud.
En svensk studie har vist at kjemikalier i vanlig solkrem med kjemisk filter tas opp og lagres i kroppen i flere dager. Dette et faresignal, ifølge forskeren Helena Gonzales ved Sahlgrenska sjukhuset i Sverige. Hennes studie viste at benzophenone-3, et stoff som brukes som filter i solkremer, fortsatt var i forsøkspersonene 10 dager etter at de hadde smurt seg inn med solkrem.
Advarer mot kjemisk solfilter
Helena Gonzales advarer derfor mot bruk av solkrem med kjemiske solfiltre, fordi de går inn i huden og absorberer UV-stråler. Dessuten varierer det veldig fra krem til krem hvor stabile de kjemiske filtrene er, og hvor langvarig beskyttelse de gir. Noen solkremer med kjemisk UVA-filter brytes ned etter bare 30 minutter med sollys. UVA er strålene som øker risikoen for kreft og soleksem, og bidrar til at huden aldres raskere.
Forskeren anbefaler å bruke solkremer med fysiske filtre laget av titanoksid eller sinkoksid. Disse legger seg utenpå huden og refklekterer bort solstrålene slik at sjansen for å bli solbrent er minimal hvis du smører deg skikkelig. Hvis solkremen ikke inneholder zinkoksid, jernoksyd eller titandioksid, har den sannsynligvis kjemisk filter. En del solkremer er også en blanding av både kjemisk filter og fysisk filter.
Hvorfor økologisk solkrem?
En viktig grunn til å velge økologisk solkrem er at de alltid har fysiske solfiltre. Dessuten er de fremstilt av økologisk dyrkede og naturlige ingredienser, og inneholder lite eller ingen kjemisk skadelige stoffer. Derfor er de trygge for barn, allergikere og andre med følsom hud.
– Hovedmotivasjonen som får folk flest til å velge økologisk solkrem er å bruke produkter uten parabener, kjemisk solfilter, syntetisk parfyme, mineralolje og andre kjemiske tilsetningsstoffer. Slike tilsetninger tillates ikke i økologisk sertifisert solkrem. I tillegg er det krav til at råvarene som benyttes ikke er sprøytet, bestrålt eller genmanipulert, sier Ingunn Mathisen i Green Spirit.
Fysiske solfiltre i økologisk solkrem består av rene, naturlige mineraler. De trekker ikke inn i huden som kjemiske solfiltre, og da unngår man at hormonforstyrrende stoffer og andre skadelige stoffer forstyrrer kroppens biokjemi. Økologisk solkrem kan spesielt anbefales for de med sensitiv hud, soleksem, hudallergi, gravide, ammende og barn.
Riktig faktor
Både Kreftforeningen og Mattilsynet anbefaler å bruke solkrem med solfaktor over 15 i Norge og solkremer som gir både UVA- og UVB-beskyttelse. Solkremer som angir at de gir UVC-beskyttelse er bare salgsgimmick, for UVC-stråler kan ikke penetrere ozonlaget og utgjør dermed ingen risiko.
Det er spesielt viktig at barn bruker solkrem med høy faktor, fordi de har tynnere og mer følsom hud enn voksne. Solbrenthet i barneårene øker risikoen for utvikling av ondartet føflekkreft. Spedbarn skal ikke utsettes for direkte sollys. Barn skal ikke sole seg for å bli brune, fordi pigmentdannelsen ikke er tilstrekkelig utviklet for å beskytte mot UV-stråler.
Anbefalt solfaktor for en nordisk sommer, er middels solfaktor 15, 20 og 25. I Syden anbefales minst faktor 20. Når solen er på sitt svakeste i Norden anbefales lav solfaktor, som faktor 6 og 10. Barn og de med ekstra lys eller solsensitiv hud anbefales faktor 30 og 50+ når solen er på sitt sterkeste midt på sommeren og midt på dagen.
Ingen garanti mot solbrenthet
Selv om du beskytter deg med solkrem gir det ingen garanti mot å bli brent. Det er ikke alltid nok å smøre seg med et tykt lag. Hvis du soler deg midt på dagen er det likevel 50 prosent sjanse for å bli brent, spesielt om du ligger litt for lenge.
La deg heller ikke lure av det står på pakken at solkremen er vannfast eller vannresistent. Det betyr ikke at solkremen tåler bading, men at den har en viss vannavstøtende effekt. Husk derfor å smøre deg og barna inn på nytt etter et bad eller hvis du svetter mye.
Ta et opphold i skyggen og beskytt deg med tynne, fargede klær, solhatt og parasoll. Sol deg gjerne på morgenen og om ettermiddagen, men unngå mye soling midt på dagen.
Regler for trygg soling
- Solkrem med fysisk partikkelfilter laget av titanoksid eller sinkoksid er tryggest.
- Økologisk solkrem har alltid har fysiske solfilter, og inneholder lite eller ingen kjemisk skadelige stoffer.
- Behovet for vitamin D dekkes av 5-15 minutters soling av ansikt og armer uten solkrem 2-3 ganger i uken om sommeren.
- Det er spesielt viktig at barn bruker solkrem med høy faktor. Kreftforeningen anbefaler minst solfaktor 15 eller høyere.
- Anbefalt solfaktor for en nordisk sommer er middels solfaktor 15, 20 og 25. I Syden anbefales minst faktor 20.
- Hvis solkremen er vannfast eller vannresistent, betyr det at solkremen har en viss vannavstøtende effekt. Husk derfor å smøre deg etter et bad eller hvis du svetter mye.
- Unngå mye soling midt på dagen, spesielt i Syden. Formiddagen og ettermiddagen er sikrest.
