Slik begynner Christians Paaskes artikkel om livet og døden, som er del 5 av 12 i artikkelserie «Livsreisen» i Medium utgave 2-2020. Denne gangen skriver han om livet og døden – i form av selvmord. Les artikkelen her.
Ari Behns tragiske bortgang i julen ble møtt med åpenhet og kjærlighet. Familien var fra første øyeblikk åpen om dødsårsaken. Ari tok sitt eget liv. Har klarte ikke mer. «Det var ikke mørket som tok deg. Det var lyset som kom deg i møte.» I anledning sønnens dødsfall delte Ari Behns mor, Marianne Behn (66), dette innlegget på Facebook.
Det var mange som ville være venner med Ari da han var død. På slottsplassen ble hundrevis av lys tent til minne om Ari. En rekke venner og kunstnerkollager har stått frem delt sin sorg og savn med oss alle. Venner som også var der før han døde, men det var ikke nok. Mørket ble for sterkt.
Dødsfallet og åpenheten har åpnet flere dører. Ari hadde karakter – en ekstremt sterk karakter. Han presterte i en årrekke å være en respektert del av kongefamilien mens han utad fremstod som en kunstnerisk rebell. Det er ikke lett å balansere på en tynn line, men Ari klarte dette. Også etter skilsmissen fra Märtha Louise beholdt han et godt forhold til kongehuset, og spesielt Dronningen som han delte sin kunstinteresse sammen med.
Ari var et ekte menneske – du fikk det du så – det var lite filter. Han sa det han mente på sin særegne måte. Lavmælt og ettertenksomt, men ærlig. Det skal en sterk rygg til for å bære denne åpenheten samtidig som du skal verne om barna dine fordi de er en del av kongefamilien.
Det har flommet over av medfølelse og forståelse etter dødsfallet. Men kanskje det er her vi skal stoppe opp litt og tenke etter. Hva var det vi ikke fikk gjort før Ari døde? Kanskje burde vi heller delt noen av alle de flotte innleggene på sosiale medier som har florert mens han ennå levde? Hva om man hadde gått i fakkeltog og hyllet Ari mens han ennå kunne se det og oppleve det? Hva om vi alle hyller hverandre mens vi lever og ikke først etter døden?
Det er så lett å kritisere andre, men vanskelig å hylle og bære andre frem og opp. Både i sosialt samvær og på sosiale medier er det kritikken som får mest plass. Det å kritisere ser ut til å ha blitt et mantra i dagens samfunn fremfor å løfte andre opp. Det er lett å knekke selvbildet til en person, men det kan ta mange år å løfte det opp igjen.
Ari Behn vil bli savnet – han er savnet. En rebell som gikk motstrøms med verdighet og stolthet. En som var sterk nok til å stå for sin stil og sin egenart, men som ikke var sterk nok til å leve. La oss ta vare på de som er igjen.
Denne artikkelen er lederen i Medium utgave nr. 2-2020.
