Hvorfor tar ikke politikerne sine egne eksperter på alvor? Dette er et spørsmål det er lov å stille når man vet det man vet i dag med koronapandemien. Vi har både nasjonalt og internasjonalt en rekke institusjoner hvis oppgave er å gi faglige råd til politikerne innen helse, forvar, økonomi, forvaltning med flere. Det har ikke manglet på advarsler om at en pandemi snart ville komme. Rådene har vært klare fra fagmyndigheter både nasjonalt og internasjonalt, men politikerne som bestemmer ser en annen vei og håper på det beste. Det er ikke lurt. En varslet katastrofe tok oss alle på senga.
26. februar 2020 ble det første tilfellet av koronasmitte registrert i Norge. I dagene som fulgte ble det registrert nye tilfeller over hele landet, mange av dem ble smittet på vinterferie i Nord-Italia og Østerrike. 11. mars erklærte WHO sykdommen Covid-19 som en pandemi. Allerede nå var mange begynt å bli nervøse, og foreldre holdt barna hjemme fra skolen i frykt for det ukjente.
Den 12. mars 2020 stod en alvorstynget statsminister Erna Solberg på talerstolen og fortalte det norske folk at regjeringen har innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid.
De siste dagene før pressekonferansen var det hektisk møteaktivitet med blant annet FHI, helsedirektoratet og regjeringsapparatet. Planer ble lagt og tiltak ble bestemt. Man skulle tro man hentet frem planer for hvordan håndtere en pandemi, men i dag vet vi bedre. Det var dessverre ikke slik. Vi var mye dårligere forberedt enn man skulle tro. Det som i dag er skremmende å tenke på, er hvor dårlig forberedt vi egentlig var på denne pandemien. Plutselig skulle hele verden ha smittevernsutstyr i et omfang vi aldri har opplevd. Helsevesenet ble prioritert, og hele verden sendte gigantiske bestillinger til Kina. Det ble et rotterace ut av en annen verden for å skaffe det nødvendige utstyret. Mange liv kunne vært spart om advarslene var tatt på alvor.
For kunne vi og verden vært bedre forberedt? Svaret er ja! Ser vi historisk på pandemier, er ikke dette noe nytt. De har vært her siden tidenes morgen. Som antonius-pesten (165-190 e.kr). Anslått døde 5-10 millioner. Den Justinianske pesten (541-542 e.kr.) med 30-50 millioner anslått døde. Svartedauden (1347-1351) med 200 millioner døde. Koppeepidemien (1520) medførte 56 millioner dødsfall. Spanskesyken (1918-1920) gav 50-100 millioner døde. Hongkongsyken (1968-1970): 1 million døde. Sars (2002-2003): 774 døde. Svineinfluensa (2009-2010): 200 000 døde. Mens koronavirus (2012-2013): 850 døde. Covid-19 (2019-varer ennå): 5,8 millioner døde pr. februar 2022.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjentatte ganger advart, og tilsvarende nasjonale organ har advart om det samme. Covid-19 var og er en varslet katastrofe. Sars (2002-2003) kunne blitt dagens Covid-19, men WHO, som da ble ledet av Gro Harlem Brundtland, skal få mye av æren for at denne ble stoppet med raske og inngripende tiltak lokalt. De landene som ble hardest rammet av sars, var også de landene som var raskest ute med tiltak da korona rammet. Som Kina og Vietnam.
Konklusjonen etter sars var at de meste effektive tiltakene er de samme som alltid. Åpenhet, karantene, isolasjon og begrense antall nærkontakter. I tillegg kommer det nye, nemlig internett og genteknologiske tester. Årsaken er dessverre fortsatt den samme. Dårlig dyrehold.
Har vi lært? Neppe. Det tar nok ikke mange år før korona er glemt og alt er som før. Dessverre. Historien viser det. Det er mer populært å dele ut penger som gir stemmer ved neste valg enn å bruke penger på noe som kan skje en gang i fremtiden. Selv om det er varslet.
