Siv Reitan (45) som kaller seg Siw Løvåsen på teletorget, er født og oppvokst i Trondheim, men nå bosatt noen mil lenger sør. Løvås-navnet er et av Sivs mange slektsnavn.
Som mange andre enebarn ble hun tidlig selvstendig, kreativ og hadde god fantasi etter å ha lekt mye med seg selv. Hun elsket og elsker fortsatt å være ute i naturen. «Om ingen andre unger er ute, er Siv ute,» sa alltid naboen. Hun kan derfor godt kose seg i sitt eget selskap, og selv den dag i dag kan hun dikte opp historier som hun gjorde som barn.
Siv var ikke så veldig populær på barne- og ungdomsskolen og ble til tider mobbet. Med sitt røde flagrende hår og fregner og i tillegg både høy og tynn skilte hun seg ut. Men dette endret seg da hun hun begynte på videregående. Hun var guttejenta som opponerte mot mobberne, men siden hun hadde hatt en god oppvekst var hun trygg på seg selv, og ble derfor etter hvert akseptert. Hun bestemte seg tidlig for at hun ville flytte ut av byen og bo på landet. Hun var ofte hos besteforeldrene som drev gård. Her følte hun seg hjemme.
Beina godt plantet på jorda
Siv er ikke oppvokst i en «alternativfamilie» som mange andre klarsynte – snarere tvert imot er hun en helt vanlig dame med en trygg oppvekst og beina fortsatt godt plantet på jorda. Hun har aldri hatt kontakt med andre dimensjoner, og derfor tar det litt tid før hun husker første gang hun opplevde noe som kan kobles til hennes egenskaper som klarsynt.
Det er et fryktelig ekkelt minne. Faren hadde besøk av en kamerat da Siv var liten. Geir, som kameraten het, var en trygg og hyggelig mann, men likevel ble Siv redd fordi det føltes som om han var et menneske, men likevel var han ikke et menneske, noe hun sa flere ganger til faren. Han kom på besøk mange ganger, men en dag sluttet besøkene.
– Jeg klarte ikke da å forklare til min far hvorfor jeg oppførte meg så distansert mot kameraten hans, men plutselig en dag fikk jeg høre at han hadde død i et epilepsianfall. Da husker jeg at pappa ble litt skremt fordi jeg på min måte hadde forklaret det. Han var jo så snill, men jeg visste at han kom til å dø og derfor klarte jeg ikke å være snill tilbake mot ham, forteller Siv, som mener barn kan merke veldig godt energier fra mennesker.
– På den tiden visste jeg jo ikke hva en klarsynt var, og det var jo heller ingen i familien som var klarsynte. Jeg tenkte vel bare jeg var flink til å gjette, for det var først da jeg ble 21 år jeg begynte å tenke på at jeg kunne være klarsynt.
Jobbet på fiskebruk
Etter videregående skole tok hun reiselivslinja før hun begynte på forberedende. På dette tidspunktet ble foreldrene skilt, noe som fikk store konsekvenser for henne. Plutselig måtte hun klare seg selv. Etter noen måneder dro hun på besøk til moren som hadde flyttet til Nord-Norge hvor hun jobbet på et fiskebruk. Her fikk også Siv jobb, men etter tre år fant hun ut at hun vill komme seg videre i livet selv om hun elsket livet ytterst i Vesterålen.
Siv flyttet til Porsgrunn i 1999 for å gå på sykepleieskole, men holdt fortsatt kontakten med venner i Trøndelag. Det siste året ble hun gravid, og flyttet derfor hjem til Trøndelag like før hun ble ferdig utdannet. Da hun var ferdig med barselpermisjonen i 2003 begynte hun å jobbe på sykehjem før hun vendte tilbake til det hun elsket mest.
Begynte på teletorget
Senere dette året begynte hun på teletorget. Den gangen var det mye fordommer mot det ukjente og det man ikke kan forklare vitenskapelig, og hvis man jobbet med det i tillegg måtte man være rakrygget.
– Jeg hadde jo små barn den gangen og ville beskytte dem så mye jeg kunne. Jeg kjente at nå var jeg klar til å styre hverdagen min selv. Med små barn i hus var det jo praktisk å kunne styre arbeidsdagen selv, sier Siv, som helt tilfeldig ble kjent med det alternative da hun ble med på et kurs på Steinerskolen i Trondheim.
– Jeg var veldig motivert og ga meg helt hen og slappet av og lot all informasjon få flyte fritt i kroppen, noe som føltes helt fantastisk. Jeg levde meg inn alt vi lærte, og siden har jeg egentlig aldri tatt meg selv særlig høytidelig. Jeg tok sjansen på å fortelle alt jeg «fikk inn». Jeg fikk treff på alt fra åndekontakt til å lese og heale medelever. Ingen lo, kritiserte eller belærte noen. Jeg forstår fortsatt ikke hva som skjedde den dagen, men jeg tror jeg på en måte fikk selvtillit til å si høyt alt jeg tenkte og ikke minst fikk jeg en sterk tro på at dette var noe jeg kunne bli skikkelig god til dersom jeg bare øvde og holdt på. Jeg tror det var en mening med at jeg var med på denne fantastiske helga da jeg var 29 år. Året etter sto jeg på samme Steinerskole og var selv arrangør, forteller hun stolt.
Dette ble starten på en reise hun hadde drømt lenge om. Hun holdt kurs fra Trondheim til Oslo, på Høyanger, Senja, Tromsø og i Spania, og ble til og med forespurt om å holde kurs på et universitet i Sveits! Hun reiste rundt og renset hus, healet og holdt kurs parallelt med jobben på teletorget.
Siv var i full sving frem til 2013, men etter 10 år «på veien» var det tid for å prioritere barn og familie igjen. For Siv er denne jobben mer som en livsstil som man ikke kan velge delvis, det er noe man må gå helhjertet inn for, selv om barna alltid har kommet i første rekke.
Etter at hun hadde fått barn nummer tre, hadde hun «svangerskapspermisjon» i syv år der hun jobbet med andre ting. I tillegg til jobben på teletorget som hun startet oppmed igjen sist vinter, er hun støttekontakt for to brukere i kommunen.
Pliktoppfyllende som person
Siv har mange forskjellige kunder. Hun mener det er viktig å huske på når du skal finne en veileder at dersom du ikke får god kjemi eller har tro på at du kan få den hjelpen du trenger, er det kanskje ikke den veilederen du har valgt der og da som skal hjelpe deg. De som jobber på teletorget, er forskjellige og utfyller hverandre. Derfor mener hun det kan lønne seg å bruke litt tid på å finne den rette veilederen. Selv bruker Siv også rådgivere ved behov.
– Min erfaring er at vi alle er dyktige på vår måte, men kundene kan jo også være «litt klarsynte», for de har tross alt en tendens til å havne hos den rette veilederen, mener Siv, som anbefaler folk å tenke som om før de dømmer andre.
Siv er klarsynt og har alltid «sett» så lenge hun kan huske – selv om det gikk mange år før hun skjønte hva det innebar å være klarsynt.
– Jeg føler meg frem på stemmen din og kjenner på energien når vi snakker. Av og til kan jeg allerede når noen ringer føle hvem det er. Jeg ser folk og hvilke hensikter de har, jeg får opp forhold mellom mennesker, finner fallgruver du må unngå, og jeg ser hvordan folk ser på deg som person. Tidsaspektet får jeg opp i form av at jeg bare «vet», forteller hun.
Siv kan på en enkel og direkte måte fortelle det hun får opp. Måten det skjer på kan være veldig forskjellig. Hun kan også gi deg navnet på personer som kan betyr noe, se hvordan økonomien din vil utvikle seg, og hva som kan stå i veien for deg. Eksempler på måter som hun kan få inn beskjeder eller syn på, er at hun kan se for seg at det er høst, eller det er varmt eller kaldt.
Sparer tid og penger
Du sparer både tid og penger på raskt å forklare Siv hva du ønsker uten å avsløre noen detaljer. Det finner hun ut av når hun får «koblet seg på» energien din.
– Men det holder ikke bare å si at jeg vil du skal se på «noe». Skal du teste meg ved å være skeptisk og være helt stille, finner jeg jo kanskje ikke energien din. De fleste finner jeg energien på ganske raskt, men andre kan det ta litt lengre tid med hvis de holder igjen, sier Siv, som føler et behov for å komme seg ut av og til for å klarne hjernen. Og derfor synes hun det er greit å være støttekontakt i tillegg til jobben på teletorget.
– Jeg har også alltid vært opptatt av trening. Det er viktig for å holde hodet skarpt og kroppen frisk.
Fikk prestasjonsangst
På teletorget kan man møte mange tragiske skjebner og personer som har opplevd mye vondt, noe Siv har måttet takle flere ganger selv. Hun var hjemme alene en høstkveld i 2005 da telefonen ringte svært sent og hun fikk en blandet følelse om hun skulle ta telefonen eller ikke. Kunden ville at Siv skulle prøve å få kontakt med en søster som tragisk hadde omkommet for fem år siden. Sorgen lå tung i lufta.
– Jeg fikk prestasjonsangst og alt låste seg. Jenta gråt og var fortvilet over at det ikke var noen som kunne hjelpe henne. Hun ba om jeg kunne prøve litt til. Du må nok prøve hos noen andre, sa jeg, og ramset opp noen av mine kolleger jeg vet er god på nettopp dette. Hun prøvde noen andre, men det var sent og ingen svarte, derfor ringte hun tilbake igjen.
Da var hun enda mer desperat på å få en bekreftelse fra den andre siden. Hun savnet selvfølgelig søsteren sin. Så, helt brått, kom det en stemme til meg som sa noe helt hinsides, men stemmen sa at jeg skulle si det høyt, fordi da ville kunden garantert skjønne. «Det var du som tok hull i ørene mine den gangen vi satt nede på svaberget fordi vi skulle gjemme oss for mor.» Jeg rakk ikke fullføre setningen før jenta gråt høylytt. Jeg skalv og hadde hjertebank, men likevel rant det ut av meg mange ting jeg visste hun skulle høre. Noe hadde «skrudd meg helt på». Dette hadde jeg ikke opplevd før, og spør om jeg fikk inspirasjon! Nå ble det virkelig til noe jeg ville gjøre flere ganger. Dette er jo lenge siden, og nå ser jeg ofte folks tidligere liv, forteller Siv, som er god på å formidle detaljer rundt sine syn, da dette kan være ting som kun kunden forstår.
Skal starte bedrift
Siv får masse energi og iver av å hjelpe andre, og hun har heller ingen angst for å prate med ukjente. Ved en tilfeldighet da hun skulle på et møte på Støren kom hun i prat med en dame på nabobordet. De to damene
– Susanne Wedø som hun heter, spurte hva jeg ventet på. Da jeg fortalte det, ønsket hun å være med på dette møtet. Hun er god med økonomi og har veldig fine verdier. Vi snakket om kunder generelt og om hvor viktig det er å ha kunder uansett hva man driver med. Spesielt innen serviceyrker er det viktig å levere varene. Vi har det samme synet på at dette var vår livsstil og store lodd i livet og fant ut at vi ville starte en bedrift sammen. Der og da fant vi ut at vi måtte ha kjent hverandre i et tidligere liv eller noe. Så like, men likevel så forskjellige, sier Siv.
Bedriften Firkløveren var klar i februar 2020. Navnet Firkløveren stammer fra annonsen Siv brukte da hun begynte på teletorget.
– Vi har begge erfaring fra før, men vi brukte to år med grundige forberedelser før vi kom i gang. Dette er noe vi skal være stolt av og ha nytte av i fremtiden, for nå er vi begge friere til å leve ut drømmen.
Tross kort tid har de store planer framover med mye nytt og noe gammelt som de planlegger å lansere utover sommeren. Ingenting kan avsløres nå da begge to er «perfeksjonister» og må vite at alt klaffer tross Koronatider.
– Følg oss gjerne på hjemmesiden vår med tilbud om tjenester og eventer som kommer. Vårt løfte og felles mål er å jobbe for at kundene våre skal bli lyttet til, forstås og tas på alvor. Dersom vi ikke er klar for å gi alt, ja da logger vi oss rett og slett av!
Lev, nyt og våg
Siv vikarierte også i tre sesonger som leder ved en frivillighetssentral med over 180 flotte mennesker. Hun har en variert bakgrunn og har jobbet på alt fra fiskebruk til å være med assistentlærer og servitører i Trøndelag.
– Min første sommerjobb var å snekre rasteplassbenker for parker, sier hun og ler.
Siv er et utpreget B-menneske som elsker å sitte oppe utover natta.
– Jeg har aldri vært den som har hatt behov for så mye søvn. Jeg elsker alle typer mennesker uansett historie og liv og hva de driver med. Skulle jeg hatt et annet yrke, måtte det ha vært å forske på mennesker. Hvorfor er vi blitt sånn som vi er, og hvorfor har vi så ekstremt forskjellig syn på noe, men kan være veldig like på andre måter? Vi skulle dessuten vært nødt til å leve et annet menneskes liv en uke i året. Da hadde vi kanskje satt mer pris på hverdagene, forteller Siv, som har avdøde Per Fuggeli som forbilde. Hans motto var lev, nyt og ikke minst våg!
Siv er åpen, nær, ærlig og seriøs, og hun kan ha enn herlig humor. Hverdagshumor og galgenhumor er det morsomste som finnes, mener hun.
– Jeg ser humor i de fleste situasjoner, men urettferdighet kan få meg til å reagere uten blygsel uansett hvor jeg er. Her har jeg nulltoleranse! Det har jeg også mot mobbing. Det verste er kanskje den usynlige mobbingen fordi den er vanskelig å fange opp og få stoppet. Disse holdninger får meg til å tenke på vennene mine i den norske Grand Prix-klubben der mangfoldet i sprakende farger og fasonger beriker min hverdag, men ses ned på av andre, avslutter hun.
Vil du snakke med Siv, som kaller seg Siw Løvåsen på teletorget, er du velkommen til samtale på tlf. 829 95 650 (kr. 26,00/min).
Du når henne også på 21 05 86 65 (kr. 26,90/min)
Kjøp ringeminutter via veiledertjenesten.no
