Skip to main content

Flere bevis på overnaturlige evner

Hva sier forskningen om klarsynthet, telepati og synske evner, kalt ekstrasensorisk persepsjon? Er dette evner som alle kan ha, eller er det bare noen få som kan ha slike evner? Hvilke personlige trekk har i så fall slike personer? Helt siden psykologiens spedbarnsdager har parapsykologisk forskning søkt å få svar på disse spørsmålene.

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Richard S. Broughton er president i Society for Psychical Research i London, en forening som ble grunnlagt i 1982 av ledende forskere over hele verden. I over 40 år har Broughton forsket på parapsykologi og samlet informasjon om dette kontroversielle forskningsfeltet. De siste seks årene har han forelest for psykologistudenter i England. Han har blant annet skrevet boken «Parapsychology – the controversial science», som har blitt svært godt mottatt og oversatt til flere språk.

Tidlig i vår ble han invitert til Norge av Norsk Parapsykologisk Forening for å holde foredrag, både for foreningen og for psykologistudenter ved Universitetet i Oslo. Da snakket han først og fremst om forskningen som er gjort på ekstrasensorisk – eller utenomsanselig persepsjon (ESP) – altså informasjon som oppfattes uten å bruke de fem normale sansene. Det kan være fenomener som klarsyn, telepati, klarhørsel og sanndrømmer.

Vil forstå ESP

Etter å ha studert filosofi en stund, hoppet Richard Broughton av studiene og bestemte seg for å ta en doktorgrad i parapsykologi og ESP. Motivasjonen hans har hele veien vært å finne ut hvordan ESP fungerer – spesielt hvordan mennesker kan forutsi hva som skjer i fremtiden uten å få noe informasjon om det på forhånd fra ordinære kanaler. Men Broughton har likevel alltid hatt en jordnær tilnærming.

– Jeg begynte ikke mine studier med en oppfatning om at det finnes en åndeverden, eller at sinnet kan handle uavhengig av kroppen. Det var heller en praktisk tilnærming, sier Richard.

Mange kjenner til ESP-kort med symbolene stjerne, bølger, sirkel, firkant og plusstegn. Disse ble utviklet av J. B. Rhine ved Duke Universitys parapsykologiske laboratorium i North Carolina i 1930-årene, og har siden blitt brukt i tusenvis av eksperimenter.

Broughton har ledet forskningsprogrammer i ESP og annen parapsykologisk forskning i 20 år ved Duke universitetet. Fra 2000 jobbet han ved Intuition Laboratories i North Carolina, og siden 2006 har han vært fulltidsansatt som rådgiver og forelser i psykologi og samfunnsvitenskap ved Northampton universitet i England.

Forsker på vanlige mennesker

Ifølge Broughton handler ikke parapsykologisk forskning om mediumskap, åndeverden eller testing av enkeltpersoners overnaturlige evner.

– Parapsykologisk forskning tar utgangspunkt i at vanlige mennesker rapporterer om ekstraordinære opplevelser, sier Broughton.

En del mennesker har fått vite hva som vil skje med en nær venn eller slektning, samtidig som det skjer i virkeligheten – uten å ha fått noe informasjon om det på forhånd via vanlige sanser. Noen har drømt om sin favorittonkel, og finner ut at onkelen døde den påfølgende dagen. Slike opplevelser kan være sjokkerende og skremmende for dem det gjelder.

– Disse eksemplene er ikke bevis, men opplevelser folk har og det finnes tusenvis av dem. En del av dem kan forklares som tilfeldigheter. Men grundig og detaljert observasjon av mange av dem gir oss følelsen av at noe uvanlig skjer, og vi vet ikke hva det er. Det er heller ikke noe vi kan forklare ved hjelp av det vi vet om hvordan psykologi fungerer, sier forskeren.

Noen har livaktige og dramatiske drømmer om flykrasj, og opplever at akkurat det samme flykrasjet skjer i virkeligheten.

– Det er greit å være skeptisk. Folk drømmer om å fly hele tiden, og noen ganger vil de inntreffe samtidig med et flykrasj og være tilfeldig. Men noen av tilfellene kan bare ikke bortforklares, sier Richard.

Materialistisk hypotese

Psykologiprofessor Richard Wiseman er en gammel venn av Broughton. Han har forsket på parapsykologi og har nylig utgitt boken «Paranormalt», hvor han argumenterer for at paranormale fenomener er naturlige, psykologiske fenomener. (Les Medium nr. 5/12) Brougthon mener at Wisemann ignorerer all forskning han vet om som bekrefter at overnaturlige fenomener som telepati og klarsyn faktisk skjer.

– Wiseman kan bortforklare mye opp til et visst punkt, men ikke alt. Det er fortsatt mye som trenger forklaring. Men det trenger ikke å bli forklart ved å fremkalle ånder eller med en dualistisk filosofi om at sinnet eksisterer atskilt fra kroppen. For mange av mine venner kommer det som et sjokk at jeg er en svært komfortabel materialist. Jeg tror ikke nødvendigvis at mennesker har en sjel. Fra mitt perspektiv som forsker er jeg en materialist. Men det er bare en arbeidshypotese, og som alle andre arbeidshypoteser er den provisorisk, sier Broughton.

Etter en 40 år lang karriere innen parapsykologi ser han at vi fortsatt har tilfeller og fenomener som vi ikke har noen naturlige forklaringer på. Broughton tror at noen av dem i nær fremtid vil få materialistiske og reduksjonistiske forklaringer innen kvantemekanikk og hjerneforskning. Men ikke alle.

– Det finnes fenomener jeg ikke har noen forklaring på. Noen av dem klarer jeg ikke å sette inn i et fullstendig materialistisk rammeverk, sier han. Fenomener han spesielt trekker frem er telepati, psykokinese og sterke sanndrømmer om fremtiden.

Avvikende intuisjon

Broughtons forskningsområde har alltid vært ESP, også kalt avvikende intuisjon. Da tenker han mest på intuisjon som en evne alle mennesker har i større eller mindre grad.

– Jeg kom raskt til den oppfatningen at hvis vi har disse evnene, ville de vært nyttige og de kunne tjent et formål. Vi bør ikke henge oss for mye opp i å prøve å forklare unntakstilfeller. Vi bør heller se på intuisjon som en nyttig overlevelsesevne som homo sapiens har utviklet, foreslår han.

Broughton har også forsket på psykokinese, altså sinnets påvirkning på fysisk materie. Innen dette feltet har man store databaser med eksperimentelle forsøk som har pågått siden 60-tallet.

– Mye eksperimentering antyder at bevisstheten kan påvirke tilfeldige fysiske prosesser. Oppfatningen blant fysikere er at bevisstheten trolig kan legge inn informasjon i visse systemer og organisere den på ønsket måte, sier Broughton.

Anerkjente vitenskapelige kritikere har innrømmet at de ikke kan finne feil i metodologien på disse forsøkene. Så det at psykokinese faktisk kan skje er bevist, men så langt har ingen klart å forklare hvordan det skjer.
Jeg kom raskt til den oppfatningen at hvis vi har disse evnene, ville de vært nyttige og de kunne tjent et formål.

ESP-forskning

En av de mest brukte metodene i parapsykologisk forskning er bruk av J. B. Rhines ESP-kort. Da anvendes ESP-kort, som beskrevet ovenfor, med fem ulike symboler. Forsøkspersoner skal gjette kortenes rekkefølge etter at de er blandet godt og ligger i en tilfeldig, uforutsigbar rekkefølge. Poenget er å finne ut om noen kan gjette korrekt mye oftere enn det som kan skje ved ren tilfeldighet. Dette utføres ved kontrollerte forsøk og ved bruk av statistisk metode. Hvis forsøkspersonene gjetter riktig langt oftere enn det som er tilfeldig i gjentatte forsøk, har man demonstrert at overnaturlige kommunikasjonsevner (ESP) er mulig.

Rhine og mange andre forskere etter ham har testet tusenvis av frivillige i ESP. Enkelte forsøkspersoner har fått eksepsjonelt høy score på 100 prosent riktig svar. Mest kjent for å ha fått høy skår i flere tester på rad, er studenten Adam Linzmayer og Hubert Pearce.

Tusenvis av ESP-eksperimenter verden over har bevist at noen mennesker har evne til å ta inn informasjon utenfor det som normalt kan oppfattes. Eksempel på gode eksperimenter i nyere tid er gjort av psykologen Daryl Bem ved Cornell University. Hans studier er publisert i det anerkjente tidsskriftet «The Journal of Social and Personality Psychology» i 2011.

Felles personlighetstrekk?

Alle ESP-eksperimentene i løpet av de siste 80 årene har gjort det mulig for parapsykologer å våge seg ut på noen forsiktige generaliseringer om hvilke personlighetstyper som har størst sannsynlighet for å lykkes i ESP-tester.

De har funnet ut at personer som tror at ESP er mulig, har gjort det bedre i ESP-tester enn de som ikke tror på det. De som ikke tror på ESP, får ofte enda dårligere resultat enn det folk normalt gjetter riktig ved ren tilfeldighet.

Utadvendte og sosiale personer har hatt en tendens til å gjøre det bedre enn mer innadvendte personer i ESP-tester. Intuitive personer som liker abstrakt tenkning og skjulte betydninger får ofte bedre resultater enn personer som er mer praktisk orienterte og det som er mer konkret og håndgripelig.

De som gjorde det aller best på ESP-tester var de som både var følelsesorienterte, mottakende, nysgjerrige og åpne. Personer som er mer mentalt orienterte, rasjonelle, logiske, organiserte og systematiske gjorde det ikke fullt så bra.

En annen faktor som ser ut til å påvirke ESP-evner er om forsøkspersonen har praktisert mentale øvelser som meditasjon, avslapningsteknikker eller biofeedback. De som har erfaring med slike øvelser har gjort det bedre i ESP-tester enn andre.

Dette er bare antydninger om hvem som gjør det bra i parapsykologiske laboratorietester. Det gir ikke noe svar på hvem som har paranormale evner generelt. Selv om utadvendte personer gjør det bedre enn innadvendte i laboratoriene, betyr ikke det at innadvendte har dårligere ESP-evner enn utadvendte. Det betyr bare at utadvendte har større sannsynlighet for å vise frem sine evner i laboratorier, og at innadvendte er mer tilbakeholdne med å avsløre noe om seg selv til fremmede.

Reelle bevis på telepati

Selv om parapsykologi har vært utsatt for mye kritikk og lite anerkjennelse innen vitenskapelige miljøer, tror Broughton at denne vitenskapen vil leve videre. Tilliten har blitt forsterket av nyere ganzfeld-eksperimenter og metaanalyser.

Ganzfeld er en anerkjent vitenskapelig teknikk for å teste ESP-evner. Ifølge Broughton og parapsykologene Daryl Bem og Dean Radin, viser ganzfeld-eksperimentene noen av de sterkeste målbare bevis for telepati til dags dato.

– Som vi har sett i ganzfeld-eksperimenter, blir de parapsykologiske funnene sterkere jo mer kritikerne prøver å bortforklare dem, sier han. En ny metaanalyse av ganzfelt-forsøkene bekrefter at telepati faktisk skjer (Bem, 2011). Dette er en oversiktsstudie over flere forsøk som blir sammenlignet for å finne tydeligere resultater.

– Metaanalyser bekrefter at parapsykologien handler om reelle effekter, ikke statistisk hjernespinn eller metodologiske luftspeilinger, sier Broughton.

Spredd over hele verden

Interessen for forskning på ESP og PSI er utbredt over hele verden. Russland og flere østeuropeiske land har forsket på PSI i mange år, men dessverre blir lite av dette forskningsmaterialet publisert utenfor disse landene.

Flere universiteter i India har statlig finansierte parapsykologiske forskningsprogrammer – blant annet har Andhra universitet i Andhra Pradesh publisert en studie om yoga, bevissthet og PSI-fenomener. PSI-forskning foregår også i Kina og Japan.

Men ifølge Broughton er USA per dags dato ledende innen parapsykologisk forskning, både med tanke på kvalitet, kvantitet og kreativitet. Så hvis du er interessert i å lære mer om vitenskapen bak overnaturlige fenomener er det mest å finne her.

Fornyet tillit til parapsykologi

I 1970-årene bar parapsykologien preg av ungdommelig iver, og nye metoder for ESP- og PK-forskning ble utviklet. Rundt 1980 opplevde parapsykologer skuffelse over å ikke ha kommet nærmere en forståelse av fenomenene og vitenskapelig aksept. Men mot slutten av 80-tallet ble skuffelsen erstattet av fornyet tillit til at resultatene av PSI-forskning gir mening.

Parapsykologien har ikke blitt mer integrert i vanlig vitenskap enn for 20 år siden. Av Broughtons uteksaminerte medstudenter er han den eneste som er fulltidsansatt innen feltet. Det betyr ikke at de mistet interessen for parapsykologi, men at muligheten for å jobbe innen feltet aldri kom eller forsvant. Parapsykologiens største problem er at nesten ingen er villig til å investere i denne typen forskning.
Det er greit å være skeptisk. Folk drømmer om å fly hele tiden, og noen ganger vil de inntreffe samtidig med et flykrasj og være tilfeldig. Men noen av tilfellene kan bare ikke bortforklares.

Mange ubesvarte spørsmål

Selv om parapsykologi har flere beviser for at ESP faktisk skjer, er det mange forskere som nekter å tro på resultatene. Og selv om ESP skjer, vet vi fortsatt ikke hvorfor noen har ESP-evner og hvordan det skjer. Er ESP en evne som kan læres? Kan visse mentale og fysiske faktorer legge til rette for ESP-evner? Det er fortsatt mange flere spørsmål enn svar.

– Parapsykologer har ikke noen teknikker for å måle «rå» psykiske evner, og det er usannsynlig at de vil få det i overskuelig fremtid. Alt vi har lært hittil indikerer at psykiske evner ikke er underlagt bevisst kontroll. Hvordan synske evner blir brukt er trolig sterkt avhengig av situasjonen hvor han eller hun blir spurt om å bruke den, skriver Broughton i sin bok om den kontroversielle vitenskapen.

Broughton tror ikke på noe vitenskapelig gjennombrudd innen parapsykologi. Men han tror at kvantemekanikk og moderne hjerneforskning nærmer seg svar på noen av de spørsmålene parapsykologien stiller. Det viktigste er at vi fortsetter å stille spørsmål, fortsetter å være åpne og samtidig skeptiske.

Noen skeptikere prøver å fortelle oss at det paranormale ikke eksisterer og at slike fenomener ikke er interessante. Men Broughton har i løpet av sine 40 år som parapsykologisk forsker erfart at slike holdninger lukker dørene for vitenskapelige gjennombrudd og ny forståelse. Han gir oss en sterk oppfordring til å være skeptisk, men det må være en ekte og ærlig skepsis.

– Skepsisen handler om å stille spørsmål til alt.

Samtidig fraråder han oss å slå oss til ro med enkle svar, for han tror ikke de kommer i parapsykologien.
Skepsisen handler om å stille spørsmål til alt

Anbefalt parapsykologisk litteratur:

  • «Parapsychology: The Controversial Science» (1992) av Richard Broughton
  • «Det skjulte menneske» (1984) av Harald Schjelderup

Relevante nettsteder:


Denne artikkelen handler om…


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode