Tekst og foto: Elisabeth Hægeland Reynolds
Har du hatt en helt skjellsettende paranormal opplevelse som har sjokkert deg, forundret deg, gjort deg redd eller forvirret? Kanskje du har opplevd å se en engel eller en mørk skygge, eller du har drømt om noe vondt som skjer, og så skjer det i virkeligheten? Etter en slik opplevelse har man et naturlig behov for å dele det med andre, men veldig mange tør ikke og i alle fall ikke med hvem som helst. Mange er redde for å bli stemplet som gale, psykisk syke eller overtroiske.
Hvordan kan vi på best mulig takle det å ha paranormale erfaringer, uten at andre stempler oss som gale eller unormale? Norsk Parapsykologisk Selskap i Oslo inviterte den argentinske psykologen, professoren og forskeren Alejandro Parra til Norge for å holde foredrag om nettopp dette temaet.
– Jeg valgte dette temaet fordi det er et nyttig, pragmatisk og praktisk felt av parapsykologien, sier Parra. Han har doktorgrad i psykologi og er professor ved Universidad Abierta Interamericana i Buenos Aires, og er spesielt opptatt av å finne ut av følgende:
Hvordan kan psykologer og psykiatere hjelpe folk som har skremmende, problematiske eller truende paranormale opplevelser? Hvordan kan vi skille mellom virkelige paranormale hendelser og feiltolkninger eller innbilninger? Hvordan kan vi skille mellom sunne og usunne opplevelser?
Normale for noen
Paranormale opplevelser er erfaringer man ikke klarer å finne noen naturlig fysisk, objektiv eller målbar forklaring på. For mange mennesker er slike opplevelser helt normale og vanlige, spesielt for medier og klarsynte. Men for de aller fleste kan slike erfaringer være skremmende, forbausende eller sjokkerende. Det er gjerne veldig sterke opplevelser man aldri glemmer.
En psykolog eller en lege er kanskje den siste du ønsker å dele paranormale opplevelser med. Man er redd for å få en diagnose, der hallusinasjoner er en del av sykdomsbildet… Og redselen er ikke ubegrunnet. Vi lever i et ekstremt materialistisk samfunn, og paranormale opplevelser blir ofte bortforklart som overtro, som en del av et sykdomsbilde i for eksempel psykose eller som projiseringer av vår egen underbevissthet, frykt eller lengsler.
Det er så mange angivelig «logiske», reduksjonistiske og materielle forklaringer at det er til å bli sprø av for alle som tror på en spirituell, usynlig verden og at livet fortsetter etter døden. Er det rart at interessen for spiritualitet og mediumskap bare vokser? Er det rart at mange av oss lengter etter noe mer? Vi lengter etter det som gir mening og håp, ikke etter kalde og reduserende forklaringer som «tråkker på» eller blåser bort menneskers fantastiske åndelige erfaringer.
Unngår psykiatri
Dr. Parra er heldigvis ikke opptatt av å finne objektive forklaringer på hva såkalt paranormale erfaringer er, om de er paranormale eller normale, eller om de kommer utenfra personen eller innenfra. Fra et psykologisk synspunkt er dette helt irrelevant, mener han.
I stedet har han fokusert på å finne en god klinisk tilnærming i psykologi som er mest nyttig for mennesker som har hatt skremmende eller forvirrende paranormale opplevelser som de ønsker å bearbeide og finne mening med.
– Vi prøver å normalisere paranormale opplevelser i psykologiske settinger, der vi totalt unngår det psykiatriske paradigmet, sier psykologen. Med «å normalisere» mener han ikke å trivialisere opplevelsene.
– Vi søker å forstå den enkeltes opplevelse fra et emosjonelt synspunkt. Hva slags innvirkning har opplevelsen i personens liv? Å normalisere er å prøve å redusere redselen og bekymringene som er forbundet med å ha slike opplevelser, sier han.
Humanistisk gruppeterapi
Parra er lisensiert psykolog og har mange års klinisk praksis ved Institute of Paranormal Psychology i Buenos Aires. Her har de i stor grad benyttet humanistisk-eksistensiell gruppeterapi, med personlig rådgivning ved behov.
– Gruppeterapien har blitt oppfattet som meget positiv for alle som har hatt paranormale opplevelser, både for å integrere opplevelsene i dagliglivet og som hjelp til selvutvikling, sier Parra.
Parras gruppeterapi har vært et gratis tilbud for friske mennesker som har hatt én eller flere paranormale opplevelser. De har hatt folk med problemer med spøkelser eller ånder, skading på avstand, eller folk som bare kommer for å få navn på klarsynte og medier. Noen har en psykiatrisk fortid. Noen av dem er interessert i å få mer innsikt i sine opplevelser med en klinisk tilnærming. Andre søker en religiøs forståelse, mens atter andre ønsker en «magisk» forståelse av opplevelsene.
– En stor mengde forskning støtter at humanistisk-eksistensiell gruppeterapi er virkningsfullt. Dessverre er ikke nytten av humanistisk gruppeterapi i klinisk arbeid særlig anerkjent i det allmenne psykologmiljøet, sier Parra.
Trygg atmosfære
I gruppeterapien skapes en god og støttende atmosfære hvor det er trygt å snakke om både personlige problemer og paranormale opplevelser. Man får mulighet til å dele erfaringer og få bekreftelse på at paranormale opplevelser er et allmennmenneskelig fenomen, at de kan skje med hvem som helst, og at de ikke er tegn på galskap eller psykiatriske symptomer.
Gruppene ledes av to erfarne terapeuter og det er syv deltakere i hver gruppe. De går over en 20-ukers periode, med ukentlige to-timers sesjoner. Medlemskap i gruppene er gratis og frivillig.
Hvorvidt personene har hatt en reell paranormal opplevelse, blir ikke diskutert. Målet er å gi menneskene emosjonell hjelp.
– Vi kan ikke si sikkert om opplevelsene er reelle eller ei. Men vi behandler opplevelsen som en realitet, siden klienten er overbevist om dens reelle natur, sier Parra.
Terapiens forløp
I første del av terapien deler man opplevelsene fritt, uten at noen tolker, dømmer eller kommer med meninger. Det eneste alle gir, er kun empatisk støtte, altså at de føler med personen. Da tas det opptak av de muntlige fortellingene om paranormale opplevelser.
Den andre delen av terapien er intellektuell og emosjonell bearbeiding. Da får hvert medlem utdelt en transkripsjon (skriftlig utskrift) av de paranormale historiene som ble fortalt i første del av terapien. Hvert medlem oppfordres til å lese en av disse historiene høyt for gruppen. Da kan alle misforståelser bli rettet opp i, flere detaljer ved opplevelsene kan komme frem, og man kan stille spørsmål. Hver av deltakerne får dele sin oppfatning av opplevelsen og hvordan de vil forklare den. Forståelsen av hva som skjedde og følelser tilknyttet opplevelsene er vektlagt.
I tredje og siste del av terapien overtar hver enkelt sin egen tolkning av opplevelsene. De som ønsker det, får anbefalt bøker om relaterte tema.
Viktig forhold med foreldre
Hovedmålet med gruppeterapien er å redusere emosjonelle spenninger assosiert med opplevelsene og integrere disse opplevelsene med andre følelser personen har.
– Et av de mest interessante aspektene med disse opplevelsene blant medier, klarsynte og andre sensitive personer er å analysere forholdet de hadde til sine foreldre som barn eller dramatiske opplevelser fra barndommen. Forståelsen de fikk for sine paranormale opplevelser i barndommen, er veldig viktig i forhold til hvordan de gir mening til de paranormale opplevelsene de har i dag.
I gruppene legges det vekt på å hjelpe medlemmene til å engasjere seg i en konstruktiv personlig, mellommenneskelig og åndelig vekst.
– Humanistiske terapigrupper kan brukes til å hjelpe klienter med mange slags problemer og lidelser til å utvikle seg og til at de kan håndtere sine paranormale opplevelser på en bedre måte. Humanistisk gruppeterapi kan være effektiv for mennesker som har mye frykt og engstelse i forbindelse med paranormale opplevelser, eller som ikke har klart å finne noen mening med dem, konkluderer psykologen.
Deltakerne i gruppeterapien har rapportert at de ble hjulpet til å akseptere følelsene bedre ved slutten av sesjonene, og at det hjalp dem til en sunnere forståelse av opplevelsene. De rapporterte at de følte seg lyttet til, inkludert og støttet av de andre medlemmene og terapeutene i gruppen.
Humanistisk-eksistensiell gruppeterapi
Humanistisk-eksistensiell gruppeterapi er opplevelsesorientert og søker å komme til bunns i gruppedeltakernes opplevelser og følelser. Den bygger på humanistisk og eksistensiell psykologi.
Humanistisk psykologi er retninger innen psykologi som fra rundt 1960 kom som alternativer til tradisjonell, naturvitenskapelig og «akademisk» psykologi. Man legger vekt på forståelse av enkeltmennesket på dets egne premisser og stiller seg kritisk til forskning som forsøker å forklare menneskelig atferd med utgangspunkt i dyreforsøk og kunstig tilrettelagte laboratorieeksperimenter. Humanistisk psykologi bærer i seg verdier fra åndelige tradisjoner, den greske antikken og europeisk renessanse.
Eksistensiell psykologi er en del av psykologien som omhandler livets store spørsmål – spesielt om meningen med livet. Man er opptatt av hvordan mennesker betrakter verden, og hvilke grunnantagelser de opererer ut ifra.
Alejandro Parra har erfart at humanistisk-eksistensiell gruppeterapi er effektivt for dem som har mye frykt og engstelse i forbindelse med paranormale opplevelser. Han mener det er synd at humanistisk gruppeterapi ikke har fått den aksepten den fortjener i det allmenne psykologimiljøet.
Om Alejandro Parra:
Alejandro Parra har doktorgrad (PhD) i psykologi og er ansatt ved Universidad Abierta Interamericana i Buenos Aires. Han er også lisensiert psykolog med klinisk praksis ved Institute of Paranormal Psychology. I mange år har han vært den ledende personen innen parapsykologi i Argentina, og han er en populær foredragsholder. Han har utført en rekke kliniske og eksperimentelle forskningsstudier i parapsykologi, drømmearbeid og mediumskap. Parra har også skrevet flere anerkjente bøker om parapsykologi.
Nettside: www.alipsi.com.ar
