Tom Strømnæss tror på paranormale fenomener

Tekst: Elisabeth Hægeland

Har du fått ståpels og frysninger av å se Åndenes makt? Da er du i selskap med flere hundre tusen mennesker i Norge. Noen tør ikke å se programmet alene og ber ofte en annen om å holde dem i hånda. Likevel fortsetter vi å se på det, kanskje fordi vi søker spenning, eller fordi det får oss til å undre oss over hva som skjer etter døden, og om det finnes ånder eller en åndelig dimensjon. Vi får i alle fall følelsen av at menneskene vi møter i serien, opplever noe ubehagelig og ufattelig som er helt reelt for dem.

– Vår intensjon er ikke å skremme, selv om mange synes det er så skummelt å se på. Men det vi ofte hører, er at det gir en ubehagelig følelse å oppleve slikt så tett på kroppen og hjemme, hvor man ellers burde ha stålkontroll overalt. Det er denne ubehagelige følelsen vi prøver å gjenfortelle, sier Strømnæss.

Klar seerfavoritt

Åndenes makt er faktisk TVNorges mest sette program. Høsten 2011 hadde det bortimot en halv million seere hver uke. Sesongen som vises nå i høst, er den syvende i rekken. Tom Strømnæss har vært fast programleder siden den første danske versjonen av programmet ble sendt i Norge første gang i 2003. Ved slutten av denne sesongen betyr det at Åndenes makt har gått på norsk TV i ti år.

Det hele begynte med at TVNorge kjøpte visningsrettigheter til et tilsvarende program fra Zulu, en søsterkanal av dansk TV 2, og Strømnæss ble satt til å lese kommentarene. Egentlig var det ganske tilfeldig at han fikk denne oppgaven. Men han ble fort fascinert av historiene og bestemte seg for å fortsette da de skulle lage egne innspillinger i Norge. De fem første norske episodene ble vist i 2005.

– Siden jeg leste kommentarene, var det naturlig at jeg fortsatte. Jeg syntes det var interessant og veldig fascinerende, og det synes jeg fortsatt. Det er det som driver meg til å fortsette, sier han.

Fra før var han ikke spesielt opptatt av paranormale fenomener eller alternative livssyn i det hele tatt. Enkelte i hans omgangskrets var interessert i det, og han hadde lest noe om det, men han manglet en genuin interesse. Det var mer nysgjerrigheten som drev ham.

Stor paranormal dokumentasjon

Hittil har teamet i Åndenes makt produsert nærmere 68 episoder. Det betyr at de har besøkt 68 hus og bygninger der folk har hatt ubegripelige opplevelser. Strømnæss er helt sikker på at de har en omfattende og reell dokumentasjon av uforklarlige fysiske fenomener som er observert av flere personer. Alle opptak er lagret. Samtidig vet han at de ikke er noe vitenskapelig forum.

– Vi vet at de forgjeves har forsøkt å finne naturlige forklaringer, altså vanlige begripelige sammenhenger. Dette har vi hørt et hundretalls vitneobservasjoner og beskrivelser av, som gjør at vi nå sitter på en studie hvor vi langt på vei kan vi fastslå at slike fenomener er helt reelle, sier Strømnæss.

Han har til gode å møte de som finner andre reelle forklaringer på disse observasjonene. Mange prøver å bortforklare det som skjer, og insisterer på at det har aldri skjedd, at det er ren innbilning, fantasi eller bare tull.

– Det er ikke bare tull når notatblokka plutselig fyker i veggen, og det er flere enn én som sitter og ser på det. Det er jeg helt overbevist om, eller det vet jeg, sier Strømnæss sikkert.

Åndenes makt forsøker å se om det uforklarlige kan forklares.

– Vi er i utgangspunktet ikke ute etter å rense hus. Det er bare en bonus at folk blir kvitt det de mener er ånder, skrømt eller hva det er. Vi er interessert i å lufte en teori, å sette spørsmålstegn ved det som har gitt opphavet til spøkelseshistorier i uminnelige tider og i alle kulturer. Dette finnes overalt og har funnes til alle tider. Det må jo ha bakgrunn i noe, og det er det vi kikker litt inn i, sier programlederen.

Husrens en viktig parameter

Selv om ikke husrensing er seriens hovedformål, er det ifølge Strømnæss en viktig parameter for om det faktisk skjedde noe mystisk, og for om mediene har reelle evner.

Én ting er at et medium sier at hun oppfatter energien til en mann som bodde der for 100 år siden og hva han gjorde. Slike detaljer stemmer ofte når Strømnæss sjekker dem i arkiver og bygdebøker etterpå.

Noe annet er det når mediet klarer å få de merkelige hendelsene til å opphøre. Mediene forklarer at de sender ånden eller energien over til den andre siden, og at de balanserer huset eller husets energier. Når TV-teamet kommer tilbake en stund etter husrensingen og menneskene der sier at de merkelige hendelsene har opphørt, så kan man jo begynne å lure. Hva var det som var der da, som ikke er der nå lenger?

– Det er med på å underbygge teorien om at dette har en årsak i noe vi fysisk ikke ser eller merker, i hvert fall ikke de fleste av oss. Forklaringen ligger utenfor det som er tilgjengelig kunnskap, sier Strømnæss.

Mer enn placebo

Mange insisterer på placebo-effekten og mener at folk innbiller seg at alt blir bedre uansett hva som egentlig skjer, nettopp fordi Åndenes makt og et medium har vært der.

– Men når små barn og dyr endrer atferd som følge av den klarsyntes besøk og utrenselsen, går det ikke an å skylde på placebo lenger. Hester, hunder og katter har ikke noe særlig begrep om at Åndenes makt er på besøk, sier Tom. TV-teamet er også nøye på at små barn ikke skal være til stede når de er der, av etiske hensyn.

Det finnes mange historier om barn mellom null og fem år gamle som ikke får sove om natten og er forstyrret. Stadig vekk forteller de at noen besøker dem, og de tør ikke å oppholde seg i deler av huset.

– Når de over natten plutselig ikke tenker på dette lenger, må det jo ha vært noe som ikke er der lenger. Og hva i all verden var det? Det er det store spørsmålet vi runder av hver eneste episode med. Mye tyder på at det er slik eller slik, men vi kan aldri være helt sikre. Det er vanskelig å fastslå at slik er det, den fella må vi ikke gå i. Men sett i lys av alle disse opplevelsene, hendelsene og konsekvensene er det mye som tyder på at her har det vært noe som ikke er her lenger, og at alt sammen henger på greip. Alt har en sammenheng, sier Strømnæss.

Spøkelser – en vag klisjé

I en artikkel på Side2.no fra 2005 sier Strømnæss at han tror på spøkelser, men det stemmer ikke helt. Selv om han vet at det er noe uforklarlig, vet han ikke hva det er.

– Spøkelser er en vag klisjé. Jeg tenker at alt dette er naturlig – at det strengt tatt ikke er noe overnaturlig, men at det er ikke kjent gjennom tilgjengelig kunnskap, sier han.

Hvorvidt de ubegripelige hendelsene og det opplevde nærværet av usynlige energier handler om mennesker som går igjen i en fysisk forstand etter sin død, har Strømnæss ingen formening om. Det tror han heller ikke vi kommer til å få svar på i overskuelig fremtid.

– Jeg sliter litt med programtittelen, innrømmer han. Den indikerer at åndene har en slags makt over oss. Det tror han ikke noe på.

Har ånder fri vilje?

Hvorvidt det finnes ånder, om vi lever videre etter døden, og om det finnes gode eller onde ånder, har altså Strømnæss ingen tro eller formening om.

– Jeg vet ikke hva disse energiene er, og om de kan kalles ånder overhodet. Men hvis vi skulle tenke oss at det er en slags åndelig eksistens – har de noen viljestyrt handling? Har de tankekraft? Er ånden i stand til å resonnere at «nå skal jeg kaste den kulepennen på vinduet»? Det er jeg ikke sikker på, sier han.

Hvis en ånd skulle være ond eller god, betyr det at den hadde hatt en fri vilje og ville vært i stand til å resonnere og overveie sine handlinger. Men i Åndenes makt kan vi høre om energier som skal ha vært på samme sted i flere hundre år.

– Hvis jeg hadde vært en ånd med tankekraften i behold og vært i stand til å resonnere og overveie, så hadde jeg jo ikke giddet å stå i en krok i 200 år. Da hadde jeg tatt meg en sydentur og nytt friheten min, for å si det litt flåsete, spøker Tom.

Overraskende detaljert

Samtidig er han overbevist om at de tre mediene som deltar i serien – Lilli Bendriss, Lena Ranehag og Gro-Helen Tørum har evner utenom det vanlige.

– Jeg vet at noen mennesker har en evne til å registrere og tolke noe som på en måte ikke oppfattes av vårt sanseapparat. Det er jeg ikke i tvil om. Det ser jeg til stadighet når jeg jobber med disse klarsynte. De er forbausende detaljerte, sier Strømnæss.

Han lover at her er det ikke noe juks og fanteri – ingen av mediene som deltar, får vite noe som helst på forhånd om hvor de skal, hvem det handler om, eller noe annet.

– Vi skjermer all informasjon og gir aldri noen respons under søkene de gjør. Jeg stiller noen spørsmål, men gir aldri direkte tilbakemeldinger på det de sier. Jeg prøver å unngå å være en samtalepartner som de sparrer med, slik at de får opplysninger fra meg. Dessuten vet jeg ikke mye jeg heller, og jeg vil ikke vite mange detaljer om historikken til stedet eller de vi besøker. Det vil jeg helst holde meg unna, nettopp for ikke å gå i den fella, sier Tom.

Ikke noe juks

Strømnæss møter ofte skeptikere som er sikre på at alt er fiksjon og avtalt spill, og at film og TV alltid jukser. Men slik er det ikke, lover han. Hadde det ikke vært rart om alle deltakerne fant på så mange ubegripelige og skremmende opplevelser? Og hvorfor skulle de det?

– Gang på gang prøver jeg å insistere på at ingenting er avtalt, ingenting er iscenesatt utenom at vi rekonstruerer noen av opplevelsene folk har og legger til musikk. Det gjør vi for å illustrere, fordi TV er lyd og bilder. Ut over det er det en ren dokumentarserie. Hadde dette vært juks og avtalt spill, hadde vi tatt knekken på serien etter første sesong, og ingen ville vært med, sier Strømnæss.

Trolig mer utbredt antatt

Hvert år får TVNorge inn hundrevis av henvendelser angående mistanker om hjemsøkte hus. De fleste kontakter Åndenes makt som en siste utvei, ifølge Strømnæss. De har som oftest prøvd alt de kan for å finne naturlige forklaringer først – uten å lykkes.

– Dette er oppsiktsvekkende, for vi viser bare et bitte lite utvalg på TV – i snitt ti stykker i året. Med tanke på at dette er bare en liten del av henvendelsene, så er dette ganske utbredt. Det burde vært interessant for andre enn oss å se inn i det, sier Strømnæss.

Hans erfaring tilsier at fenomener som har gitt opphav til klassiske spøkelseshistorier, kanskje er mye mer hverdagslige enn det vi tror, og de inntreffer hvor som helst og når som helst.

– Det har ikke noe å si om det er et gammelt hus med karnapper og tårnbygninger eller ei – de kan like gjerne inntreffe i en nybygd høyblokk, på arbeidsplassen og hjemme. Det er ganske omfangsrikt, sier han.

Forstyrret livskvalitet

Svært mange av innskriverne opplever at noe uforklarlig bidrar til å forstyrre livskvaliteten deres, både psykisk og fysisk. Folk får hodepine og søvnproblemer, og barn og dyr reagerer også.

– Da tenker jeg at det er et problem når man kjenner det så godt fysisk på kroppen. Én ting er å bli redd og miste kontrollen på nære omgivelser når ting flyr veggimellom og TV-en skrur seg av og på av seg selv. Men når du går rundt med konstant hodepine, får nedsatt energi og tappes for krefter, da er det også et helseproblem hvis du ser det i et stort perspektiv, sier Strømnæss. Derfor synes han at disse hendelsene bør tas mye mer på alvor, og at noen bør forske seriøst på hva det egentlig er.

– Når vi lever i 2012 og er i stand til å uforske overflaten på Mars, tenker jeg at vi må se litt på hva som er nærmere. Det merker jeg at jeg brenner litt for – at dette burde blitt behandlet med den respekten det krever. De som insisterer på at dette ikke skjer – de tar feil. Det som provoserer meg aller mest, er de som fremdeles sier at dette er bare tull. Når noen forteller om det og andre avfeier det som løgn, er det i beste fall veldig fordomsfullt. I verste fall er det en soleklar mistillit til de som forteller om sine erfaringer. Det opptar meg litt, sier Tom.

Jo mer ufattelig, jo bedre

For at en historie skal bli filmet av Åndenes makt, må den først og fremst bestå av flere mystiske hendelser. Jo mer ubegripelige disse hendelsene er, jo bedre er det. Jo flere personer som bærer historien og kan dokumentere det som har skjedd, desto større er sannsynligheten for å bli med. Dette gjør historiene mer troverdige.

TVNorge tar også geografiske hensyn, da målet er at de sprer seg mest mulig rundt omkring i landet. Ellers er det viktig med store nok lokaler som har plass til både lydmann, kameramann, programleder, regissør og et medium.