Tekst: Lena Eidem Foto: Erica Hedrick og Lena Eidem
Så lenge man kan huske, har det gått rykter om at det spøker på øya Poveglia. Mennesker har rapportert at øya har en tung, ond energi, og det er åpenbart for alle som har vært der, at dette er et ulykkelig sted.
Både parapsykologiske forskere og vanlige spenningssøkere har vist stor interesse for øya.
Energien der anses for å være spesielt opprivende for mennesker med psykiske evner, men selv folk som totalt mangler psykiske evner, rapporterer å ha hørt plagede stønn og klokker som kimer.
En del mennesker har også rapportert å ha følt seg iakttatt, opplevd merkelige lysfenomener eller sett gjenferd. Et av øyas mer beryktede gjenferd er en ung pestsmittet jente, kalt lille Maria. Det sies at hun står og gråter sårt mens hun ser mot hjemmet sitt, der borte på den andre siden av lagunen.
Skyr øya som pesten
Italienerne selv har gjemt Poveglia godt. Den er lengst nede på listen over turistattraksjoner, og den finnes faktisk ikke i det hele tatt på mange av turistkartene.
Poveglia er heller ikke noe de liker å snakke om. De lokale skyr øya som «pesten», og svært få andre mennesker har satt foten der siden slutten av 1960-tallet. I hvert fall lovlig.
Noen har allikevel funnet veien til den forbudte øya.
– Jeg hadde hørt historiene om øya Poveglia og var nysgjerrig, så jeg og noen venner dro dit med båt en dag, sier Mattia fra Marghera, nær Venezia.
– Det første vi så var deler av skjeletter som stakk opp av bakken. Det var skummelt. Vi ble allikevel på øya ut kvelden, men hele tiden vi var der føltes det som noen så på oss. Noen ganger hørte vi også dempede rop. Sent på kvelden begynte klokkene i tårnet å kime. Da dro vi hjem, vi ble altfor redde, sier Mattia.
Men en dag vil han gjerne komme tilbake for å forstå mer om hva som skjer der.
Skumle fotografier
En annen som har våget seg til Poveglia, er fotografen Mike Deere. Han betalte en lokal småbåtskaptein for å ta ham med dit. Kapteinen selv nektet å sette foten på øya og sa han ikke ville vente på Deere. I stedet lovte han å komme tilbake et par timer senere. Dette gav Deere nok tid til å ta en masse bilder av øya.
– Lokalbefolkningen er svært nølende, nesten overrasket, når du nevner Poveglia, sier Deere i et intervju. Det tok fotografen flere dager å finne noen som var villig til å ta dem med dit.
Her kan du se noen av bildene til Mike Deere.
TV-show
Det har blitt laget flere tv-programmer om Poveglia.
Zac Bagan, en av programlederne i serien «Ghost Adventures» på Travel Channel hevder å ha blitt angrepet av ånder der, og å ha opplevd en unormalt sterk følelse av hat og sinne. Det skjedde da han besøkte Poveglia i 2009 for å lage andre episode i tredje sesong av serien.
Et filmklipp hvor man ser Zac slå tilbake på angrepet han skal ha opplevd, er fortsatt et av seriens mest kjente paranormale øyeblikk. Dette kan du se her.
TV-serien «Scariest Places on Earth», med Linda Blair som programleder, har også hatt en episode fra Poveglia, kalt «The Island of No Return: The Venice Dare». I episoden forsøker en familie fra California å tilbringe en natt på øya. Hvis du vil se hvordan det går, ligger episodene på YouTube.
Pestofre som aldri får ro
I den nevnte episoden av «Ghost Adventures» forteller lokalhistoriker Federico Moro at hundretusenvis av mennesker døde eller ble gravlagt på den lille øya over mange århundrer. Det store antallet døde skyldtes først og fremst svartedauden.
På samme måte som ebola er et stort problem for Afrika nå, så var pest og sykdom et problem i middelalderens Europa, særlig for viktige handelssteder som Venezia. Da svartedauden første gang traff med full styrke på 1300-tallet, tok den livet av to tredjedeler av Italias befolkning. Tusenvis av folk i Venezia ble syke, og den fuktige byen med de trange smugene ble raskt oversvømt av råtnende lik og døende mennesker.
Venezia hadde noen av verdens strengeste sanitærlover. Selv om man den gang ikke forstod hvordan bakterier og infeksjoner fungerte, visste man at det å isolere syke var en effektiv måte å redusere utbrudd på.
Fra idyll til kaotisk helvete
I et forsøk på å redde Venezia ble det besluttet å sende alle likene og alle de syke til øya Poveglia, selv mennesker man bare mistenkte for å være smittet.
Menn, kvinner og barn ble hentet med tvang ut fra husene sine og transportert til øya. Poveglia, som hadde vært et fredelig sted, ble med ett forvandlet til et kaotisk helvete.
De syke på øya ble stuet sammen under fryktelige forhold og døde som fluer. Ingen kom seg vekk.
På det verste ble øya så full av lik og døende mennesker at man måtte begrave dem i massegraver eller brenne dem da massegravene til slutt ble overfylte. Man hadde slik hast med å begrave og brenne likene at mange mennesker ble brent eller begravd levende.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at et stort antall ulykkelige sjeler går igjen her.
160.000 døde på Poveglia
Poveglia ble også brukt de neste gangene pesten kom til Venezia, ved siden av andre øyer i lagunen. I ettertid antar man at så mange som 160.000 mennesker døde av pest på Poveglia alene.
Man har enda ikke funnet Poveglias graver, men under arbeidet med å bygge et nytt museum på naboøya Lazaretto Vecchio fant man en massegrav som innholdt lag på lag med restene av mer enn 1500 pestofre. Graven er datert helt tilbake til slutten av 1400-tallet.
De lærde strides
Ikke alle er enige om denne versjonen av Poveglias historie.
Lokalhistoriker Federico Moro mener at hundretusentalls mennesker døde eller ble gravlagt på den lille øya over mange århundrer. Men historiker David Busato mener at få mennesker døde, og at Poveglia ikke ble brukt som karantene før etter 1793. Selv da ble den kun brukt for å holde igjen syke sjøfarere i de lovpålagte førti dagene, mener han.
Poveglias nyere historie er imidlertid i seg selv nok til å kunne skape paranormal uro.
Ond lege kvalt av tåke
Som om ikke Poveglias historie var tilsmusset nok, ble det i 1922 bygget et psykiatrisk sykehus på øya. Ifølge rykter skal mange av pasientene ha sett de plagede gjenferdene til pestofrene.
Legen på øya undersøkte pasientene ved å utføre lobotomier og andre brutale medisinske eksperimenter. Han fikk også selv et trist endelikt da han falt fra klokketårnet, angivelig etter selv å ha sett et av gjenferdene.
Ifølge historien skal en sykepleier som var vitne til fallet ha fortalt at legen ikke døde i fallet, men at en tett tåke kom opp av bakken og kvalte ham til døde. Det ryktes også at legen er blitt murt inn i selve tårnet, og at man enkelte kvelder kan høre lyden av klokkene som kimer, helt til den andre siden av bukta.
Bildet til høyre viser en sovesal i det gamle psykiatriske sykehuset på Poveglia. Mange av pasientene skal ha sett de plagede gjenferdene til pestofrene.
Øya solgt for £400.000
Den italienske staten auksjonerte nå i 2014 bort mange av sine eiendommer grunnet et behov for å kvitte seg med gjeld.
En italiensk forretningsmann, Luigi Brugnaro, vant sommeren 2014 en av auksjonene, som tillater ham å leie Poveglia i 99 år for 400.000 pund. Brugnaros talsmann sier at han enda ikke har bestemt hva han skal gjøre med øya, men han ønsker en form for offentlig bruk.
I dag er ikke øya åpen for turister, og den blir for det meste brukt til jordbruk, hovedsakelig vinranker.
Poveglia på trygg avstand
Hvis du har lyst til å ta deg en titt på Poveglia på trygg avstand, kan dette gjøres fra strandpromenaden i den lille pittoreske byen Malamocco, en kort sykkeltur fra fergeterminalen på Lido di Venezia. Dit går det vaporetto (båtbuss) fra Markusplassen, kalt San Marco. Der kan du også leie sykkel.
Vi syklet dit en ettermiddag i sommer. Den lille øya lå der så grønn og vakker i solskinnet, kun et steinkast utenfor byen. I det øyeblikket var det vanskelig å forestille seg en så grusom fortid. Uansett hva Brugnaro velger å bruke denne lille øya til, så håper vi at den blir brukt på en måte som endelig kan gi både den og dens innbyggere litt fred og ro.
Pestlege med nebbmaske
Pestlegen, «medico delle peste», bar ofte en maske med et langt nebb. Arbeidet som pestlege var farlig, og på den tiden trodde man at smitten ble spredd via skadelig eller råtten luft. Dermed var det nødvendig med beskyttelse av luftveiene.
Nebbene ble fylt med velduftende urter som lavendel. Resten av antrekket var laget av vokset lær for ytterligere beskyttelse. Et annet nyttig verktøy for pestlegene var trestokken de brukte til å holde folk unna med, og til å undersøke pasienter uten å måtte berøre dem. s
Karantene
Visste du ordet karantene har sin opprinnelse i Venezia? Ordet karantene kommer fra det antall dager syke tilreisende normalt ble holdt i isolasjon på en lazaretto før de fikk lov til å reise videre. Quaranta giorni betyr førti dager.
Artikkelen ble første gang publisert i Medium nr. 1-2015.
