Befri deg selv ved å tilgi

Foto: Shutterstock.com: Suzanne Tucker, threerocksimages og Ana Blazic Pavlovic

Manglende evne til å tilgi er trolig den viktigste årsaken til mange kriger, uvennskap, konflikter, partnerskapsbrudd og mangel på livsglede. Om vi hadde lært denne kunsten i barneskolen, ville antagelig vårt eget liv og verden sett ganske annerledes ut. I denne artikkelen lærer du hvorfor og hvordan absolutt alt kan tilgis samt den viktige forskjellen mellom tilgivelse og det å godta det som har skjedd. Tilgivelse er kun for din egen del – og den kan sette deg fri. Mitt råd til deg er å bli en ekspert i tilgivelse!

Manglende evne til å tilgi er noe som koster oss en mengde energi i hverdagen. Vi irriterer oss, bærer nag til, frustrerer oss over og hater mennesker som har såret oss – men er det virkelig verd å gi andre makten over våre tanker, følelser, helse og livslykke?

En av de største kunstene et menneske kan lære seg på veien mot god helse, livsglede og mening, er evnen til å tilgi seg selv og andre på en komplett måte – for det setter oss nemlig fri! Betyr dette at jeg skal akseptere og godta alt det andre har gjort mot meg? Selvfølgelig ikke! I denne artikkelen gjør vi et kort intensivt dykk i temaet for å gi deg grunnleggende forståelse, verktøy og inspirasjon for å kunne tilgi deg selv og andre fra dypet av ditt hjerte.

Suksess med tilgivelse

Tilgivelse er noe alle må lære siden de fleste verken er født med denne evnen eller har lært den fra sine foreldre eller på skolen. Det finnes kun ett bevis på at tilgivelsen har fungert: hvordan du omgås med personen i din hverdag (mer om dette senere).

Det å tilgi kun med ren vilje og disiplin er nær umulig, siden det ofte er så sterke følelser involvert. Det å bite tennene sammen løser ikke problemet og fører ofte til mer stress, irritasjon og lidelse.

Siden det eksisterer mange misforståelser rundt tilgivelse, er det viktig at vi setter oss grundig inn i hva tilgivelse virkelig er, hva tilgivelse ikke er, hvorfor det er viktig å tilgi absolutt alt, samt effektive metoder for tilgivelse.

Min erfaring er at det er lett å forville seg inn i metodenes verden uten å være bevisst på hva og hvorfor, samtidig som man mangler en korrekt måleskala på om tilgivelsen har fungert eller ikke. Vi starter ferden med å belyse de første punktene og kommer tilbake til metodene helt på slutten.

Et klassisk tilfelle

Jeg er et meget godt eksempel på hva som skjer hvis man verken har innsikt eller verktøy for å kunne tilgi.

Før mitt burnout i 2003, som nesten tok livet av meg og ledet meg inn på den sjamanistiske vei, bar jeg nag til en god del mennesker som hadde gjort ting mot meg som jeg ikke likte: sjefer, kollegaer, samboere, naboer, venner, familiemedlemmer osv. Når noen hadde gjort noe mot meg som såret meg, brukte jeg mye energi på å håndtere de negative tankene som stadig vekk kom opp i meg. Jeg aner ikke hvor mange måneder eller år av mitt liv jeg har misbrukt på å la andre mennesker ha delvis makt over hvordan jeg tenker og føler – for det er jo det vi gjør når vi ikke klarer å tilgi.

Spesielt godt husker jeg traumet jeg opplevde i mitt første seriøse samboerforhold. Vi hadde vært sammen nesten tre år, forlovet oss og flyttet inn i en leilighet som vi pusset opp. En dag kom hun hjem fra en tur til Paris og fortalte meg at hun hadde funnet en annen mann og ville flytte fra meg. For meg kom dette som et lyn fra klar himmel. Hendelsen traumatiserte meg så til de grader.

Om lag tre måneder etter at neste samboer hadde flyttet ut, kom det to brev i posten fra et advokatfirma. Hun hadde saksøkt meg for alt jeg hadde, både privat og i mitt firma. Jeg fikk nesten hjertestans da jeg leste brevene – hvordan kunne hun! Bare advokatutgiftene ville ha tatt nuven av meg.

Mitt hat og nag til begge var med på å påvirke livet mitt frem til jeg møtte min læremester Walter Lübeck i 2004. Han forklarte meg at jeg neppe kom til å bli lykkelig med en ny partner om jeg ikke lærte å tilgi mine tidligere partnere for det de hadde såret meg med. «Hvordan kan du gi ditt hjerte til et annet menneske når du har bygget en stålvegg rundt det?» spurte han meg.

Der startet min innføring i kunsten å sette meg selv fri gjennom tilgivelse. Jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig i starten. Men det var verdt det! Uten dette kunne jeg ikke ha levd et så eksepsjonelt lykkelig liv sammen med min kone Maria i dag.

Hvorfor er tilgivelse så viktig?

De fleste mennesker bærer på mer eller mindre tunge byrder som forbruker mye energi fordi vi ikke klarer å tilgi oss selv, andre personer eller situasjoner vi har opplevd. I virkeligheten er det kun oss selv det går utover at vi ikke klarer å tilgi. Man kan hate et annet menneske for handlingene det har gjort, og den eneste dette hatet går utover, er oss selv.

Om du ikke klarer å tilgi deg selv, skaper det interne saboteringsprogram mot din helse og livslykke. Om du ikke vil tilgi andre bygger du opp vegger rundt deg selv og ditt hjerte som igjen gjør deg ensom og stresset.

Med tilgivelse mener jeg ikke å akseptere handlingen til en annen person. Man tilgir for å bli fri selv. Jo mer nag og hat man bærer på, desto mer ressurser går tapt til ingen nytte.

Tilgivelse av ren vilje er meget vanskelig fordi det er sterke følelser involvert. Full tilgivelse fra dybden av vårt hjerte er veldig vanskelig å gjøre med vår vilje og bevissthet, siden den har begrenset tilgang til den underbevisste delen av oss hvor de fleste av disse opplevelsene er lagret.

I virkeligheten er det kun oss selv det går utover at vi ikke klarer å tilgi.

Tilgivelse er kun for deg selv

Tilgivelse er i utgangspunktet kun for din egen del og ikke for andre – det er den eneste måten du kan skape fred for deg selv med. Ved å tillate deg selv å være såret på grunn av det andre har gjort mot deg, gir du en del av makten over ditt liv til andre.

Dine negative tanker og følelser mot dem du bærer nag til, er med på å styre hvordan du tenker og føler generelt i livet, samt indirekte din helse. Da er mennesker du ikke er i stand til å tilgi, med på å bestemme over ditt liv på en destruktiv måte. Den eneste dette går utover, er jo deg selv!

Ved å lære å tilgi tar vi tilbake makten over vårt eget liv. Vi lar ikke de som har såret oss, få bestemme hvordan vi tenker, reagerer og handler mot oss selv og andre mennesker i vårt liv.

Basis for ekte spirituell utvikling

Tilgivelse helbreder vårt eget hjerte samtidig som vi setter oss fri fra fortiden, slik at vi kan leve her og nå i nuet. Dette er også et fundament for ekte spirituell utvikling som ikke kan gjennomføres uten at vi har lært kunsten å tilgi, siden hjertet er nøkkelen til vår sjel og essens. For hvert menneske vi klarer å tilgi fra dypet av vårt hjerte, gir vi slipp på en stor byrde som har hindret oss på veien mot en sunn helse, mening og livsglede. Du har sikkert selv erfart hvordan det føles når en slik stein faller fra ditt hjerte etter at du har tilgitt din partner eller venn for noe de har sagt eller gjort mot deg.

Tilgivelse betyr at kjærlighet, ikke angst, står i forgrunnen for avgjørelser og handlinger. Gjennom tilgivelse gjenoppretter mennesket enheten mellom seg selv og skaperkraften som er en forutsetning for spirituell opplysthet og spirituell selvrealisering.

Beviset på tilgivelse

Det finnes ingen objektiv målestokk som kan benyttes for å måle om tilgivelsen var suksessfull, siden vårt hjerte, vår underbevissthet og vår sjel er meget komplekse.

Men det finnes ett måleinstrument som er 100 prosent sikkert: din hverdag. Når du møter et menneske som du har forsøkt å tilgi, vil du raskt merke om du virkelig har tilgitt eller om tilgivelsen var av kosmetisk karakter.

Når du føler deg uvel, angrepet, stresset eller «liten», har du fortsatt arbeid å gjøre med tilgivelsen. Et annet tegn på en mangelfull tilgivelse er at du ofte tenker på personen eller situasjonen som leder til at negative følelser og tanker kommer opp. Ofte oppstår indre dialoger hvor du forestiller deg hva du ønsker å si, samt hvordan den andre vil reagere på det. Disse scenene handler ofte om at du er «vinneren» og går fra situasjonen med hevet hode eller at rettferdighet endelig har skjedd.

Når du har tilgitt på en suksessfull måte, kan du møte på personen du har tilgitt og veksle et par ord med vedkommende uten at du blir stresset eller føler deg uvel. Selvfølgelig kan du ha bestemt deg for ikke å ha mer nær kontakt med vedkommende, men dette er i så fall en avgjørelse du har tatt uten tvang eller følt deg presset til.

Skal jeg tilgi alt?

Mange spør meg om man skal tilgi alt og alle som har såret eller gjort noe galt mot en. Svaret er JA – men det er ikke det samme som at vi skal akseptere og godta alt det andre har gjort mot oss!

Det er viktig at vi skiller mellom to ulike måter å bli såret eller skadet på: objektiv og subjektiv.

Objektive skader

Med objektive skader har du blitt såret på en objektiv måte som for eksempel ved fysisk vold, mobbing, ran, overgrep, tortur og bedrag.

En enkel måte for å finne ut om du er blitt objektivt skadet, er å sjekke virkeligheten ved å beskrive nøyaktig det som har skjedd med dine fem sanser. På denne måten benytter du et klart språk som nøyaktig definerer hva som har skjedd på en objektiv måte – og ikke det du føler eller tror har skjedd.

Når man har blitt såret eller skadet på en objektiv måte, skal man selvfølgelig ikke akseptere handlingen som er gjort! Her trenger man å finne ut hvilke virkemidler som må benyttes for at dette ikke skal skje igjen. I slike tilfeller er det en god idé å få hjelp fra en fagperson (psykolog, terapeut, coach).

Men om du stopper med dette, sitter du fortsatt på den ofte enorme byrden av nag og hat mot den eller de som har skadet deg. Den eneste som lider under dette, er deg. Tilgivelse i slike tilfeller betyr å sette deg selv fri. Det betyr ikke å tilgi handlingen!

På den ene siden handler det om å sette i gang tiltak slik at dette ikke kan skje igjen. På den andre siden handler det om tilgivelse for å frigjøre deg selv fra byrden du bærer på.

Ekstrem tortur

Jeg finner det interessant å studere biografier – det hjelper meg å sette livet mitt og mine egne problemer i perspektiv.

For en stund siden ble det vist en dokumentarfilm her i Tyskland som handlet om en ung jente som var blitt utsatt for den mest umenneskelige tortur av Nazi-Tysklands mest kjente torturlege, Josef Mengele. Etter å ha bli utsatt for de mest groteske menneskeforsøkene over flere år klarte hun å rømme.

Livet etterpå var et sant mareritt. Det var umulig å leve et vanlig liv, da hun ikke klarte å gi slipp på hendelsene. Dette preget alle hennes tanker, følelser og handlinger mot henne selv og andre. På intervjuet var hun en eldre kvinne med grå hår og en mild, men bestemt stemme: «Mitt liv ble forandret for noen få år siden da jeg forsto at de menneskene som hadde gjort meg ondt, fortsatt hadde makten over mitt liv og var hovedårsaken til at jeg fortsatt hadde en uutholdelig tilværelse selv etter flere tiår i frihet. Vendepunktet kom da jeg innså et det eneste de ikke hadde makt over, var min tilgivelse av dem. Tilgivelsen satte meg virkelig fri. Det førte til at jeg igjen kunne føle og tenke normalt, leve lykkelig sammen min partner og nyte smilene og latteren til mine barnebarn…»

En lignende historie finner vi fra logoterapiens far, Viktor Frankl, som i sin bok Vilje til mening beskriver hvordan han klarte å overleve holocaust ved å si ja til livet selv under umenneskelige tilstander.

Den eneste som lider under å ikke ville tilgi, er den som har blitt såret. Når mennesker i slike situasjoner klarer å tilgi, gir det håp for alle. Men ingen tilgivelse er mulig uten først å benytte den frie viljen til å ta valget om å tilgi. Da har vi tatt første skritt mot å sette oss selv fri!

Subjektive skader

Det å bli såret subjektivt betyr at egoets verdier har blitt såret gjennom at det har blitt stilt kritiske spørsmål til menneskets ego-strukturer, samt dets negative selvbilde og verdensbilde.

Man prøver naturlig å skjule sitt dårlige selvbilde for omverdenen, og når dette står i fare for å bli avdekket gjennom kritiske spørsmål, oppleves det som å bli såret. Eksempler er beskyldninger om dumhet, stygghet, latskap eller inkompetanse. Siden egoet er bygget på frykt, oppfattes beskyldninger mot dets verdisystem som en eksistensiell trussel. Reaksjoner som irritasjon, angst, hat, nag, misunnelse og lignende oppstår på dette grunnlaget.

Den største utfordringen med å starte en tilgivelsesprosess når egoet er subjektivt såret, er egoets intense forsvarsprogram og frykt for forandring. Dette kan lede til at denne prosessen kan ta tid om man ikke er vant til tilgivelsesarbeid eller har hjelp gjennom prosessen.

Misforståelser om tilgivelse

«Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til» (Matt 5,39) er en av de religiøse trossetningene vårt samfunn er gjennomsyret med, som også er en av årsakene til at så mange lider i offerrollen.

Bibelsitatet betyr i praksis at vi med en stoisk holdning må tåle misbruk av vår verdighet og integritet, og håpe at gjerningsmannen forstår mitt stille pasifistiske budskap og lærer av det. Hvis ikke har jeg ufrivillig gitt ham et annet budskap: Du kan gjerne gjenta din handling uten frykt for konsekvenser, og neste handling kan gjerne være verre siden «man kan gjøre dette mot meg».

Tilgivelse betyr ikke å vende det andre kinn til – det er det samme som å samtykke til at andre mennesker får gjøre hva de vil med deg.

Tilgivelse betyr ikke:

• å handle som om ingenting har skjedd
• å akseptere grenseoverskridelser
• å forbli i offerrollen
• å bite tennene sammen og være taus om dine erfaringer
• å tvinge deg selv til å tro at den som såret deg er et godt menneske, og at vedkommende sikkert hadde gode grunner for sine handlinger mot deg
• å ta på deg skylden for det som har skjedd
• å gå ut ifra at «det måtte bare bli slik»
• å tenke at ansvaret ligger da like mye på oss begge
• å tro at «man må lære å håndtere dette»
• å glemme hendelsen og ignorere sine egne følelser (late som om ingenting har skjedd)

Mange mennesker jeg møter, vil ikke tilgi andre fordi de tror at tilgivelse betyr at man har gitt sitt samtykke til det som har skjedd. Dette er en stor misforståelse som hindrer prosessen i å sette seg selv og hjertet fri.

Med tilgivelse mener jeg ikke å akseptere handlingen til en annen person. Man tilgir for å bli fri selv. Jo mer nag og hat man bærer på, desto mer ressurser går tapt til ingen nytte.

Hva med hevn?

Ofte er fristelsen stor når noen har gjort noe galt mot oss til å lengte etter hevn. Med «Øye for øye og tann for tann» (Matt 5,38) oppfordrer den bibelske gud til hevn. Men hevn har aldri ført noe godt med seg – det kan kanskje føre til en kortsiktig tilfredsstillelse, men ender alltid opp med lidelse på sikt.

Min kone Maria jobbet i flere år som sosialarbeider med tungt kriminelle, deriblant mordere. En av hennes klienter hadde myrdet overgriperen til sin datter og måtte bøte med 20 år i fengsel. Hun spurte han om det var verd det. «Jeg mistet den beste tiden i livet mitt, jeg fikk bare se datteren min på besøk noen få ganger, og ekteskapet mitt ble ødelagt. Jeg tapte alt det som var kjært for meg for min hevnlyst.»

Ingen av hennes klienter hadde noen gang blitt lykkelige av hevn. Jeg har heller aldri møtt noen som har blitt lykkelige etter hevn siden det også bestandig skaper en stor emosjonell og karmisk belastning.

Tilgivelse av deg selv

Det å kunne tilgi seg selv er en ubetinget forutsetning for å fullt ut kunne tilgi andre. Egenskaper og adferd som jeg tar avstand til hos meg selv vil jeg også ha problemer med i forhold til andre mennesker.

Av og til er det vanskelig å forstå hva man skal tilgi seg selv for. I slike tilfeller kan det være en god idé å tilgi seg selv for at man var på feil sted til feil tid.

Når du tilgir deg selv, åpner ditt hjerte (hjertechakraet) seg på en dyp måte som gjør at alle typer tilgivelsesprosesser går mye enklere. Tilgivelse av seg selv uten å arbeide med skam, skyldfølelse og angst, samt moralske og religiøse trosmønster, er ofte vanskelig.

Konsekvensene av å tilgi

Du tilgir ikke for den som har såret deg sin del. Du tilgir på grunn av deg selv og ditt velvære som har blitt skadet av hat. På denne måten er enhver tilgivelsesprosess som blir gjennomført en handling av kjærlighet som du viser deg selv. Kun når du tilgir, demonstrerer du at du har til hensikt å være elskverdig for deg selv og andre.

Her er noen av konsekvensene ved å tilgi:

• Gjennom tilgivelse oppstår livslyst og evne til å nyte livet.
• Gjennom hjertechakraet og dets evne til å elske er det mulig å åpne opp hjertet sitt for denne verdenen, som igjen er en forutsetning for alle former for nytelse.
• Tilgivelse motvirker fenomenet egooppblåsing og dets ideer om at det eneste som gjør oss lykkelig, er status, penger, makt og lignende.
• Tilgivelse kan være en viktig forutsetning for at det organiske hjertet holder seg friskt eller blir helbredet ved sykdom.
• Kretsløpet, nyrer og lunger og tykktarm kan profitere ved tilgivelse (ref.: elementene ild, tre og metall i tradisjonell kinesisk medisin).
• Tilgivelse er en forutsetning for et lykkelig og langvarig parforhold, siden det bestandig vil oppstå situasjoner hvor den ene sårer den andre. Når tilgivelse ikke er en vane, bygger det seg et uoverkommelig fjell som kan lede til skilsmisse.
• Den som tilgir seg selv, åpner sine underbevisste egenskaper for å kunne ta vare på sitt eget velvære, suksess og helse. Den som ikke tilgir seg selv, ber konstant sin underbevissthet å tiltrekke seg problemer, fiaskoer og sykdom.
• Tilgivelse er en forutsetning for å kunne jobbe optimalt sammen i et team (les om parforhold over).
• En godt funksjonerende familie kan kun holdes sammen over lang tid ved hjelp av tilgivelse.

Hver skjer når jeg ikke tilgir?

Konsekvensene av ikke å tilgi er omfattende. Du lider. Menneskene rundt deg lider. Din psykiske og fysiske helse lider. Livsglede og livslyst hemmes konstant. All form for personlig og spirituell utvikling blokkeres. Det finnes absolutt ingen årsaker til ikke å tilgi, bortsett fra egoets ønske om å beholde det som er. Og den eneste som hindrer deg fra dette, er deg selv!

Befri deg selv med tilgivelsens 7 grunnpilarer

Mitt råd til deg er å bli en ekspert i tilgivelse. Som regel vi det gå litt trått i begynnelsen. Siden du lærer noe nytt, kan det være en god idé å ha litt hjelp av en erfaren veileder i starten, for eksempel en terapeut, psykolog eller veileder.

Fase 1: Bevissthet og læring

I første fase handler det om å klart definere det som har skjedd, sette i gang tiltak for at det ikke skal skje igjen, og samle lærdommen fra det du har opplved.

1) Bestem deg for å tilgi! Alt starter med at du først tar en avgjørelse med din frie vilje om å tilgi. Når du har forstått hva tilgivelse er og hvorfor det er så viktig å tilgi, blir dette mye lettere. Når du har gjort dette noen ganger, blir det en vane!

2) Objektiv beskrivelse: Finn ut om det handler om objektive eller subjektive skader ved å beskrive det som har skjedd på en klar og tydelig måte. Bruk dine fem sanser. Unngå drømmespråk og ord som jeg føler, tror, ønsker osv.

3) Bagatell eller alvorlig? Finn ut om det handler om bagateller og overflateting eller om det er en alvorlig, dyptgripende hendelse. Bagateller og mindre hendelser i hverdagen kan du håndtere selv, mens alvorlige hendelser bør du få hjelp til å håndtere av en fagperson.

4) Objektiv eller subjektiv skade?

• Objektive skader: Kan situasjonen eller hendelsen løses opp? Om ikke: Hvilke virkemidler må settes i gang for å beskytte deg?
• Subjektive skader: Var hensikten å såre deg med vilje? Er den andre beredt til å forholde seg til deg på en harmonisk måte i fremtiden? Hvilke negative forestillinger om ditt eget selvbilde ble aktivert? Hvordan kan disse helbredes?

5) Gi deg selv rom: Når du har blitt såret, er det viktig at du tar vare på deg selv som et såret menneske. Gi smerten rom og føl på det som har skjedd. Aksepter at du har blitt såret for først da blir du i stand til å starte tilgivelsesprosessen. Ved å ignorere det som har skjedd, tar vi fra oss selv denne muligheten.

6) Samle lærdom. Benytt det som har skjedd til å hjelpe deg videre i ditt liv. Erfaringen og kunnskapen fra mange negative hendelser i vårt liv er det mulig å benytte til noe positivt, som for eksempel mulighetene jeg fikk med mitt liv etter burnouten som nesten tok livet av meg. Her er det en god idé å studere biografier over mennesker som har benyttet erfaringene fra selv de største trauma i sitt liv til noe positivt.

Fase 2: Selve tilgivelsesprosessen

I andre fase foregår selve tilgivelsesarbeidet. Denne kan selvfølgelig utføres parallelt med fase 1, men ikke uten fase 1.

7) Benytt effektive metoder for tilgivelse som passer deg for å utføre selve tilgivelsesarbeidet (det finnes en hel rekke av dem på markedet, for eksempel NLP, systematiske oppstillinger). Jo dypere såret går, desto mer kreves det at metoden også går i dybden av vårt hjerte og vår sjel. Det er begrenset hva som er mulig når man kun jobber med bevisstheten og underbevisstheten. Jeg foretrekker bestandig en kombinasjon av samtaleterapi og målrettet energiarbeid. Husk at det eneste beviset på din suksess er hvordan du i din hverdag omgås med personene du ønsker å tilgi.

Finnes det en snarvei?

Jeg prøvde i en periode å tilgi blant annet mine ekssamboere med min bevissthet og ren vilje – med minimal effekt. Ved å benytte armtesten fra anvendt kinesiologi kan man finne ut om en virkelig har tilgitt et annet menneske komplett. Problemet er at tilgivelse av ren vilje er meget vanskelig siden det er sterke følelser involvert.

Walter lærte meg en unik metode for tilgivelse: Kanseya Shainar hjertemeditasjon, som er en del av Tre-Stråle-Meditasjonssystemet. Dette er en effektiv metode for komplett tilgivelse fra dypet av vårt hjerte. Som ingeniør var jeg selvfølgelig skeptisk, siden det handlet om hvordan vi benytter erkeenglene for å helbrede hjertet vårt.

Men til min store overraskelse tok det bare tre–fire uker med 10 minutter daglig innsats før byrden slapp fullt og helt. Det var som om jeg ble mange kilo lettere. Når jeg i dag tenker på dem og det som skjedde, kommer det ingen negative følelser opp. Jeg er takknemlig for at de var en del av mitt liv i en periode og for det jeg har lært i ettertid av dette. Det lærte meg blant annet verdien av å kunne skille sak og handling fra hvem personen virkelig er, samt verdien av tilgivelse.

Disse resultatene ga meg selvfølgelig blod på tann for å sette i gang en systematisk tilgivelsesprosess av alle de som hadde såret meg i fortiden, inkludert mine foreldre. Gjennom samtaleterapi med Walter hjalp han meg gjennom fase 1 i tilgivelsesprosessen. Fase 2 gjennomførte jeg selv ved å benytte 10 minutter om dagen med Kanseya Shainar-meditasjon over en lengre periode.

Resultatene var ubeskrivelige: Jeg følte meg friere, mer avbalansert og lykkeligere enn noen gang! Mitt overskudd vokste for hver sten som slapp fra hjertet mitt. Gjennom tilgivelsen satte jeg meg selv fri slik at jeg kunne leve livet mitt slik jeg ønsket det, uten at andre ufrivillig styrte hvordan jeg følte, tenkte og handlet!

I min egen praksis som spirituell lærer og veileder er tilgivelse et viktig tema. Jeg tilbyr alle mine klienter og studenter å lære denne unike meditasjonsformen, som kan læres på en kveld. Jeg er fortsatt like overrasket for hver tilbakemelding over tilgivelse som er gjort og de konsekvensene dette har hatt for de personene og familiene som er involvert. Verdien av ekte tilgivelse er gigantisk i søken etter å skape et lykkelig liv!

Lyst til å vite mer?

Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om tilgivelse og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på www.wanvig.no.

Ethvert tenkelig problem kan løses – og ofte sitter løsningen rett foran nesetippen vår! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv!

Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg på e-post om du har forslag på tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler: post@wanvig.no

Tidligere artikler i serien «Forandre ditt liv»:

• Hvorfor hindrer du deg selv i å lykkes? Bruk de seks gullnøklene for å endre ditt liv. Publisert i Medium nr. 1-2013.
• Slik får du bedre selvtillit! Publisert i Medium nr. 3-1013
• Del 1 av 2: Kunsten å sette mål som sjelen elsker – og som det er mulig å oppnå! Publisert i Medium nr. 5-2013.
• Del 2 av 2: Kunsten å sette mål som sjelen elsker – og som det er mulig å oppnå! Publisert i Medium nr. 6-2013.
• Du blir det du mater hjernen med: Slå av duppedittene – få mer overskudd og glede! Publisert i Medium nr. 7/8-2013
• Hvorfor frykter vi forandringer – og lær hvordan DU kan endre deg! Publisert i Medium nr. 9-2013
• Holistiske løsninger på ryggproblemer og muskelsmerter: Nøkkelen til en sunn og frisk rygg. Publisert i Medium nr. 11-2013
• Meningen med sykdom og livskriser: En fantastisk ressurs for vekst og utvikling. Publisert i Medium nr. 12-2013
• Slik kan du finne dine healing-talenter. Publisert i Medium nr. 1-2014.
• Hvordan finne ekte lykke i livet? Kur på 21 dager som gir lykke og mening! Publisert i Medium nr. 3-2014.
• Er jeg en maktsyk egoist som preges av penger og materielle goder for å bli lykkelig? Publisert i Medium nr. 4-2014.
• Har du problemer i senga? Slik får du bedre søvn! Publisert i Medium nr. 6-2014.
• Nytt liv på 90 dager. Publisert i Medium nr. 7/8-2014.

Alle artiklene kan lastes ned gratis som PDF-dokumenter på www.wanvig.no/artikler.

Om forfatteren 

Pål-Esben Wanvig har bakgrunn som sivilingeniør og valgte å gå en sjamanistisk vei etter at skolemedisinen ikke kunne hjelpe han ved et katastrofalt burnout i 2003. I dag jobber han som profesjonell spirituell lærer, sjaman, healer og veileder sammen med sin kone på kraftplassen Externsteine i Tyskland. Han gir sin omfattende kunnskap og erfaring videre i seminarer og utdannelser i flere land deriblant Norge.

Pål-Esben er en av en håndfull i verden som er utdannet til Grandmaster og linjebærer av White Feather Shamanic School og Rainbow Reiki. Pål-Esben er også utdannet og lisensiert læremester innen Lemurian Tantra, Rainbow Feng Shui, reinkarnasjonsterapi og Tre-Stråle-Meditasjon gjennom et intensivt 10-årig studium hos Walter Lübeck.

Ta gjerne kontakt på e-post: post@wanvig.no, videoblogg: www.wanvig.no og Facebook: www.facebook.com/RainbowInstituttNorge