Tekst: Trine Åldstedt, Foto: Fotovika/Shutterstock.com
− Forskning viser at hjertet er mer intelligent enn hjernen, sier kurslederen. Spørsmålene fyrer i meg. 200 ganger mer? Hva, hvordan, ifølge hvem? Om dette er sant, er det revolusjonerende. Det vil endre det meste – verden, byen vår, familien, forholdet vårt. Ja, det vil endre deg og meg.
Tenk bare på alt stresset og bekymringene vi sliter med rundt mentale prosesser, oppgaver, vaner og uvaner. Stress i kommunikasjon og forståelse av hva som egentlig foregår og valg vi skal ta. Spriket mellom magefølelsen og det fornuften sier. Den indre kampen om hva som er sant og ekte, og hva vi bør, må, skulle og burde.
Ordene skaper et ekko i dypet av meg. Intuitivt vet jeg at det han sier stemmer. Det kjennes som jeg har visst dette alltid. Det er mye mer med oss og større sannheter enn det fornuften tenker og sier. Du vet det også, ikke sant? Jeg tror vi alle vet dette. Men altfor mange lar det ligge dypt nede i underbevisstheten og tar det bare fram til husbruk. Eller i samtaler med gode venner. Og da sier vi: «Jeg visste det! Jeg følte hele tiden det var noe som skurret.» Eller: «Nei, jeg vet ikke, det er bare en fornemmelse jeg har.» Men likevel havner vi i en kamp med fornuften. «Jeg bør svare ja på dette. Det er nok det riktige valget om jeg skal være smart.»
Gjenkjenner du noe av det?
Andre forklaringsmodeller
Kulturelt har vi grundig innprentet at det er intelligens, akademia, forskning og rasjonelle forklaringer som gjelder. Fra skolen, arbeidslivet, institusjoner. I debatter og ordvekslinger, for eksempel om det temaet vi snakker om her, er det professorer og forskere som med autoritet og tyngde avviser det følelsesbaserte og dunker inn kritisk fornuftsbaserte løsninger.
Ja, det er til og med noen som synes å sette sin ære i å slå ned på og dumme ut dem som har andre forklaringsmodeller eller videre syn. Følelser og det ubevisste. Visshet og kunnskap det ikke kan gjøres helt rede for hvor kommer fra. Som ikke kan bevises. «Hvor skal grensene gå om vi åpner for det?» spør noen.
Jeg leste nylig i et vitenskapsmagasin: «Mennesket er den mest avanserte skapningen i det kjente universet. Likevel er det mer vi ikke vet om mennesket enn vi vet.»
Jeg liker den konstateringen. Kjenner at den er sann for oss også. Gjør du?
Så la oss gå litt dypere inn og se nærmere på noe av det myke og følelsesbaserte. La oss gå lenger inn i hjertet. Ja, la oss til og med gjøre det via forskning.
Om ett minutt. For først skal vi puste litt, du og jeg. Vi skal gjøre oss klare for suksess og gjøre så vi greier å ta inn mest mulig av visdommen og klokskapen.
Gjør dette
· Lukk øynene dine eller fest dem på et nøytralt sted. Lat som du dagdrømmer.
· Pust dypt inn, i 5–6 sekunder.
· Pust helt ut, i 5–6 sekunder.
Bare sånn. Ikke noe mer.
Inn – ut.
La tanker, følelser, andre og deres meninger, det du sanser her og nå være. Bare vær i pusten. Ett minutt greier du! To óg.
Hjertets intelligens
Det kurslederen henviste til da han snakket om hjertet den gangen, var HeartMath Institute (HMI), en ikke-kommersiell forsknings- og utdanningsorganisasjon grunnlagt av Doc Childre i 1991. HMI jobber for «å aktivere hjertet i menneskeheten». De har flere forskerteam og ressurspersoner i stallen, også noen vi gjenkjenner fra det norske markedet, som Jack Canfield, Lynne McTaggert og Bruce Lipton.
HMI fordyper seg i mennesket. De forsker på helse, stress og sykdommer samt forbindelsen hjerne, kropp og hjerte. De utvikler forskningsbaserte verktøy for tilgang til intuitiv innsikt og hjertets intelligens. Teknikkene er enkle og effektive. De motvirker stress, frykt, bekymring og uro – tunge følelser som er en del av hverdagen for så mange verden over. Disse følelsene gjør mye ugagn for oss og koster samfunnet ekstreme ressurser. Vet du at stress og resultat av stress er grunnen til de fleste legebesøk i dag?
HMIs funn gjør rede for at hjertet har sin egen «hjertehjerne» – et fullverdig utviklet system som er forbundet med indre organer, kjertler, hormoner og hjernen. Noen av forbindelsene fanges raskere opp av hjertet enn hjernen. Og siden responsen kommer tilbake fra hjertet, er det hjertet og ikke hjernen som styrer responsen. Hjernen og hjertet har toveis kommunikasjon, men det er større antall nevrale forbindelser fra hjertet til hjernen enn omvendt. Hjertet sender altså flere impulser til hjernen enn hjernen sender impulser til hjertet.
Kanskje det er noe av forklaringen på hvorfor sterke følelser alltid overstyrer fornuften?
Hjertet kommuniserer med hjernen gjennom fire systemer: nervesystemet, pulsen, hormonene og det elektromagnetiske feltet. Hjertet påvirker vår følelsesmessige balanse, personlige effektivitet, mentale klarhet, evnene til å ta valg og kreativitet.
Hjertets sterke påvirkning
Det er funnet at hjertet produserer oksytosin, hormonet som er kjent som kjærlighets- og tilknytningshormonet. Det er spesielt aktivt når mor og barn knytter bånd. Tidligere trodde vi at det var kun hjernen som styrte produksjonen av dette, men det er like store mengder som produseres i hjertet.
Det er funnet at det elektromagnetiske feltet fra hjertet er det klart største rytmiske feltet som menneskekroppen produserer. Det omfavner ikke bare hver celle i hele kroppen, men strekker seg langt utenfor kroppen. Flere fot, ifølge forskerne. En fot er 30,48 centimeter, så da kan vi anta fra en meter og utover. Er intimsonen vår det elektromagnetiske feltet? Er auraen som noen av oss sanser også det?
Følelsene vi er i påvirker hele systemet vårt. Når vi er i oppriktig positive «hjertefølelser», som ro, harmoni, takknemlighet og glede, styrkes immunforsvaret vårt. Negative følelser kan derimot svekke immunforsvaret i opptil seks timer i etterkant av opplevelsen av følelsene.
Følelsene påvirker også omgivelsene våre, for det vi er og det vi føler, både fysisk og psykisk, er i det elektromagnetiske feltet. Vi påvirkes av og kommuniserer via dette feltet.
Dette er kjent for de fleste av oss – vi vet at når en surpomp kommer inn i rommet, så kjenner alle det. Vi vet at noen fyller oss opp med energi og glede bare de er i nærheten. Andre fyller oss med ro og trygghet. Men det er likevel fint å lese om funnene basert i forskning og fra forskere.
Enkle verktøy
Når jeg fordyper meg i stoffet fra HMI og verktøyene de har utviklet, slår det meg hvor enkelt det er. De har enkle verktøy og enkle teknikker med få steg, som føles helt naturlig å gjøre. Det er ikke noe nytt i dette, heller mer urgammelt. Vi har visst om det lenge. Vi har hørt det før. På mange språk, også norsk. Det uttrykkes i fraser som beskriver det akkurat som det er. «Å lytte til hjertet, snakke fra hjertet, følge hjertet.»
Vet du forresten at det engelske ordet «courage» (mot) har opprinnelse fra fransk og at det egentlig betyr hjertelag? Mon tro hva som hadde vært annerledes om vi praktiserte hjertelag når vi utviser mot?
Et globalt skifte?
HMI snakker om at et globalt skifte er på vei, og at folk kloden rundt merker at det involverer dypere kontakt med hjertet. Vi har også sett det lenge her hjemme. Raushetens tid, uperfekt, å vise sårbarhet. Å være snill. Det ekte. Å være ærlig. Fotomodeller som viser bilder av strekkmerker, og dugander hvor vi støtter og hjelper hverandre, blir store hits på sosiale medier. Vi tiltrekkes av verdibasert ledelse, inkludering, samarbeid heller enn konkurranse, gode valg og kjærlig visdom.
Vi vil inn i det ektefølte. Inn i intuisjon og det sanne. Stadig flere søker mot den indre stemmen, den som gjør oss trygg og leder til gode, solide, varige valg. Vi ønsker det i oss selv, fra familie og venner, på jobben og kolleger, samfunnet og kulturen rundt oss.
En titt inn på instituttes nettside forteller at de for tiden forsker på jordas magnetfelt og forbindelsen til menneskets magnetfelt, på utvekslingen og kommunikasjonen som foregår mellom disse. De forsker på trær og har funnet at naturkatastrofer som jordskjelv kan måles fra trærne lenge før seismologiske målere fanger opp noe. Dette åpner for store tanker og sammenhenger langt forbi egen helse og kontakt med hjertet.
Men så er det kanskje helt nært likevel?
Hjernens intelligens
Noe annet tidsaktuelt vi brenner for og trekkes mot, er mental mestring og mental trening, tankesett og kognitiv styrke. Vi vet at hjernen er en læremaskin, og at vi lærer hele livet. Vi vet at personligheten vår, verdiene våre, vanene våre, troer og overbevisninger, ja til og med minner og språk, er subjektivt tillært og en illusjon. Vi kan endre dem! Vi har lært via sansene våre, og det vi har lært, kan vi avlære og heller lære noe annet i stedet. Vi kan i bunn og grunn ta med oss det vi har bruk for og la resten være.
La oss puste litt sammen igjen, før vi går videre inn i det mentale. Så vi forstår og lærer mer. Vi gjør det som i ettminuttersen, med to tilføyelser som øker velvære, booster immunsystemet, inspirerer og løfter.
Gjør dette:
· Pust dypt inn i 5–6 sekunder.
· Pust helt ut i 5–6 sekunder.
· La pusten din flyte via hjerteområdet, inn og ut.
· Tenk på en god følelse du liker, mens du puster. Fra en gang tilbake i tid eller nå. Takknemlighet kan være et godt valg.
Fortsett sånn litt, ikke noe mer, i ett eller to minutter.
Hjerneforskerens slag av innsikt
Hjerneforsker Jill Bolte Taylor observerte sitt eget hjerneslag fra første rad. Du husker henne kanskje fra hun var gjest hos Skavlan. I sin bok My Stroke of Insight: A Brain Scientists Personal Journey deler hun sin innsikt som forsker og slagrammet pasient.
Hun ble rammet i venstre hjernehalvdel, og da hun våknet, hadde hun mistet evnen til å lese, snakke og tenke rasjonelt. Beskjeden legene gav da hun våknet, var at det hun ikke fikk trent opp i løpet av de første seks månedene, ville være tapt for alltid. Jills mor flyttet hjem til henne og begynte å undervise henne straks hun var ute fra sykehuset. De hadde ingen tid å miste. Og de fortsatte lenge ut over de seks månedene.
Selv erklærte Jill seg frisk, eller kanskje snarere gjenoppbygd, åtte år senere. For hun lærte hele tiden. Blant annet lærte hun hvordan våre hjernehalvdeler er forskjellige.
Hvordan høyre og venstre hjernehalvdel har forskjellige verdier, forskjellige personligheter og legger vekt på forskjellige ting. Vårt bevisste og vårt ubevisste sinn er forskjellig.
Den høyre hjernehalvdelen styrer det ubevisste, tenker og kjenner helhet, at vi alle er ett. Her er det ingen forskjell på deg og meg – du begynner der jeg slutter, og jeg der du slutter. Venstre hjernehalvdel styrer det bevisste og opplever ting isolert og alene. Den er kritisk og vurderende. Verdigrunnlaget i de to hjernehalvdelene, det som er viktig og driver oss til valg og handling, er forskjellig. De tenker forskjellig, vektlegger forskjellig og velger forskjellig. De to hjernehalvdelene er bent fram to forskjellige personligheter.
Jill opplevde dette på sin vei til å bli gjenoppbygd. Hun kom i kontakt med sider og tankesett i seg hvor hun var kritisk, bedømmende og forutinntatt på måter som sjokkerte henne. Hun møtte sider i seg selv hun verken likte eller ville ha med seg videre.
Klem meg!
På kurs jeg holder, pleier jeg å be kursdeltakerne gi hverandre en klem. De skal finne en annen kursdeltaker og klemme i vei. Først fra det bevisste sinnet, hvor de ser den andre som fremmed, isolert, kritisk og atskilt. Da er rommet fylt av stive, keitete klemmer. Og det brer seg også en usikker fnising i rommet. Det er intuitivt rart for oss – heldigvis.
Deretter skal de gi hverandre en klem fra høyre hjernehalvdel. Inkluderende, som en symbiose. Hvor vi er ett, vi hører sammen, det er ingen forskjell på deg og meg. Det er lange, gode, varme klemmer. Hele rommet endres.
Har du kjent på varigheten av en vanlig hverdagsklem noen gang? Den ligger gjerne på 1–2 sekunder.
På Verdens økonomiske forum i Davos overrasket lederen salen med å be dem klemme hverandre i minimum seks sekunder. Seks sekunder er leenge! Men det er samtidig nok. For det er den tiden det tar for oksytosin å pumpe ut i årene våre. Kjærlighets- og tilknytningshormonet.
Hva hadde skjedd om du klemte kjæresten din minimum seks sekunder hver morgen? Eller sjefen?
La oss gjøre et eksperiment
Tenk deg et hjerte. Et åpent, rødt, levende hjerte som slår. Hvert slag lager ringer, små pulser og bølger som brer seg utover. Hjertet er nakent og uforstilt. I hvert slag er det en villighet og et fritt potensial.
I bølgen fra slaget finnes ingen bedømming eller vurdering. Det bare er. Hjertet slår, og det første bølgen berører er kroppen din, ditt fysiske manifest.
Der beveger bølgen seg gjennom en masse av ferdige valg og skapte former. Hjertebølgen bedømmer ikke. Den vibrerer umerkelig gjennom summen av det som var et hav av muligheter. Øyeblikk hvor farger, former, kombinasjoner, vinkler, tråder og virkeligheter lå åpne og ble til de valgene du tok. Som formet deg, din kropp og ditt sinn.
På sin vei omfavner bølgen deg som du er. Den inkluderer, erkjenner, smelter sammen med deg og danner en ny sum av liv, mulighet, aksept og trygghet. Du er hel. Du er…
Tenk deg en hjerne. En beige-rosa-grå masse, med superraske forbindelser og et potensial større enn universet. Det summer og går, slår gnister og spraker med bølgebevegelser som forplanter seg.
Også herfra går en bølge som når kroppen din. Men denne bølgen er annerledes, den er et tanke- og erfaringsbasert manifest. Og der hvor hjertebølgen åpnet, omfavnet og inkluderte, responderer hjernebølgen reaktivt. Der hjertebølgen er fri, søkende og fleksibel, er hjernebølgen preget, begrenset og stilisert. Den har dannet en mal å dømme etter.
Bølgen her er også umerkelig, men den er formet på forhånd av malsettet og er metallisk skarp, som en kirurgisk skalpell. Det den skyller over vurderes, bedømmes og evalueres. Det må passe inn i malen, ellers omformes eller forkastes det. Denne bølgen smelter kun sammen med det som passer inn, det som skal være. Ser du det for deg?
Hvis du visste at det er slik det henger sammen, hva ville det gjort med deg? Hvis du kunne velge å ta hjerteveien, ville du gjøre det? Tror du som meg at det hadde endret hvordan du møtte deg selv og hvordan du levde dagene dine? Det du ser i din elskedes øyne, det du sa ja til og det du sa nei til, det du ville tenke nytt om og det du ville tenke at noe betyr – det hadde endret det meste, ikke sant?
Og hvis vi alle gjør det samme, bakenfor vår skapte form, med like pulserende, like rent, like åpent og like levende hjerte – søkende og håpefullt. Ville vi levd i kjærlighet da?
Kjære smarte hjerte
Vi har en hjerne og vi har et hjerte. Vi har en venstre og en høyre hjernehalvdel. Det beste og eneste vi kan gjøre, er å la dem forene sine ressurser og bruke dem som best vi kan – for eksempel ved å stille spørsmål. Foruten å være en læremaskin er hjernen vår også en svaremaskin. Stiller du et spørsmål, så vil du få et svar. Så når du står overfor en krevende situasjon eller avgjørelse, spør:
· Om det var hjerte eller kjærlighet i dette, hva ville det svart?
· Hvis jeg spurte hjertet til råds, hva ville svaret blitt?
· Hvis hjertet skulle løse dette, hva ville det gjort?
· Hva er det hjertet ser som jeg ikke ser?
HMI jobber målrettet i sitt tredje tiår med dette. De vil bistå oss alle i å skape høyere vibrasjon og bevissthet kloden over. De vil løfte individet, samfunnet og verden helhetlig og i sammenheng, gjennom å forene kroppens, hjernens og hjertets intelligens. De mener det vil endre vår verden.
Basert på forskningen sin har de sett at vi alle kan styrkes til å bli mestere i oss selv. De
har sett at vi kan mestre vår framtid – gjennom hjertet, gjennom å forankre oss i vår indre veiledning og være stille nok til å lytte. Vi kan bli ivaretakere av planeten vår og kommende generasjoner, akkurat som avatarene. Husker du filmen som tok oss utenfor tid og sted og lot bevisstheten vår bli hengende? Den trykket på de samme knappene som de enkle teknikkene her. Avatarene bygde samfunnet sitt rundt «Tree of Souls», sjeletreet, og de kunne helbrede gjennom en egen magnetisk frekvens.
Trekk pusten dypt. Hold den i 5–6 sekunder. Pust ut. Gjenta og pust gjennom hjertet ditt.
Hva vil du ta med deg av dette?
Om artikkelforfatteren:
Trine Åldstedt har mange års erfaring med NLP, hypnose og coaching, og var leder ved NLP- og coachingskolen MetaResource, som hun grunnla i 2004. Skolen er godkjent av The Society of NLP og Richard Bandler, som er medgrunnlegger av NLP. I flere år har Trine også undervist ved andre NLP- og coachingskoler, i tillegg til å drive egen virksomhet innen kurs og coaching.
Åldstedt er medforfatter av NLP-boken «Alt sitter i hodet» (2009).
Her er hennes blogg: www.trinealdstedt.no
