Når man ønsker å transcendere (betyr overskride) sinnet eller ego, kan det skje gjennom spesielle teknikker, substanser eller andre måter. Det høres riktig ut, og ut ifra bevissthetens eller selvets ståsted er det riktig. Utfordringen er at vi allerede lever i en en annen virkelighetsorden – i det absolutte. Men dette er for subtilt for oss å erfare, og det kan være utfordrende nyheter for de som søker slike erfaringer.
I Vedanta brukes transcendens som et ordspeil. Vi kan ikke se våre øyne (selv eller bevissthet), men vi kan gjennom speilet via ord fjerne feilaktige oppfatninger. Det er en feilaktig oppfatning å tro at vi må transcendere ego eller sinnet for å oppnå frigjøring og selvrealisering. Videre i artikkelen vil jeg vise til flere vanlige oppfatninger som høres riktige ut, men som ikke egentlig er det. Jeg vil gå grundig til verks for å analysere og granske hva som ligger bak i lys av kunnskapen fra Vedanta, som formidler at vi ikke må ta temaet transcendens så bokstavelig.
Ut-av-kroppen erfaringer og lignende kan gi oss hint om hvem vi er, men de forsvinner og er ikke permanente. Det kan være at man ønsker å transcendere noe, helt til man erkjenner at det er en feilaktig oppfatning og forstår at vi allerede er transcendert. Med andre ord: Vi er fullstendige, udelt hele og frie.
«Det er en feilaktig oppfatning å tro at vi må transcendere ego eller sinnet for å oppnå frigjøring og selvrealisering.»
Ordforklaringer som gjør artikkelen lettere å forstå:
Ego:
Generelt sett i Vedanta, er egoet (ahamkara) oppfatningen om at «Jeg er en separat, individuell entitet», som følge av troen på at «Jeg er en handler» (aktør) og en som nyter eller erfarer.
Selvrealisering:
Å realisere at du er det uforanderlige, ufødte, allestedsnærværende, fullstendige, frie og grenseløse Jeget.
Transcendens = enhetsvisjon:
Bakenfor eller overskridelse av sinn eller ego hvor man er sammenkoblet med alt som eksisterer i verdenen og universet. I Vedanta kalles det også for enhetsvisjon.
Samadhi = lik verdi:
«Sama» betyr likhet og «dhi» kommer fra ordet «buddhi», som betyr intellekt. Det betyr like verdsatt. Det er ingen forskjell mellom objekter. Alle objekter har lik verdi. Dette er også en normal tilstand for en vis person. Det beskriver ikke noe du gjør, men hvem du er. Det er kunnskap, som skjer fra en erfaring.
Egoet er ingen fiende som skal bekjempes
Å analysere erfaringer og realisere hvem vi er krever at vi jobber tålmodig og grundig over tid. Her er det ingen raske løsninger som vi ønsker oss. Flere åndelige søkere sitter «fast» i en feilaktig oppfatning om hva transcendens handler om.
I Vedanta sees ikke egoet som en distraksjon eller fiende som skal bekjempes. Vedanta er veldig opptatt av at vi må forholde oss til verden og virkelighetsordenen vi lever i, slik den er. Egoet eller personen har en viktig funksjon for at vi skal lykkes med ting i livet og være tilfredse. Vi kan ikke fjerne personligheten og ego om vi skal fungere i verden på en naturlig måte.
Vi som følger Vedanta har erkjent at vi ikke er kroppen, sinnet, egoet, følelsene og intellektet. Med andre ord at vi er ikke kropp-sinn-sansekomplekset som vi bruker i denne verden til å navigere med. Vi har forstått at vi er et ikke-erfarende, uforanderlig, allestedsværende og ufødt vitne (bevissthet, selv, ubetinget kjærlighet og lykksalighet). Det betyr ikke at vi ser ned på egoet eller personligheten. Man skal ikke ta den betydningen av transcendens så bokstavelig, men mer som underforstått betydning.
Et eksempel på en analyse av hvordan Vedantametodikken jobber på en grundig måte når man gransker dette sitatet:
«For at frigjøring, oppvåkning eller selvrealisering skal finne sted, må det skje en transcendens av sinnet.»
Vedanta er veldig klar og tydelig på at vi ikke skal ta dette bokstavelig. Transcendens av sinnet er allerede noe vi erfarer i en annen virkelighetsorden. Men vi kan ikke objektivisere hvem vi er, og selvrealisering handler om å fjerne alle feilaktige oppfatninger om hvem vi er og om virkelighetens natur.
Vedanta ser på den underforståtte betydningen av ord. Det har jeg vist i flere emner, som i boka Bevissthetsvitenskap og i denne podcasten og i denne podcasten: Er Vedanta bare en teori som skal realiseres gjennom personlig erfaring?
Det er oppfatninger i flere Vedanta-sirkler vi bør undersøke nøye og motbevise, fordi disse implikasjonene er veldig grunnleggende. Noen hevder at selv om Vedanta-tekstene er et kunnskapsmiddel, er de bare teoretiske. De må bli gyldige gjennom en direkte personlig mystisk erfaring av en spesiell bevissthetstilstand, hvor vi kan verifisere visjonen utfoldet av Vedanta. De hevder at spesielle erfaringer kreves for å kunne konvertere den teoretiske kunnskapen inn i virkelighet, og denne oppfatningen er basert på følgende:
1. Siden absolutt virkelighet ikke er tilgjengelig gjennom persepsjon eller slutninger, kan en bare få tilgang til den via noen spesielle erfaringer. Derfor avslører Vedanta som et kunnskapsmiddel bare en teori, som trenger å bli realisert eller validert via direkte erfaring.
2. Vitenskap inkluderer Vedanta empiriske eksperimenter for å verifisere noen av teoriene med referanse til den fysiske virkeligheten eller biologiske verden. På samme måte kan den absolutte virkeligheten bli verifisert gjennom en individuell erfaring.
3. Generasjoner av yogier, tantramestre og mystikere har snakket om erfaringer og formidlet teknikker og metoder som hjelp til å realisere disse erfaringene.
4. Tekstene eller guruene antyder bare noen metoder, men til slutt er det du som skal verifisere sannheten. Innholdet er at dine personlige erfaringer alene har det siste ordet. Det er ikke nødvendig å stole på noen autoriteter eller guruer.
5. En kraftfull og ekstraordinær erfaring er nødvendig for å riste av oss våre virkelighetsoppfatninger. Uten denne vil vår forståelse forbli teoretisk eller intellektuell.
For å motbevise disse fem oppfatningene overfor, må vi først forstå at enhver erfaring ikke er et kunnskapsmiddel og at kunnskapen er omtrent som tolkningen du gir den. Til enhver erfaring trenger du et gyldig kunnskapsmiddel for å forstå den korrekt, ellers vil den ikke gjøre deg klokere.
«selvrealisering handler om å fjerne alle feilaktige oppfatninger om hvem vi er og om virkelighetens natur.»
Dessuten skal enhver direkte kunnskap være forstått og ikke praktisert. For eksempel når øynene avslører former og farger, er det en teori eller praksis? Det er ingen av dem. Det er umiddelbar kunnskap. På samme måte når sannheten av subjektet og objektene er avslørt til å være en ikke-dualistisk bevissthet av Vedanta, er forskjellene forstått til å være «mithya» eller tilsynelatende. For å forstå individets kropp-sinn sansekompleks og objektene som «mithya», trenger du bare å granske deres virkelighet. Du trenger ikke avklare dem midlertidig og fysisk i en spesiell erfaring.
Vi mangler ikke erfaring for å forstå virkeligheter. Ikke-dualitet blir sett på som innholdet av alle erfaringer her og nå, selv i den våkne tilstanden. Subjekt- og objekt-splittelsen erfares av meg og er forstått som tilsynelatende virkelig her og nå når læreren peker den ut til meg, ved å bruke kunnskapsmiddelet Vedanta. Hver erfaring er inni bevissthet, det uforanderlige innholdet av alle erfaringer, inkludert den spesielle erfaringen av «samadhi» (som stopper sinnsaktiviteter for en periode).
Faktumet er at vi erfarer ikke-dualistisk bevissthet hele tiden uten å vite det, som jeg ser, snakker, leser og snakker. Det er et uforanderlig element i alle, som er sannheten av den som ser, leser og tankene som viser seg i sinnet mitt. Derfor trenger vi ikke mer erfaring eller vente på en spesiell erfaring for å forstå virkeligheten, som er innholdet av alle våre erfaringer.
Til slutt varer ikke-dualitetserfaring en begrenset tid, noen minutter eller en time. Det betyr at en erfarer en sinnsabsorpsjon for begrenset tid, som en tar for å være ikke-dualitet. Og etterpå, når en igjen tenker og konkluderer en at det er dualitet. For å ha et absorbert og stille sinn for en stund er høyt verdsatt, fordi en nyter en spesifikk fred og ro. Men problemet er at en tar det som ikke-dualitet. Hvis det er gjort, blir ens forpliktelse til å repetere denne erfaringen gjennom meditasjon, spesifikke pusteteknikker eller andre teknikker og verktøy. Verden som tar en bort fra ikke-dualitet blir en plagekilde. Hva en trenger å forstå er at ikke-dualitet er min forståelse av virkelighetens natur og ikke fravær av tanker.
Feilaktige oppfatninger om virkelighet kan bli korrigert bare ved å undersøke dem og tilbakevise dem. Altså bevise at de er feil ved å ikke ha en intens erfaring for å bli kvitt dem. Jeg kan ha en intens subjektiv frykterfaring av en tyv i mørket, og det kan bare bli tilbakevist av forståelse, som er en projeksjon og at jeg ser at tyven jeg så var bare en skygge. Hvis intense erfaringer leder til virkelighetsforståelse, ville alle mennesker som tok LSD og lignende være vismenn.
«Hvis intense erfaringer leder til virkelighetsforståelse, ville alle mennesker som tok LSD og lignende være vismenn.»
Meditasjon og frigjøring
«Målet med meditasjon er frigjøring. Det vil si å oppleve Selvet. I prinsippet er det umulig. Selvet kan ikke oppleves i en vanlig forstand i spenningen eller dualismen mellom oppleveren og det opplevde. Det er et paradoks. Å oppleve Selvet er en tilstand av ikke-dualistisk væren som kun kan oppnås ved å transcendere eller å gå utover sinnet.
Det er ingen teknikker til å oppnå dette, men meditasjon kan bringe en til terskelen hvor dette er en mulighet. Den meditative praksisen opphører fordi personen som mediterer opphører. Det er ikke lenger personen som mediterer, men personen blir meditert. Opplysning er hva Ram Dass kalte egoets ultimate skuffelse. I en slik tilstand er det ikke lenger et personlig ego til å ta eierskap av opplevelsen.»
Vi er allerede det vi søker, og vi har allerede oppnådd det ultimate målet i utgangspunktet. Ønsket om å oppnå noe ved å transcendere eller å gå utover sinnet er et ønske som stammer fra egoet. Det er en feilaktig oppfatning som mange i den åndelige og alternative verdenen sliter med å realisere og erkjenne.
«Ønsket om å oppnå noe ved å transcendere eller å gå utover sinnet er et ønske som stammer fra egoet.»
Det å skille mellom ulike virkelighetsordener viser oss at vi kan ikke via denne virkelighetsordenen «komme til» det absolutte eller ultimate virkelighetsordenen, som vi allerede er. Det er ingen erfaring, som er et ønske av egoet, i denne virkelighetsordenen vi må forholde oss til. Her gir jeg en grundig gransking av de ulike virkelighetsordener Vedanta snakker om:
Den vise blander ikke forskjellige virkelighetsordener
Det som gjør en person vis er fullstendig klarhet med referanse til tre virkelighetsordener:
- Subjektivitet (pratibhasika): Projeksjoner, feilaktige oppfatninger og trossystemer. Tilstedeværelsen av subjektivitet betyr at vi opererer fra våre projeksjoner, feilaktige oppfatninger og trossystemer. Det kan bli beskrevet som: «Jeg» ser, derfor er det sånn. Hva jeg ser svarer kanskje ikke til den ytre virkeligheten i det hele tatt.
- Empirisk virkelighet (vyavaharika): Det som faktisk eksisterer. Den empiriske virkeligheten defineres slik: «Det er derfor jeg ser det». Når jeg ser en blomst som en blomst, er jeg i kontakt med den empiriske virkeligheten. Hele den empiriske verdenen og våre projeksjoner inni den avhenger av den absolutte virkeligheten, satya, for sin eksistens.
- Det absolutte (paramarthika): Grenseløs bevissthet eller selv, uavhengig av tid, rom og objekter. Den absolutte virkeligheten er den bevisste eksistensen som er uavhengig av tid, rom og et eller flere objekter for sin eksistens, og er derfor grenseløs.
Gjennom mesteparten av våre liv gjenkjenner vi ikke det absolutte – grenseløs bevissthet eller selv i det hele tatt.
Når man begynner å studere Gita, er det vanlig å sammenblande disse virkelighetsordenene. For eksempel ved å stille spørsmålet: «Hvorfor blir mennesker som hevder de har klarhet i denne kunnskapen syke?» Spørsmålet antyder at en vis person ikke vil lide noe kroppslige eller mentale lidelser. Dette antyder en blanding mellom virkelighetsordenene.
Den korrekte forståelsen er at kroppen har sin egen programmering, og som med andre kropper vil en vis persons kropp gå igjennom sykdommer, aldring og smerter forbundet med en aldrende kropp. Det som gjør en person vis er det å klart gjenkjenne at jeget er uavhengig av kroppen. Den vise personen har fullstendig klarhet med referanse til hva som er subjektivt, empirisk og absolutt.
Den vise personen vil respondere på utfordringer i den empiriske verden med kløkt og praktisk nytte. For eksempel, hvis noen går til en vis person og uttrykker dyp sorg på grunn av tapet av et familiemedlem, ville ikke personen gi et råd av typen «fordi den virkelige naturen av jeget er udødelig, bør vi ikke være triste». Selv om utsagnet «jeg er ikke underordnet døden» er sant, er denne type erklæring ganske upassende og nytteløst når en person har behov for støtte, omsorg og validering.
Når Gita åpenbarer at «Jeg er fri for sorg» (absolutt virkelighet), vil ikke den vise personen likestille det med sinnstilstanden (som er empirisk) og forestille at kunnskapen vil lede til et sinn som er fullstendig fri fra sorg hele tiden.
Når hver virkelighetsorden er gjenkjent, erkjent og taklet på en passende måte uten å hoppe over noe, kan vi si at den personen har klarhet i visjonen. Den endelige kunnskapen betyr at alt er satt i perspektiv. Det betyr ikke at den vise personen utelukkende er i kontakt med den absolutte virkeligheten og er uoppmerksom på alt annet.
For å oppnå den klarheten som en vis person oppnår, må man jobbe med stor forpliktelse og oppriktighet gjennom følelsesmessig vekst, som rommer tilstedeværelsen av denne alt-gjennomtrengelige årsaken. Hvis din psykologiske tilstand ikke er adressert, vil det fortsatt forurense ens visjon og forvrenge din forståelse av hva som er foran deg. Vedvarer man å være et offer av villedet tenkning, er det umulig å oppnå klarhet i Gitavisjonen.
En vis person utviser sunne holdninger og handler fra veldig høye etiske standarder i hverdagen. Det er fra dette perspektivet at Gita beskriver den vise personen ut fra vedkommendes atferdstrekk. Denne beskrivelsen av en vis person tjener også som en nyttig veiledning til de som er interesserte i å oppnå kunnskap og å forberede seg selv tilstrekkelig til det.
«En vis person utviser sunne holdninger og handler fra veldig høye etiske standarder i hverdagen.»
Avslutning og sluttkommentarer
Visdom fra en Vedantalærer når Vedanta har kommet til oss og det føles som en stor lettelse samt at vi realiserer hvem vi og virkelighetens natur er:
«Det er ikke tilfeldig, fordi du har mottatt den største gaven som er mulig å få, som betyr å stoppe lidelse og realisere din sanne identitet, som Selvet. Du har funnet den hellige gralen. Ja, Vedanta er en radikal undervisning, og det fjerner alle dine feilaktige ideer. Den avslører illusjonen som du har levd med. Egoet vil føle seg sårbar og usikker samt naken. Alt det verdenen underviser oss i er en reversering av sannheten, som om du har stått på hodet i hele ditt liv og du visste det ikke. Vedanta er på en måte tilbake til normalen, ikke en bortgang fra den. Den korrigerer reverseringen, men det er ikke lett å få egoet på lag med det første.
Egoet føler at det må gi en del opp, men det trenger bare å gi opp lidelse. Med en gang selvkunnskap starter å jobbe på sinnet/egoet, begynner det å roe ned, fordi det forstår at Vedanta ikke har med å ødelegge egoet, men å korrigere det gjennom kunnskap. Ha medfølelse for egoet, fordi den går igjennom den svarte sjels natt. Inviter det på te og ha en prat om hvordan det ikke er om dets død, bare en endring av identitet.»
Emnet ego, selvrealisering og transcendens er noe som noen mennesker i den spirituelle og alternative jungelen har investert mye energi i. Men det er som oftest de erfaringsbaserte sidene de er opptatt av. Helt til Vedanta og lignende kommer inn i deres liv, så vil de sitte fast i søkerens armer og de vil ikke få den frigjøringen de søker etter. Det er tungt å innse for egoet at det er selvkunnskap som frigjør, og ikke spesielle erfaringer.
Istedenfor å søke etter erfaring, burde du søke etter kunnskap, fordi du er hva du søker etter. Og det irriterer deg, fordi det er veldig hardt å akseptere faktumet at du har blitt villedet. Du har bygget en identitet basert på dine erfaringer.
Et sluttsitat som sier det meste om hva Vedantas holdning til selvkunnskap og erfaringer handler om:
«De dypere erfaringene man går igjennom i livet er så gode som ens kunnskap om dem.
Du kan også se videoen Ego, selvrealisering og transcendens på YouTube:
Artikkelen over er en kortversjon av blogginnlegget Ego, Selvrealisering og Transcendens (bevissthetsvitenskap.com)
Relaterte saker:
