(Dette er en kronikk av vedanta-veileder David Storøy.)
Vi er alle født litt narsissistiske og det er helt greit. Men pandemi, krig i Ukraina og energikrise i Europa gir oss mulighet til å se ting på nye måter og endre det vi kan, som det å bevisst prioritere og velge hva vi skal gi energi til.
Politikere har lite kontroll og mye mindre kontroll over hva som skjer enn vi tror. Vi tenker ikke over det og går som regel i feller av overdreven mistenksomhet, som følge av misnøye med mye som skjer i samfunnet. Det handler også om manglende tillit til universet og det totale.
Vi lever i et velgjørende univers som vil støtte oss på veien der vi er. Derfor hjelper det oss ikke å være så mistenksom over det som skjer i samfunnet og i livet ellers.
Raushet og takknemlighet
Jeg har mye å være takknemlig for, og det skyldes en holdning av raushet, generøsitet og takknemlighet. Vi er privilegert over å bo i Norge med sin rikdom og raushet til internasjonalt og globalt samarbeid på mange områder. Norge er et av de beste landene å bo i og har også noen av de beste demokratiske prosesser i verdenen. Jeg mener at det beror på flere faktorer, som at vi generelt sett er et gavmildt og raust folkeslag. Vi bryr oss om hva som skjer ute i verden og engasjerer oss fordi vi ønsker å støtte og hjelpe andre på ulike måter.
Det er usynlige, kollektive karmiske lover i bildet for Norge rundt gavmildheten og rausheten vi viser i europeisk sammenheng. Det gir oss en del rikdom på naturressurser. Vi skal ikke berike oss selv på dette, men dele i et europeisk fellesskap, som også innebærer strøm- og andre energikilder. Det er viktig å tenke over når vi klager over høye strømpriser her i landet.
Å ha sterke meninger om strømpriser er helt greit, men vi bør se ting mer i perspektiv og om man liker det eller ikke – det grønne skiftet blir en veldig tøff prosess når vi går mer og mer over til andre energikilder enn olje- og gass etter hvert. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Vi kan alle gjøre noe, som å endre holdning, verdier og livsstil med tanke på energiforbruk.
Vår holdning til penger og ting
Bill Gates filantropi og bidrag med mye penger i forskning i forbindelse med vaksiner, sanitær hjelp i u-land og så videre virker bra, med mindre du har en overdreven mistenksomhet til hans aktiviteter. Hva ville du brukt mange millioner på? Berike deg selv eller investere i ren raushet og takknemlighet tilbake til samfunnet og andre mennesker?
Vedanta-investeringer er naturlig for meg og venner jeg omgås med. Slik er min natur og det vil alltid være slik. Det gjennomsyrer også mine holdninger og verdier i denne artikkelen.
I boka Bhagavad Gitas Visjon kapittel 6 under emnet «Kvalifikasjoner» skriver jeg litt om eierskap. Hva er det vi mennesker egentlig eier? Eier vi noe dypest sett? Under er et redigert utdrag fra det kapittelet, som handler om frihet fra opplevelsen av eierskap (Uparati) og evnen til å trekke seg vekk fra sanseobjekter (Uparama).
I teksten Vivekacudamani nevnes ordet Uparati på lik linje som Uparama. Uparati betyr frihet fra opplevelsen av eierskap og det å ikke basere identitetsopplevelse på ytre objekter. Man lener deg ikke på ytre objekter for å få identitet, samtidig som at man ikke kan unngå verden fordi vi sanser og oppfatter den. Selv om du lukker igjen øynene og dekker ørene, vil du ikke kunne unngå den ytre verden. Dine minner vil sette opp en ytre verden på innsiden av deg. Altså kan ingen unngå den ytre verden.
Verden presenterer seg selv til deg i form av mentale modifikasjoner, enten ut fra minner eller persepsjon, så verden kommer uansett inn i ditt sinn. Uparati handler om å ikke identifisere deg med tankene. I underforstått betydning betyr det fravær av oppfatningen «dette er mitt», som dette er mitt hus eller min bil. Bindingen til ting skaper alle problemene.
Eierskap gjør deg liten, og opplevelsen av eierskap er rent uvirkelig. Dette uvirkelige eierskapet begrenser deg til å være en liten person, fordi det du eier er veldig lite og det du ikke eier er grenseløst. Selv om du eier hele jorden, eier du bare en liten flekk av det enorme universet. Ved opplevelsen av eierskap gjør du er deg selv til en ubetydelig person, fordi på den ene siden av mynten er det eierskap og på den andre siden er det begrensning.
Opplevelsen av eierskap er en begrenset faktor. Jeg ønsker å forstå at «Jeg» er det hele. Hvis oppfatningen av «mitt» er der, kan du ikke si at jeg er hel, fordi den begrenser deg til å bli liten. Enhver styrke man gir til personligheten er ikke for ens eget beste. Det å ikke lene seg på ytre objekter er å ikke ha en slik «mitt»-oppfatning. Det blir kalt uparati.
«Alt er gitt oss som gaver.»
At «vi er det hele» betyr at vi egentlig ikke eier noe som mennesker. Dypest sett er vi ment å dele alt med alle og vise medfølelse og omsorg. Alt er gitt til oss som gaver. Det innebærer at penger og ressurser er som energi og kunnskap. Med andre ord betyr det også at vi er opptatt av det beste med tanke på globalt europeisk fellesskap også.
Raushetens tid
Her er et utdrag fra boken Hva er raushet? av Kathrine Aspaas:
Raushet er å unne andre suksess.
Raushet er å våge åpenhet.
Raushet er å lytte til andre.
Raushet er å våge å feile.
Raushet er å tillate andre å feile.
Raushet er å hjelpe andre.
Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.
Raushet er å tilgi oss selv – og andre.
Raushet er å konfrontere med vennlighet.
Raushet er å sette grenser med vennlighet.
Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede.
I anledning Verdensdagen for psykisk helse ble utdraget under brukt som appell,
Hva betyr det å være raus? (bypatrioten.com)
«Hvordan kan du vise raushet ovenfor de rundt deg og hvordan være raus mot seg selv?
Raushet handler om å gi noe uten å forvente å få noe tilbake. Det trenger ikke være en gave. Det kan være å sende en melding til noen for å vise at du bryr deg.
Du kan ikke alltid forvente et svar. Uansett hva du gir uten å få noe tilbake er den personen som får takknemlig.
Raushet handler om å akseptere at vi er ulike, at vi ikke er perfekte, og gir rom for egne og andres ulikheter.
Raushet handler om å strekke ut en hånd og være der for andre.
Å være raus mot andre og mot seg selv er en god egenskap. Du får god psykisk helse av å være raus.
Det er viktig å si til deg selv at du er god nok som du er. Du skal ikke sammenligne deg med andre. Kanskje er det derfor ensomhet og utenforskap blir et stadig større problem?
Vær deg selv!
Vær raus mot deg selv!
Alle kan være rause. På tunge dager er det kanskje vanskelig. Men glem aldri at du er verdifull og god nok.
Vær en venn. Det er å være raus. Her skal du ikke prestere. Bare være.
Sammen skal vi skape åpenhet rundt psykiske lidelser.»
Vi er alle så privilegerte i å bo i Norge med sin rikdom, raushet og gavmildhet til internasjonal og globalt samarbeid på mange områder, inkludert helse, energi og kraft, klima og miljø, sikkerhet, med mer. Når vi har en holdning om at vi dypest sett ikke eier noe og har en slags følelse av følelsesmessig fullstendighet eller tilfredshet, så vil man lettere ønske å dele goder med andre. Vi vil naturlig vise en raus og generøs holdning til alt og alle.
Alt er gitt til oss, sier visdommen i vediske tekster, og alt er gaver i form av behagelige og ubehagelige erfaringer i livet. De gir oss muligheter til personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. Vi blir mer modne når vi våger å være oss selv og adresserer vår frykt, lidelse, smerte og tristhet.
«Alt er gaver i form av behagelige og ubehagelige erfaringer i livet.
De gir oss muligheter til personlig vekst og
følelsesmessig transformasjon.»
Tjeneste til menneskeheten
Her er et annet utdrag fra Bhagavad Gitas Visjon, kapittel 6 under emnet «Karma yoga og de 5 hellige handlinger – tjeneste og bidrag i hverdagen»:
«Dette (karma yoga) innebærer å respondere passende til det som skjer i hverdagen der det er naturlig å hjelpe. Det er basert på gjenkjennelse av den essensielle enheten av alt liv. Mennesker med denne innstillingen blir stort sett godt ivaretatt av det totale. Loka Sangraha er nevnt i de vediske skriftene, som at en endrer sin holdning fra meg og mitt til vårt. Det innebærer å sette pris på å være opptatt av det hele (helheten) og at en er tilknyttet alt og alle.»
Mennesker som i sin grunnholdning og verdi er opptatt av helhetens beste og er rause og generøse av natur vil lettere takle kriser, som vi erfarer nå i forbindelse med pandemi, kraftkrise og skyhøye strøm- og bensinpriser.
I slike kriser internasjonalt er samarbeid viktig – vi bør ikke bli for nasjonalistiske. Det er viktig med en balanse mellom selvråderett og dele med andre, for eksempel når vi snakker om emnet strøm og kraft.
Karma Yoga – en holdning av takknemlighet
Under er et utdrag om takknemlighet og hengivenhet fra Bhagavad Gitas Visjon, kapittel 7: «India og hengivenhet – hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur?
«Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. Fordi jeg verdsetter livet mer enn noe annet, og fordi det er en gave fra eksistensfeltet (verdenen), gjengjelder jeg ved å ta de tre dharmaer i betraktning og tilbyr mine handlinger som en gave til Feltet (Det Totale Sinnet/Gud).
Karma yoga er en giver, og ikke en-som-tar-holdning. Det er passende en respons på livets behov. Den ødelegger innflytelsen fra rajasiske (opprørt og urolig) og tamasiske (sløv og uvitende) ønsker, og omdanner et utadvendt emosjonelt sinn til et fredfullt, introspektivt og sattvisk sinn.
Det du gjør med livets gave er ditt bidrag til feltet. Feltet er åpenbart intelligent skapt, slik at det må være en intelligent arkitekt. Og Feltet kontrollerer oss fullstendig. Det forårsaker vår pust og at vi spiser og fordøyer maten, og den blir kalt for Det Totale Sinnet. Hva vi gjør med livets gave er vårt bidrag til Det Totale Sinnet. Hvis du setter pris på fakta, vil du ikke bidra med grådighet, sinne, forfengelighet, løssluppent liv til Det Totale Sinnet. Du vil bidra med et rent liv som en vidunderlig gave, med et muntert og smilende fjes.
Du kan finne en fordel i hver ulempe, fordi livet er en fullkomment balansert dualitet. Det halvtomme glasset er halvfullt. En positiv holdning er ikke mindre realistisk enn en negativ holdning. Det beste livet er ikke materialistisk, fordi det vil ikke hente ut vårt virkelige potensial og det er et liv med problemer som har en tendens til å gå på akkord med vår ekthet.
«Å gjøre det du ønsker er den beste tilbedelsen du kan tilby, og da antar en at det ikke involverer skade.»
Hvordan virker Karma Yoga?
Før jeg handler, tilbyr jeg mine handlinger til Feltet. Og når resultatene kommer, som de gjør hvert minutt, tar jeg dem som gaver – selv om de ikke er hva jeg ønsker meg. Det er lærerike korreksjoner tilbudt fra Feltet til å hjelpe meg å unngå handlinger som vil produsere uønskede resultater i framtiden. På den måten setter jeg opp en sunn kommunikasjon med mitt miljø. Karma Yoga er ikke bare passende holdning, men også passende handling.»
Det er snakk om egne erfaringer med tillit til universet eller den intelligente ordenen her, som kan kalles det upersonlige årsaksprinsippet for alt som eksisterer i verdenen – og for alle de «gaver» vi erfarer og de jeg erfarte i India. Min holdning er at det er naturlig å gi noe tilbake. Det har jeg gjort via to bøker jeg har skrevet og i alle artikler og blogger på hjemmesiden Bevissthetsvitenskap.com.
Hva skjer når vi har en holdning av raushet, generøsitet og takknemlighet? Når vi ønsker å bidra istedenfor å ta noe fra verdenen?
Her vil man erfare i sitt indre at universet eller den intelligente ordenen gir en gaver på ulike måter. Det inkluderer kunnskap, helse og annet om livet. Man blir mer takknemlig for det man har. Holdningen av at man egentlig ikke eier noe, dypest sett, gjør noe med ens holdning og verdier til alt i livet, inkludert penger.
Det er sikkert mange gode meninger og tanker rundt emnet strøm, som jeg har vist litt til her i artikkelen. Og det vil bli stadig flere av dem i fortsettelsen. Jeg håper denne artikkelen vekker inspirasjon og gnist i din måte å tenke på, og ikke minst i det å se ting fra et dypere og større bilde. Ting er mye mer nyansert enn det ser ut til, og enkle (kvikk-fiks) løsninger finnes ikke i livet. Det er så mange faktorer som spiller inn i det som skjer i verdenen, og man kan lett bli fanget i overdreven mistenksomhet eller se ting veldig svart-hvitt. Det er ingen tjent med, heller ikke en selv.
Jeg støtter politikere som bruker god tid og er grundig i møte med komplekse utfordringer vi erfarer, blant annet strømkrisen. De må ta hensyn til mange faktorer, og alt de prøver å gjøre får konsekvenser. De må også ta hensyn til balansert regnskap og unngå for mye prisvekst og rentehopp, blant annet. Vi kan lett bli utålmodige, men det å ønske raske, lettvinte løsninger på komplekse utfordringer vil ikke gagne på lang sikt.
Å være raus, generøs, gavmild, medfølende, moden og takknemlig krever at man jobber en del med seg selv og er opptatt av personlig vekst og transformasjon. Å adressere følelser og tanker som dukker opp i ens sinn jevnlig i hverdagen på en møysommelig, grundig og tålmodig måte vil gi for det meste behagelige resultater over tid. Vi trenger å se ting fra et globalt ståsted og det er viktig med samarbeid for å løse kriser i forhold til pandemi og helse, klima, strøm, energi, sikkerhet, med mer. Å se at vi er sammenkoblet er en fin holdning til livet og gjør det lettere å takle ting som de er.
Artikkelen over er en kortversjon av den 31 sider lange bloggen – Eierskap, Raushet og Takknemlighet i lys av strøm- og energikrise i Europa (bevissthetsvitenskap.com)
Et annet relatert blogginnlegg er Strøm, Europeisk Samarbeid og Det Grønne Skiftet (bevissthetsvitenskap.com)
Storøy snakker også om emnet videoen Eierskap, Raushet og Takknemlighet i lys av strøm- og energikrise i Europa (YouTube):
Om artikkelforfatteren:
David Storøy deler sin store kjærlighet for Vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i bøkene Bevissthetsvitenskap (2020) og Bhagavad Gitas Visjon (2021). Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.
Ellers er han styremedlem i «Støtt oss» – Klimafondet», en organisasjon som inspirerer oss til å gi tilbake rikdommen vi får via oljefondet ikke bare nasjonalt, men også på global basis:
«Jeg støtter Klimafondet med litt av min egen lønn fordi det er naturlig for meg å gi noe meningsfullt tilbake til samfunnet og fordi livet selv er en rikdom som gir oss gaver hver dag.»
Gaiamesse i Stavanger og Bergen
David vil også informere om at det er Gaiamessen i Stavanger konserthus 22. – 23. april 2023 og i Grieghallen i Bergen 6. – 7. april 2024. Dette er en alternativ messe med hovedfokus på klima og miljø, for alle som er opptatt av planetens ve og vel. Forfatter og filosof Henning Jon Grini er arrangør av messen.
Les mer om den her: Gaiamessen: Håp, inspirasjon og nytenkning
Relaterte saker:
