I åndelige kretser er det mye prat om hjertet, intuisjon og kjærlighet. Samtidig blir ofte intellektet og det kognitive undervurdert i slike kretser. Når man derimot sidestiller intuisjonen og hjertet med intellektet og det kognitive, vil man ha et mer laserskarpt sinn. Da vil man lettere kunne skjelne mellom det som er passende og upassende i alt som skjer i verden, inkludert informasjons- og kunnskapsflyt.
Vi får ofte servert enkle sitater fra ulike visdomstradisjoner og lærere, men det er ikke alltid man gransker og analyserer dem grundig nok til å kunne forstå hva de egentlig betyr. Det er lett å ta ting for bokstavelig og glemme å gå mer i dybden for å forstå hva som egentlig menes. Vedanta viser oss at nettopp dette er viktig å gjøre.
Nedenfor vil jeg granske disse sitatene fra Bhagavad Gita og Narada Bhakti Sutraene (NBS_Vision_of_Vedanta_concise_version_8-7-15 (shiningworld.com):
«La alle veier peke til hjertet ditt … også når logikken sier noe annet – kjærligheten skjer som den du virkelig er.»
«Som et symbol for Selvet, betyr Hjerte essens, fordi Selvet er essensen av alt.»
«Du er kjærligheten og lykken du søker. Å elske noe for Selvets skyld.»
Selvet er vår kjærlighetskilde
Selvet er vår kjærlighetskilde, selv om vi ikke er klar over det. Vi ønsker alle å leve, å beskytte oss selv og erfare lykke fordi vi elsker oss selv. Hvis vi ikke elsker oss selv, ønsker vi å søke lykke på noen som helst måte.
Selv en som går med selvmordstanker elsker seg selv. Hvis de virkelig hatet seg selv, ville de gladelig fortsette å lide. Men de ønsker å frigjøre seg selv fra lidelse, fordi de elsker seg selv og de ønsker ikke å lide. Når noen hevder å hate seg selv, hva de virkelig hater er tankene de tenker om seg selv, og de er basert på uvitenhet.
The Brihadaranyaka Upanishad gjør det helt klart at uansett hva vi elsker, elsker vi ikke for vår egen skyld, men for Selvets skyld, som er vår ultimate kjærlighet:
«En kone elsker sin mann, men ikke for mannens skyld, men for Selvets skyld.
En mann elsker hans kone, men ikke for konas skyld, men for Selvets skyld.
Foreldre elsker sine barn, men ikke for barnas skyld, men for Selvets skyld.
Mennesker elsker rikdom, men ikke for dens skyld, men for Selvets skyld.
Gudene, verdenene, vesener i verdenen og alt annet – de er ikke elsket for deres skyld, men for Selvets skyld.»
Hvis du elsket et objekt for dets skyld, så lenge som objektet var til stede, ville din kjærlighet forbli. Men fra det øyeblikket din mann, kone, venner, barn, jobb eller ethvert verdslige objekt avtar å bringe deg lykke slik det gjorde, vil din kjærlighet begynne å visne. Hvetebrødsdagene slutter.
Du elsker ikke et objekt for objektets skyld, men for lykksaligheten det gir deg. Når gleden stopper, slutter også din kjærlighet. Kjærlighet er ikke i objektene, den er i og for vårt Selv. Alt du gjør, alt du søker å ha, bli eller erfare er å være i harmoni med Selvets lykksalighet. Men så lenge du er uvitende om Selvet som din ultimate lykksalighetskilde, vil din oppmerksomhet ikke være på det. I stedet vil ditt fokus forbli på verdens objekter.
En feilaktig søken
Fordi de fleste mennesker er fullstendig uvitende om Selvet til kilden til sin lykke, forblir de følelsesmessig avhengig av objekter. Disse tingene blir da fokus for tilbedelse. De som søker lykke gjennom rikdom og materielle goder tilber penger. Denne type tilbedelse kan ta form av at de jobber overtid, gjør alt de kan for å få forfremmelse eller til og med ta en ekstra jobb. Andre kan søke lykke gjennom fysisk skjønnhet og ha den perfekte Instagram-vennlige kroppen. Tilbedelsen deres vil sannsynligvis ta form i et detaljert hudpleiregime eller at de pumper jern på treningssenteret.
«Mennesker søker meg (Selvet) på mange måter», sier Krishna. «På hvilken måte de nærmer seg Meg, velsigner jeg dem i samsvar med det.»
Hvis du tilber penger og jobber hardt nok, vil du motta penger. Hvis du tilber muskler og svetter nok på treningssenteret, så vil du få dine muskler.
Hvis ditt ultimate mål er å oppnå fullstendighet og Selvets lykksalighet, vil en søken etter dette i verdslige objekter stjele mye unødvendig bortkastet tid og energi.
Jakten på lykke i objekter er en usikker bestrebelse, fordi du når som helst kan miste objektene som du har jobbet hardt for å oppnå. Når du blir rik, kan du bli engstelig for å miste dine penger. Når du endelig er fornøyd med kroppen, må du jobbe hardt for å vedlikeholde den. I begge disse tilfellene er gleden kortvarig.
Et liv der du kun jakter etter verdslig vinning er et bortkastet liv. Selv om du oppnår noen mål av verdslig suksess, er en viss fiasko uunngåelig. Og når du kommer til veis ende av ditt liv, vil du begynne på nytt til neste fødsel. Dessverre er det ingen løsning i samsara (virkelighetsorden med objekter).
Handling basert på ønsket om å være fri – trangen til å søke, oppnå og vinne – kan ikke lede til frihet. Det leder til mer handling; handling som vil fortsette gjennom påfølgende liv og hele tiden forsterke den feilaktige oppfatningen om den som opplever å være en handler. Den eneste løsningen til samsara er å komme seg ut av søkerhjulet.
Rommet inni hjertet – et metaforisk språk
Spørsmål: I Agama Prakarana sies det: «Den våkne er lokalisert i det høyre øye, dets erfaringssete. Drømmeren i sinnet. Den dyptsovende sitter i rommet inni hjertet.» Kan du forklare det litt mer?
Svar: Språket er metaforisk. Det betyr ikke at den våkne tilstandsentiteten er i det fysiske øyet. Den våkne tilstandsentiteten er bevissthet fortryllet av ignoranse og fascinert av sanseobjekter, hvor øyet er det mest fremtredende. Den forbruker erfaring, ifølge Manduyka Upanishad, som betyr at den er sulten på erfaring. Det er en erfaringssulten utadvendt entitet.
Sinnet er en drømmer. Det er bevissthet fortryllet av ignoranse fascinert av tanker og følelser, som er erfaringsabstraksjoner og underbevisste tendenser produsert av ens betingelser. Dette er den subjektive virkeligheten. Drømmeren er innadvendt og identifisert med tanker, følelser, fantasier, osv.
Rommet i hjertet er bevissthet, som viser seg i form av kausalkroppen («karana sarira» på sanskrit). Hjertet er et symbol på essensen av noe og det å gå til sakens kjerne (på engelsk «get to the heart of the matter»). Den dynamiske kilden til sinnet og den materielle verdenen utgjør vår intelligente designede Skapelse. Med religiøs terminologi blir det kalt for Gud.
Hva med usikkerhet og frykt forårsaket av for eksempel kampen mellom hjertet og sinnet, som jeg føler gjennom intuisjon?
Sinnet har to måter å operere på. Den ene er at når en situasjon oppstår, så tenker sinnet litt over det først før det produserer en følelse. Dette kalles en følelsesmessig respons til en situasjon. Intuisjonen kan være riktig eller ikke riktig, men den kommer fra ubevisste prosesser i sinnet og er ikke alltid til å stole på. Hvis intuisjonen din sier at verden går under og du ikke tør å gå ut, er den ikke gyldig.
Visdom er noe vi må jobbe med over tid og vi må granske virkelighetens natur for å oppnå visdom. Intuisjon har sin plass i å vise oss signaler. Men det å utvide sinnet til å lære ting om hvordan virkeligheten og verden er, gir oss større forståelse for hva som egentlig skjer.
Den vediske visjonen viser oss hvordan verden og virkeligheten er, og ikke hvordan vi oppfatter verden og virkeligheten. I våre liv har vi muligheter til å utvikle oss og oppnå visdom.
Intellektet er en viktig del av vår modenhet og våre kognitive prosesser.
Intellektet er en evne ved subtilkroppen (ego, følelser, sinn og intellekt) som er enda mer subtil enn sansene, sinnet og egoet. Det er den delen av deg som kan vurdere hva du sanser, tenker og erfarer. Når du ser på alle variasjonene, vil intellektet avgjøre passende retning eller handling.
Intellektet kan sees på som en del av et vekt- og motvektsystem. Istedenfor å handle blindt på følelser, som mange mennesker har lett for å gjøre, hjelper intellektet oss med å respondere på livet på en mer moden måte. Intellektet gir deg evnen til å se det større bildet. Det gjør deg i stand til å lære av tidligere erfaringer og hjelper deg til å navigere i livet med større intelligens, evne og fornuft.
Som en muskel, svekkes intellektet når det ikke blir trent opp. Hvis noen går igjennom livet ved å handle på impulser og følelser alene, er intellektet deres sannsynligvis underutviklet. Livet deres er dermed fullt av kaos og stress.
New Age spiritualitet har en tilbøyelighet til å nedvurdere sinnet og intellektet som noe verdslig. Vedanta opprettholder at intellektet er avgjørende til å hjelpe oss med å skjelne sannhet fra løgn. Uten skjelneevne vil du fortsatt blindt handle på dine programmeringer og tendenser, som vil binde deg til verdens objekter.
Med en gang intellektet har samlet data videresendt av sansene og har løst sinnets tvil, overbringer den instruksjoner til ahamkara (ego – jeg-sans). Egoet, som tar eierskap av tankene, følelsene og handlingene for gitt, gjennomfører den passende handlingen.
Erkjennelsen av enhet
Kjærlighet, hjertets essens og intuisjon er emner som opptar mange blant de som er opptatt av spirituelle, åndelige og alternative syn på verden og livet generelt. Det er absolutt flere inspirerende kilder om emnet hjertets essens, hjerteåpning, kjærlighet og det å følge sin indre veileder eller intuisjon (den stille stemmen i oss).
Dypt i meg sitter behovet for å vise enheten mellom hjertets essens, intuisjon og det kognitive (som inkluderer intellektet og det rasjonelle hvor logikk, analytiske evner og skjelneevne). Å følge en visdomsretning handler om at man realiserer, erkjenner og forstår denne enheten.
Den tidløse visdomstradisjonen Vedanta viser tydelig denne enheten i sin lære og gjennomsyrer en dyp takknemlighet for å dele dette med de som ønsker å lytte. Vi har alle ulike subjektive meninger og oppfatninger om hvor viktige disse emnene er. Alle har gode intensjoner, men det er klart at intuisjonen har baksider av at man kan glemme å undersøke nøye hva den forteller oss og om vi skal ta den på alvor eller ikke.
Sitatet nedenfor sier det meste om hvor viktige alle deler av vårt kropp-sinn-sansekompleks er i møte med alt i verden. inkludert relasjoner og utfordringene livet gir oss i hverdagen. Det hinter om at vi bør grundig sjekke ut den underforståtte betydningen eller symbolikken i alt vi erfarer, føler og tenker i verden.
Å trekke for raske konklusjoner er lett å gjøre. Derfor har vi fått et intellekt og kognitive egenskaper til å leve livene våre mest mulig på intelligente måter, som gjør at vi følger vår natur. Da vil vi hovedsakelig erfare fred og tilfredshet i våre sinn, som gjør at vi mestrer livets utfordringer på en passende måte for det meste. Å følge hjertet er vel og bra, men man finner ikke virkelig kjærlighet, lykke, fred og tilfredshet om man ikke også tar intellektet, det kognitive og rasjonelle like mye på alvor i sine liv. Det ligger mye visdom i dette:
«Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenliknet med en reise. Den fysiske kroppen er vognen som reisen foregår gjennom. Sanseorganene er hestene, sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis vognen eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i en god tilstand, så er det en stor sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha en sunn vogn, et disiplinert sinn og en intelligent fører på sin plass, for å lykkes med å nå destinasjonen av moksa (frigjøring).»
Denne artikkelen er en kortversjon av den 35 siders lange teksten «Hjertets essens, intuisjon og det kognitive (bevissthetsvitenskap.com).
Her er også en YouTube-video hvor artikkelforfatteren David Storøy gransker mer om emnet: «Hjertets essens, intuisjon og det kognitive.
Les flere saker om vedanta her:
