Emnet healing er veldig sentralt i alternative og åndelige kretser. Det er en jungel av utallige teknikker og metoder for å helbrede enn selv fra ulike lidelser, plager, traumer og sykdommer. Noen mener de har funnet den ultimate løsningen. Hjelper det? Ja, det gjør det vel til en viss grad i noen av tilfellene, mens i andre tilfeller hjelper det ikke. Hvorfor ikke?
Tekstene i Vedanta er tydelige på at vi ikke har kontroll på resultatenes utfall. Vi har ikke kapasitet til å se det hele bildet slik som den universelle årsaken, som kalles all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens. Den har ansvar gjennom utallige lover i denne intelligente ordenen vi ser i verden, som deler ut resultater. Det er utallige faktorer og variabler som spiller inn i erfaringsfeltet vi erfarer og oppfatter i verdenen, gjennom utallige lover.
Alle healingsmetoder og teknikker kan sikkert hjelpe på ulike ting, men de vil ikke fungere best mulig om ikke man tar personlig vekst og følelsesmessig transformasjon på alvor i betraktningen. Tanker og følelser vi har båret med oss inn i dette livet spiller også en viktig rolle gjennom livet. Det er viktig å adressere dem og møte dem som de er på en autentisk måte, uten å undertrykke dem. Det hjelper ikke å bli helbredet om ikke man jobber med selvutvikling og ser på de psykologiske sidene som har med følelser og tanker å gjøre og bearbeider disse. Dette har ingen «kvikk-fiks», det er tålmodig arbeid over tid.
Hvis det er meningen at det skal komme raske kvikk-fiks løsninger, så vil de skje, men ikke på grunn av den som healer eller en metode. Det skjer fordi man er klar for å bli helbredet og fordi det passer inn i livet der og da. Karmastrømmen av utallige tendenser, vaner, inntrykk, programmeringer, bindinger og mer spiller inn her.
«Vedanta er ikke et emne i bøker. Det er bare deg, din visjon og hvordan du responderer på situasjoner»
− Swami Dayananda
Relativiteten av personlig vekst
Vi trenger å strebe etter selvutvikling og være oppriktig i vår spirituelle søken, men samtidig trenger vi å unngå å bli besatt av selvperfeksjon. Sinnet er et fantastisk instrument som hjelper oss til å oppnå kunnskap og uttrykke følelser. Gita underviser oss imidlertid at tankene, som utgjør vårt sinn, endrer seg hele tiden. Derfor er det urealistisk å sette oss mål om at vi aldri mer skal ha en upassende tanke eller følelse.
Poenget med sinnets relativitet kan også anerkjennes gjennom å huske betydningen av ordet «mithya» (verden). I den empiriske verdenen, hvis virkelighet er mithya, kan vi ikke finne absolutt perfeksjon. Ei heller kan vi forvente at sinnet kun skal inneholde spesifikke tanketyper eller at vi kan finne årsaken for hver tanke som dukker opp. Vi trenger å fortsette å jobbe med sinnets klarhet, men til slutt må vi oppløse alle våre begrensninger og hjelpeløshet i oppdagelsen av «det totale sinnets orden». Når vi går inn i årsakene bak sterke følelser, finner vi oss selv i å gå videre og videre og det er ingen slutt på dem. Til slutt må vi oppløse dem i det totale sinnet. Slik er det med alt som er «mithya».
Selv om vi forsøker veldig hardt å komme over vår lidelse, kommer lidelsen tilbake om og om igjen. At vi må erfare denne følelsen for en bestemt tidsperiode er også en del av ordenen. Sammenhengen mellom tidligere hendelser og følelser, som lidelsen stammer fra, er for mange og for komplekse for oss til å være i stand til å favne totaliteten av hvordan vårt sinn fungerer. Vi må slappe av i bevissthetens tilstedeværelse av den storslagne ordenen og la disse følelsene gradvis avta i sitt eget tempo.
Kom over frykt ved å ønske den velkommen
Swami Dayananda pleide å si at hvis vi var redd for vår frykt, ville vi aldri være i stand til å komme over frykten. Den eneste måten vi kan bli fullstendig frie fra frykt på er å akseptere den og ønske den velkommen. Vi kan si at: «Jeg omfavner frykten. Jeg er ikke redd for å erfare frykt.» Da aksepterer vi hver følelse som en del av ordenen, og vi oppnår et kognitivt rom for vår frykt. Slik kan vi håndtere frykten objektivt og frykten vil forsvinne naturlig siden den vil miste dens kraft til å ryste oss.
Vi må ha nok klarhet og ro hvis vi skal oppnå evnen til å forstå hvor langt man skal gå inn og finne årsakene og endre vår måte å se ting på. Akkurat som den ytre verden ikke kan omfavnes fullstendig, kan heller ikke vårt indre liv bli fullstendig favnet. Den eneste måten å løse det på er å verdsette at alt som er her er det totale sinnet.
Til slutt vil vi finne absolutt ro gjennom bare den andre dimensjonen av denne undervisningen, som avslører selvet: «Jeg er totalt fri fra alle sinnets preginger.» Denne prosessen av å bringe «jegets» ultimate virkelighet tilbake inn i vår bevissthet igjen og igjen, som er forskjellig fra vår sinnsmodus, blir kalt «nididhyasana». Her må det være en fin balanse mellom to ting; På den ene siden skal vi håndtere våre følelser på det emosjonelle nivået ved å se på årsakene og prøve å endre vårt forvrengte syn. På den andre siden skal vi se den ultimate virkeligheten av vår eksistens totalt fri for lidelser.
Bare når følelser er håndtert på det emosjonelle nivået, er vi klar til å se det emosjonelle livets relativitet og dvele i den ultimate virkelighetsvisjonen. Det å repetere til seg selv at du ønsker å bli fri fra alle begrensninger har ikke større verdi enn ønsketenkning.
For at vår nye visjon skal virke for oss og medbringe endringer i måten vi lever på, trenger vi å ytterligere analysere den overordnede ordensideen og forsøke å dele dette store konseptet inn i biter. Dette betyr å plukke ordenens kunnskap ytterligere fra hverandre, se nyanser og se dens anvendelse i en spesifikk livssituasjon. Ingen livsaspekter kan forbli uberørt av det totale sinnets forståelse, som betyr å oppdage ordenen og ha tiltro.
Personlig utvikling og visjonen
Noen oppdagelser kan endre våre liv på en grunnleggende måte. For eksempel har oppdagelsen av penicillin økt forventet levealder betydelig. Mange tidligere uhelbredelige, livstruende sykdommer kan nå bli forhindret eller kurert med vaksiner. Men til tross for betydelig utvikling med tanke på menneskets helse og mange andre disipliner, har ikke vitenskap og astronomiske oppdagelser av det siste halve århundret endret måten vi ser på verdenen og vår plass i den.
For eksempel har kvantefysikken vist at verden ikke er så begripelig som vi en gang tenkte. Men den har ikke gjort oss mindre materialistiske, for vi har ikke stoppet opp for å tenke over innvirkningen slike oppdagelser har på vår verdensvisjon. Istedenfor å innlemme dem i våre liv, har vi holdt dem adskilt og fortsatt tenkt at de ikke er relevante.
På samme måte krever visjonen som er utfoldet av Bhagavad Gita og Upanishadene et bevisst forsøk på forståelse og å reorientere vårt syn på universet, jegets natur og universets årsak. Selv om vi oppnår ny forståelse som et resultat av granskingen i disse grunnleggende spørsmål, finner vi fortsatt ut at vi ikke innlemmer de nye innsiktene i våre daglige liv. Det gjelder blant annet hvordan vi håndterer våre begjær, hvordan vi velger å samhandle med andre og det å ta gode valg i forskjellige situasjoner. Det kan være at vi fortsetter i våre vante spor.
Gita understreker at etter å ha blitt eksponert for undervisningen, må vi i det minste gjøre et bevisst og vedvarende forsøk på å reorientere oss selv. Hvis vi ikke gjør det, ender vi opp med å leve parallelle liv der det ikke er samsvar mellom forståelse og praksis. For at undervisningen skal virke for oss, trenger vi å undersøke vårt nåværende verdisystem og endre det radikalt. Det er en anstrengelse involvert her. Det er et stort steg som ikke kan hoppes over.
Forholdet mellom å mobilisere energier og åndelighet
Angående det å koble seg på energier er det en lignende analyse. Det er flere tradisjonelle østlige teknikker for å mobilisere subtile energier for å frigjøre oss selv fra fysiske og mentale lidelser. I presentasjonen av disse teknikkene er det hevdet at gjennom energimobilisering i kropp og sinn, vil vi oppnå balanse. Resultatet er at sunne mentale og fysiske tilstander gjenopprettes.
Dette gjelder praksiser som pustregulering (pranayama), akupunktur, akupressur, yoga, reiki og thai chi. Disse metodene er i økende grad akseptert som en del av de helhetlige alternative terapeutiske systemer i mange deler av verden. De øker i popularitet fordi mange mennesker søker alternative måter å bedre helsen på, grunnet moderne medisins begrensede evner til å behandle sykdommer uten å gi mange bivirkninger. Innflytelsen av disse alternative systemene er økende akseptert. De bidrar til vår fysiske helse og til å roe ned sinnet.
Men gjør de oss mer åndelige? Gjør de oss mer utviklede og visere? Svaret er, indirekte, kanskje. Hvis vi finner en balanse på det fysiske, mentale og de følelsesmessige nivåene, kan vi anta at vi oppnår mer rom til å tenke før vi handler, som gjør oss bevisste og mindre mekaniske. Disse teknikkene kan også hjelpe oss til å gjøre oss selv mer sentrerte. Imidlertid er det ingen garanti for at disse metodene leder oss direkte mot personlig utvikling og følelsesmessig modenhet.
For at vår tenkning skal endre seg, må vi ha gjort et bevisst forsøk på å eksponere oss selv for visdommen som hjelper oss å oppnå det riktige perspektivet i utgangspunktet. Å utvikle seg som en person og omkoble sine tankemønstre er ikke en automatisk konsekvens av å tilpasse seg en spesifikk teknikk. På samme måte som det å ta høyere utdanning, innen eksempelvis matematikk, fysikk eller økonomi, krever det anstrengelse og forpliktelse når man skal oppnå visdom.
Som en kontrast til dette, er det også teknikker som hevdes å produsere åndelig healing. Det gjelder esoterisk eller okkult praksis, som for eksempel kanalisering av åndelige guider, astralprojeksjoner, magnetisme, krystaller og aurarensing. Talsmenn for disse teknikkene hevder at gjennom spesifikk åndelig praksis vil høyere energier mobiliseres, som vil føre til at man får klarsynte egenskaper. Noen av disse teknikkene lover å levere dypsindig lykksalighet, gudommelig visjon eller opplysthet. Slike påstander fremstår som overdrevne blant de som følger Gita.
Uansett er ikke energiteknikker Gitas hovedtema – det er en åndelig undervisning som utfolder visjonen av jegets natur, universets natur og dets årsak. Med denne nye visjonen kan vi utvide vår ofte sneversynte definerte visjon og leve livet vårt fra et mer omfattende perspektiv eller ståsted.
Å søke spirituelle løsninger på følelsesmessige problemer
Problemet oppstår når vi søker en form for spirituell løsning, som et forsøk på å hoppe over det viktige steget av følelsesmessig vekst. Å utvikle seg spirituelt krever mye oppriktighet, ærlighet og integritet når det handler om ens følelsesmessige liv. Vi skal undersøke noen scenarier for å se forskjellige måter vi forsøker å hoppe over følelsesmessig vekst på.
For det første er det vanlig å se mennesker være tiltrukket av aktiviteter som aurarensing, å fylle positiv energi i seg selv gjennom forskjellige teknikker, eller forsøk på å øke kundalinikraften. De tror at slike aktiviteter vil gjøre dem rene og løse deres problemer relatert til bekymring, sinne og så videre, og at det skal gjøre dem opplyste.
Selv om energibaserte healingteknikker kan ha fysiske og mentale gevinster, vil de bli mest effektive hvis de gjøres parallelt med søken etter kunnskap og anstrengelser mot modenhet – og at man ikke hopper over følelsesmessig vekst.
Energibaserte teknikker alene er ikke tilstrekkelig av flere grunner. Hvis vi tror at slike teknikker vil løse all vår lidelse, vil vi ikke forsøke å undersøke årsakene bak våre feilaktige oppfatninger og gjøre et bevisst forsøk på å overvinne dem. Å bearbeide følelser må inkludere å forstå at den uforløste fortiden er årsaken som skaper vårt følelsesmessige liv i dag. Deretter må vi jobbe bevisst med hvert av problemene og frigjøre oss selv fra lidelsene båret fra fortiden. For det andre mangler energibaserte teknikker vanligvis en gransking i naturen av jegets virkelighet.
Tendensene til å hoppe over følelsesmessig vekst er også ganske vanlig blant mennesker som kommer til Gitas undervisning. Det kommer til overflaten på forskjellige måter. Når Gita snakker om tilstedeværelsen av orden, blir det feiltolket til å bety at uansett hva slags følelsesmessige vanskeligheter vi møter, så skyldes det tidligere karma. Derfor tar ikke mennesker som følger Gitas undervisning initiativet til å gjøre endringer i sitt følelsesmessige liv. Dessuten begynner de kanskje å ignorere sine psykologiske problemer ved å tro at etter de har forpliktet seg til Gitastudiet, så vil Krishna løse alle deres problemer. Denne forventningen gjør at de helt sikkert hopper over de nødvendige bestrebelsene mot følelsesmessig vekst.
En del søkende vrir seg unna det faktumet at på det relative, psykologiske planet så eksisterer sinnet i verden og vi må forholde oss også til dette. De tenker at de ikke trenger å bekymre seg om verden (mithya), siden jegets absolutte virkelighet er grenseløs. Vi forsøker å unngå å konfrontere våre følelser med ærlighet. Det vi trenger å forstå er at spirituell søken i sin sanne form gir en mulighet til å håndtere bagasjen vi bærer på og til slutt frigjøre oss selv fra vår hjelpeløshet, lidelse, melankoli og så videre.
Vi har ikke noe valg, vi må konfrontere våre skyggesider på ett eller annet tidspunkt i livet. Det er en viktig prosess og uten den er det ikke mulig å oppnå frihet fra psykologiske byrder som vi alle lever med. Vår egen søken etter det spirituelle leder til oppdagelsen av sannhet, der nødvendigheten av følelsesmessig modenhet er udiskutabel. Hvis vi forsøker å hoppe over dette steget, blir vi tilsynelatende en spirituell person, men er samtidig fortsatt underordnet sinne, manglende aksept av mennesker og intoleranse ovenfor verden.
Selvkunnskap er den eneste selvhealing
Fra den store sammenhengens perspektiv er healing Vedanta. Hvilken større healing finnes det utenom kunnskapen om at det ikke er noe tvil om at vi er bevissthet?
Selvkunnskap er den eneste selvhealing, det totale sinnet den eneste healer. Hvorfor eneste og ikke det beste? Fordi det beste innebærer vurdering og sammenligning. Det beste viser til det verste.
For det totale sinnet er det kun det totale sinnet. Det er ikke noe som sammenligner og vurderer seg selv på en beste-verste skala. Den eneste er veldig klar. «Eneste» betyr at det er ikke-dualistisk og alt er sammenkoblet i verden og universet.
«Selvkunnskap er den eneste selvhealing, det totale sinnet den eneste healer.»
− David Storøy
Mine erfaringer
Jeg har erfart en del healingmetoder og teknikker gjennom min snart 30 års lange interesse for det alternative, filosofiske og spirituelle sider i livet. Det har vært nyttig å erfare på ulike måter. Vedanta har fått meg til å se mer objektivt på dette og ikke minst ha en sunn kritisk sans i dette. Det har vært eksempler på at healere lover for mye eller går utover deres sunne etiske og moralske verdier. Det er lett å ta av når man skal jobbe med ulike healingmetoder og -teknikker.
Alle bærer på ulike typer traumer fra barndommen og tenårene. Det er naturlig å søke etter noe som kan bidra til å hjelpe på å lindre smerte og lidelse som er påført oss. Men jeg er glad jeg har tatt det kognitive og intellektet også på alvor i beregningen. Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon har med modningsprosess å gjøre i vårt sinn og intellekt. Å adressere følelser og utjevne forskjellen mellom følelser og tanker er viktige elementer i en modningsprosess.
Å følge visdomsveien er naturlig for meg i livet og være bevisst på min egen selvutvikling. Selv om vi er essensmessige og vår natur er selvet som er uforanderlig, så er kropp-, sinn- og sansekomplekset vi «låner» her i verden alltid i endring. Derfor er healing, personlig vekst og følelsesmessig transformasjon viktig i våre liv om vi skal leve ut vårt fulle potensial og være tilfredse der vi er på den veiløse veien.
Denne artikkelen er en kortversjon av bloggen på 47 sider:
Healing, Personlig Vekst og Følelsesmessig Transformasjon (bevissthetsvitenskap.com)
Du kan også se videoen Healing – Personlig Vekst – Følelsesmessig Transformasjon på YouTube:
Relaterte saker:
