Han satt på dødscelle. Ventet på dagen og døden. Det var flere fulle celler i dødscellegangen. Men fangene hadde ingen kontakt eller utveksling, kun isolasjon – også de få minuttene i luftegården. Anthony snakket ikke. Han hadde pålagt seg selv stillhet i protest mot det råtne, korrupte rettsvesenet som dømte ham for tre drap han verken hadde gjort eller kunne ha gjort. De i dødscellegangen verken pratet med hverandre eller hadde noen relasjon. Hver og én som avgrensede, isolerte vesener i egne celler. Men en dag skjedde det noe. Fra korridoren hørtes hjerteskjærende, fortvilte, nakne hulk og gråt. Lyden boret seg vei inn i ham, rørte ham, vekket ham. Anthony går bort til celledøra og hører seg selv si:
– Hey man, are you ok?
– No, man. My mother died.
Vi kan ikke isolere oss mot et menneske i sann nød. Lydene våre og stemmen vår forbinder oss. Vekker oss. Får oss til å handle. Bringer oss sammen. Anthony forteller at etter dette ble det utveksling av ord i gangen. Litt vitsing, noen replikker og lyder fra mennesker som når inn til hverandre. De fikk liv i cellegangen og en annen hverdag i ventingen på døden.
Jeg elsker sterke historier, spesielt dem fra virkeligheten. Afroamerikanske Anthony Ray Hinton satt på dødscelle i 30 år – tre tiår – før han ble benådet. Han ble uskyldig dømt for drapet av to personer. (Wikipedia) Du kan lese mer om hans sterke historie i boka The Sun Does Shine.
Ord og lyder
Ord er en gruppe språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning, og som opptrer som minste selvstendige enhet i en ytring. (Kilde: Bokmålsordboka)
Er du bevisst på hva du ytrer? Hva du setter lyd og ord på? Sier du kun det som trengs, og lar resten være? Eller overforbruker du og pumper på med en ordflom uten tanke på at andre drukner i dine ord?
I hardcorebusiness på nett, der hvor det kjempes om lesere, kunder, oppmerksomhet og å være en influencer, er det en formel til suksess å si kun det som trengs. Start med å skrive alt rett ut, hopp direkte inn i historien – og skriv! Deretter går du tilbake og redigerer stoffet. Luk ut alle overflødige ord, la det være mest mulig fakta og strippet.
Skrivekurs
Jeg var på et skrivekurs hvor vi trente på nettopp dette. I en oppgave skulle vi beskrive et møbel fra barndommen med kun fakta, ingen følelser: «Sovesofaen hos farmor og farfar. Stille. Annet nærvær i rommet. Men sofaen pakker meg inn. Mamma og pappa er ikke der.»
Hadde jeg ikke fått oppgaven, ville jeg sagt. «Innimellom, en sjelden gang, skulle jeg overnatte hos farmor og farfar. Det var skummelt, rart og godt på samme tid. Jeg lå på stua, i en sovesofa utenfor deres soverom. Det var ingen gardiner som var trukket for, så skyggene og mørket i rommet var annerledes. Fremmed og kjent samtidig. Jeg lå der med åpne øyne og forsøkte å sove. Det føltes som det var noe i rommet rundt meg. Jeg var trygg og utrygg på samme tid.»
Som det meste ellers er det en treningssak å komme til mestring. Hadde jeg svart på oppgaven, ville jeg skrevet: «Brun tweedsofa, rutete stoff med hvite og gule tråder. Teak treverk-plate oppe på armlenene. Kan trekkes ut til sovesofa. Litt hard madrass.»
Samme sak, samme minne, forskjellig gjennom ord. Hvilken av dem passer deg? Hvis jeg skulle nå fram til deg, hvilken ville du hørt på?
Bevissthet rundt ord, både det sagte, tenkte og skrevne, er av betydning, fordi ordene våre er som triggere.
Sanseord
Når vi i NLP (nevrolingvistisk programmering) skal få folk til å oppleve, føle og få utløst indre stemninger, krydrer vi stoffet bevisst for å trigge sanseopplevelser. Da er det flere ord, og kunsten er å bruke ord som er uspesifikke nok til at vi ikke mister leserne fordi de ikke liker det vi sier. Is, for eksempel. Hvis vi sier sjokoladeis og leseren fikk omgangssyken rett etter å ha spist sjokoladeis i fjor, trigges helt andre indre følelser og minner enn de gode, fråtsende «jeg vil ha mer» som vi ønsker for at leseren skal fråtse videre i ordene våre.
Sier vi pistasjis og leseren er allergisk mot pistasj, skjer det samme. Et grin kommer fram i ansiktet, og leseren dytter ubevisst ordene vekk. Sier vi derimot is, skjer noe annet. Da vil den omgangssyke ekssjokoladeisspiseren fylle inn det blanke feltet med krokan. Søt, gylden og akkurat passe hardt brent sukker. Og allergikeren ville fylt inn vanilje, akkurat passe ren, hvit og myk vaniljeis.
Men – vi snakker fremdeles is – hva om leseren ikke liker is i det hele tatt? Da kan vi helgardere og snakke om den deiligste, mest syndige utskeielsen du vet. Den som gjør det vanskelig å stoppe fordi hele deg suger etter mer. Den utskeielsen hvor du gjerne skulle hatt et berg tilgjengelig så du kunne fråtse og jafse uten tanke på annet enn bare det, deg og øyeblikket.
Sanser og ord
Jeg hørte akkurat om et samfunn hvor de samler seg rundt fanger som har sonet ferdig, for å forberede dem for et liv utenfor murene i samfunnet. Alle som har kjent personen og har en relasjon til ham eller henne. Noen kommer og forteller hva som er bra med personen. Gode ting de husker at han eller hun er og har gjort. De ordene skaper en annen start. Ja, kanskje vil de skape en annen start for noen et annet sted som du vet om?
Alle opplevelser blir kodet i hjernen vår ved hjelp av sansene syn, hørsel, følelser, lukt og smak. Vi kan beskrive hver sans nærmere. Et bilde kan for eksempel være stort eller lite, i farger eller i sort-hvitt, 2D eller 3D, innrammet eller 360 grader. En følelse kan for eksempel være vond eller god, stor eller liten, sitte i magen, brystet eller i hodet, være stikkende, myk, rask eller sakte. Disse nyansene har veldig stor betydning for vår modell av verden, for måten å huske opplevelser på og for hvordan vi forestiller oss fremtiden, ja for alt vi tenker på.
Meningen vi tillegger en opplevelse, kommer ikke bare fra innholdet i opplevelsen, men også fra hvordan vi lager våre egne interne inntrykk av opplevelsen. Hvordan vi bruker sansene.
Vi kan si at betydningen av opplevelser og hendelser vil avhenge av hvordan vi lager bildene, lydene, følelsene, lukten og smaken i opplevelsen, fordi dette igjen utløser følelsesmessige reaksjoner i oss.
Det er forskjell på om du ser for deg et digert bilde av en du elsker, eller om du ser et bilde i frimerkeformat. Det forskjell på om en følelse er i hele kroppen, eller om den kun sitter ytterst på pekefingeren. Det er forskjell på om noen hvisker «jeg ser deg» eller brøler «JEG SER DEG!»
Ord trigger sansebruk
Ord er lyder og lyder utgjør ord. Mottatte ord og lyder skaper fysiske reaksjoner, som igjen skaper virkeligheten vi kaller sannhet. Det vi vet og det vi føler. Endrer vi ordene våre og måten vi sier dem på, endrer vi samtidig betydningen, sannheten, virkeligheten hos mottaker. I deg og meg.
Jeg hørte en sterk historie av Jesper Caron, en svensk kollega av meg, som jeg gjerne vil dele med deg. Om du er som meg, har du truffet mennesker som sårer deg, gjør deg urett eller gjør deg sint. Da gjenkjenner du det som beskrives her også.
«Det var mobbing og dårlig stemning på skolen. Læreren samlet klassen sin og ba elevene skrive opp navnet på alle elever de mislikte eller hatet. Mens elevene skrev, begynte læreren å bære kasser med tomater inn i klasserommet. Elevene så på hverandre og forsto ikke helt hva som skulle skje etterpå. Men læreren ba elevene ta like mange tomater som de hadde skrevet ned navn på listen sin, og deretter skrive navnet på personer de hatet på tomatene. Ett navn på hver tomat. Deretter delte læreren ut poser til elevene som tomatene skulle ligge i.
Da de var ferdige, sa læreren at de skulle bære med seg posen uansett hvor de gikk. Det spilte ingen rolle om de skulle i gymsalen, på toalettet eller om det var friminutt – posen skulle være med overalt. Noen elever hadde bare en eller to tomater i sin pose, mens andre trengte flere poser for å få plass til alle tomatene. Elevene som hadde mange tomater i posene, begynte raskt å klage. Etter bare et par timer begynte de å klage over hvor slitsomt det var å slepe posene med seg.
I takt med at dagene gikk, begynte også tomatene å bli dårlige og lukte vondt. Til slutt stinket det i klasserommet og på hele skolen, og elevene ble mer og mer sinte på oppgaven de hadde fått. De gikk til læreren og sa de ikke ville være med på dette lenger. Da forklarte læreren at det fungerer på samme måte med det man har i hjertet sitt. Om hjertet er fullt av hat til andre mennesker og man bærer med seg det hatet overalt, så kjennes det slitsomt innvendig. Læreren avsluttet med å si at om du synes at det lukter så vondt og er så slitsomt å bære med deg denne tomatposen i en uke, forestill deg hvordan det er å bære med seg hat og bitterhet i hjertet dag ut og dag inn.
Hjertet kan være så vakkert som en sommerhage om vi steller, vanner og tar vare på skuddene. Da kan gode frukter vokse og gi avling. Men om man lar ugress vokse, så kan ikke hjertet blomstre. Tilgi dem som sårer deg, eller tren deg på å se det fine i personer som du brenner deg på. Ellers blir hatet liggende i hjertet og råtne, og da er det vanskelig for de vakre og gode fruktene å vokse der.»
Litt å tenke på, ikke sant? Bærer du med deg de råtne tomatene som irriterer deg, eller fjernet du dem? Jeg har gjort begge deler. Spesielt i yngre år dro jeg rundt på dem. Noen ganger så lenge at jeg begynte å råtne. Men endringen starter med å bli bevisst. Og jo mer vi erfarer gjennom å gjøre, jo mer lærer vi, og jo mer vil vi gjøre det som blir rett. For oss selv og andre.
Ord til det kjæreste
Så godt det er å få godord. Å se, høre, føle at noen er glad i deg. At du er viktig og gjør en forskjell. Hva er det som skjer da? Noe inni oss blir dypt trygt og varmt. Samtidig som noe annet blir lyst, lett og stort. Pusten endrer seg, helsen vår styrkes, immunforsvaret forsterkes. Vi føler vi har verdi, vi får mot, og umuligheter endrer seg til løsbare utfordringer. Røtter gror, lyset i oss gløder, og vi knytter bånd til den som sier det. Ikke sant?
Akkurat nå er nuet. Et mer enn viktig øyeblikk. Det er her med en magisk mulighet til deg akkurat nå. Bli med og gjør dette øyeblikket til et av betydning for en annen!
Her er det du gjør:
Sku ut over livet ditt. Se dem og det du er en del av. Kjenn hva det betyr for deg. Dette er øyeblikket til å kjenne på takknemlighet.
- At du er.
- At du elsker.
- Hva som er viktig.
Så setter du ord på det. Inni deg eller direkte. Skrevet eller sagt. Kort eller langt. Her er noen ord fra hjertet, fra en kjæreste til en annen. Les dem og kjenn om du blir inspirert:
Kjære ….
Du kom inn i livet mitt med brask og bram. Og før det var du der lenge.
Du tror jeg har sagt jeg ikke vil ha gaver. Det jeg forsøkte å si, er at jeg vil ha mye mer. Jeg vil ha deg og vil gi deg meg.
Jeg ønsker meg å leve hel, tro, ekte og å velge deg hver dag etter det.
Jeg ønsker meg at du er halv uten meg, og jeg deg. Jeg ønsker meg at hjertet, sjelen og kroppen vår helt klart overlever når vi er ute på egen hånd, men at vi lever først når vi er sammen.
Jeg ønsker meg at hendene mine er tomme uten deg i dem. Jeg ønsker meg at ørene dine justerer seg og leter etter lyden av min stemme når jeg er utenfor høreradius.
Jeg ønsker meg at øynene mine søker håpefullt og hvileløst etter glimt av lyset rundt deg når du er ute av synsfeltet mitt.
Jeg ønsker meg at tankene våre duver med bilder av oss to, av livet sammen, av ting vi delte, ting vi vil gjøre, nuet og det vi er, i sansesterk full 3D.
Jeg vil at kroppen min skal bære ekko av latter, samtaler, de nære lydene, berøring, elskov, sammensmelting og slå inn på tomgang når du er utenfor rekkevidde.
Jeg ønsker meg at hjertet vårt er fylt til randen. Varmt, trygt, helt, sterkt, friskt, takknemlig og vil leve evig fordi vi er.
Jeg elsker deg!
Nå er det deg
Dette øyeblikket er her som det eneste du trenger. Si det som er av betydning til den eller dem som er viktig for deg i dag.
Hold det så enkelt som du ønsker – bare ikke enklere. For husk:
- Du er av betydning – sannsynligvis langt større enn du tror.
- Det er av betydning – sannsynligvis langt mer enn du tror.
- Du har sanser, du har ord – det har også de du kan gi en gave gjennom dine ord.
Si de ordene som er av betydning til den eller dem som er viktig for deg i dag. NÅ!
