Hvem har ikke hørt om Snåsamannen eller Marcello Haugen, og de fantastiske evnene deres? Og her sitter altså et kvinnemenneske og påstår jeg kan måle meg med dem.
Slik jeg hadde forstått healing dreide det som om å bli frisk på en uforklarlig måte. Hender ble lagt på det syke stedet, og vipps – du ble helbredet. Jeg hadde vondt for å se min lille person i en slik rolle.
Til tross for min skepsis til den klarsyntes utsagn, så var et lite frø av nysgjerrighet plantet i meg. Jeg befant meg et sted i livet hvor jeg hadde masse fritid og var på let etter noe «annet». Noe som kunne gi dagene mening.
Jeg begynte å lete frem opplysninger om emnet. Utallige bøker ble lest, filmer på Youtube og artikler på diverse nettsider fordøyd. Det ble ganske raskt klart for meg at healing var noe ganske annet eller rettere sagt, mye mer enn jeg hadde forestilt meg.
Et hav av varianter og metoder
Det Norske Akademiets Ordbok definerer healing på denne måten; «det å helbrede gjennom bønn, håndspåleggelse, bruk av naturmedisin o.l.; behandlingsform som skal gjøre det mulig å nå åndelig, psykisk og fysisk balanse uten bruk av tradisjonell, vitenskapelig dokumentert legekunst.»
Dette er en ganske vid definisjon. Det sier jo egentlig at all form for behandling som ikke er tradisjonell, vitenskapelig legekunst kan komme inn under begrepet, dersom det har til hensikt å på en eller annen måte bedre en persons situasjon.
Da jeg videre prøvde å finne ut hvordan jeg skulle utvikle min såkalte healingevne, fant jeg ut at jammen var det mange mulige veier å gå. Breathwork healing, reconnective healing, energi healing, spirituell healing, regresjons healing, sjamanisme, psychic healing, fjernhealing, krystall healing, healing ved bønn, Reiki og ulike former for bruk av oljer og naturmedisin. Listen er ikke uttømmende. Kjært barn har jammen mange navn.
Læreprosessen
Det er aldri så vanskelig å velge retning som når man har mange å velge mellom. Jeg ble ikke mye klokere av lesingen, så jeg valgte å melde meg på kurs. Jeg trodde ganske blåøyd at det bare var å gå og lære noen teknikker, og deretter ut i praksis.
Fullt så enkelt var det ikke, og ganske annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Healingevnen ligger i oss alle, og vi bruker den i ulik grad hele tiden. En mor trøster sitt barn, en venn tilbyr en skulder å gråte på, en god samtale som lyser opp dagen for noen. Å lære seg å utvikle seg som healer er like mye en reise innover i seg selv, som det å lære teknikker for å overføre healingenergi.
Du er nødt til å gå noen runder med deg selv, finne ut hvem du egentlig er, lære deg å ha tillit til og tro på egne evner. Det handler om å bli glad i seg selv med alle de fasetter en har, og kunne nyansere holdningene sine til andre.
Jeg forstod litt etter litt at healing handler ikke om noen «quick fix». Healing dreier seg om å skape balanse i eller hos en person. Det dreier seg ikke bare om å ta bort smerter, men heller mer om å bedre det som gir smerter, jobbe med årsaken til dem. Noen ganger er det nok å døyve smerter, andre ganger må det endring i livsstil til. Det er altså av og til ikke bare healeren som må jobbe med bedringen, man må kanskje ta tak og gjøre noe selv også.
«Å lære seg å utvikle seg som healer er like mye en reise innover i seg selv, som det å lære teknikker for å overføre healingenergi.»
– Annie Vist Hageløkken
Healing kan altså være en fysisk bedring av noe, men også en bevisstgjøring av egen situasjon. Jeg forstod at til tross for de utallige forskjellige metodene som finnes innenfor faget, så bygger de på noenlunde samme fundament. Det er snakk om en energioverføring med hensikt i å skape balanse, sette i gang kroppens og sinnets helbredelsesprosesser og oppnå bedring.
Mirakuløse resultater?
Mange av oss har hørt historier om undere som skjer ved healing, mirakuløse tilfriskninger. De finnes helt sikkert, jeg ser ingen grunn til å tvile på det. Selv har jeg ikke opplevd noen slike i min omgangskrets, men jeg kjenner jo til folk som helt klart ble kvitt alle smerter etter en behandling.
Forfatter, forsker og lege Dr. Joe Dispenza har via sin egen sykdomshistorie og arbeid vist at det er mulig å heale kropp og sinn på en fantastisk måte, oppnå helt utrolige resultater. Det er imidlertid ikke snakk om noen «abra kadabra-metode», man må jobbe for det og den viktigste jobben er med sitt eget sinn. Det dreier seg om tankens kraft.
Donna Eden er en annen kjent person som jobber med det hun kaller «energy healing» og The Eden Methode. Den baserer seg også på dine tankers makt og energier i deg. Du må jobbe med holdninger og tillit til det som ligger i deg.
Slik jeg forstår det, kan det oppstå kjapp og mirakuløs tilfriskning, men i de fleste tilfeller er healing en prosess som pågår i oss og gir en eller annen form for hjelp til balansering og bedring.
Blir healeren sliten av å behandle?
Å skulle overføre energi må jo nødvendigvis være slitsomt for behandleren, tenkte jeg. Der hadde jeg som mange andre misforstått litt. Det er ikke egen energi behandleren sender til klienten. Healeren er bare en kanal. Han eller hun åpner seg for å motta healingenergi og viderefører det til mottakeren. Jeg for min del opplever at det å jobbe med healing faktisk også kommer meg som kanal til gode. Jeg får litt av overskuddet kan man vel si.
Hvilken metode passer for meg?
Som jeg nevnte ovenfor, finnes det veldig mange forskjellige metoder å utøve healing på. Noen innebærer ritualer, mens andre kun håndspåleggelse. Jeg tenker at for en utøver må den måten det jobbes på resonere fullt ut med hans eller hennes holdninger, tro og meninger. Det må kort sagt føles riktig for den som skal gi healing. Dette fordi tilliten til egne evner er vesentlig, tillit er en forsterker.
På samme måte er det en fordel om den som skal motta behandling er komfortabel med det som skjer i healingsituasjonen. Jeg har hørt det sagt at man er ikke nødt til å tro på healing for at det skal virke, men det er nok en fordel om man ikke jobber mot prosessen i tankene. Å ta imot healing er frivillig, så man bør være åpen og klar for det som skjer.
Det viktigste for meg er intensjonen om å heale, den rene energioverføringen. Av den grunn bruker ikke jeg noen ritualer eller fysiske hjelpemidler utenom meg selv. Jeg bruker håndspåleggelse, noen ganger lett healing massasje, og jeg har foretatt fjernhealing.
Heale på avstand?
Det tok meg tid å akseptere konseptet fjernhealing. At man overfører energi fra seg til klienten når men har fysisk kontakt er jo greit, men til en som befinner seg på et helt annet sted? Hvordan styrer man energien dit?
Igjen kommer tankens- og intensjonens makt inn. Forenklet kan vi si det på denne måten; Vi «henter» jo energien fra et sted for så å videreføre den til klienten, det vil si at vi må koble oss på det stedet hvor energien er. Hvordan klarer vi det, jo ved å ha en sterk intensjon, tillit og tro på at det går an. Det er akkurat det samme som skjer når vi skal fjernheale. Vi kobler oss på mottaker og energinettverket, og sender healingenergi via det til den som skal motta.
Bedring uten direkte energioverføring
Healing kan som nevnt være så mangt. Det behøver ikke være snakk om å bedre fysiske symptomer, eller alvorlig sinnslidelse. Det kan like gjerne være snakk om å få en verdig avslutning på noe, en beskjed man har lengtet etter, eller tent et håp om noe.
Noen søker seg til et medium i et forsøk på å høre fra sine som er gått over. Av og til er det den stunden som skal til for at de kan legge bekymringer bak seg, og gå videre med livet sitt. Det er utrolig stor healing i det.
Til slutt vil jeg trekke frem det å samhandle ordentlig med andre, se dem og vise genuin interesse for dem og deres situasjon. Man trenger ikke ha gått noen lang utdannelse eller ha tittelen healer for å tilby det. Vi har litt lett for å gi et halvt øre til folk, multitaske og ofre et par ord i forbifarten. En gang imellom bør vi spandere litt mer oppmerksomhet og tid på andre, spesielt dersom vi aner at de sliter med noe. Jeg mener selvsagt ikke at man skal gå inn og være psykolog, men rett og slett være et medmenneske. Selv bare det å smile og si hei til en du går forbi på gaten kan være et healing øyeblikk. Det kan gi så mye til den andre, og koster oss jo så lite.
