Skip to main content

Kunsten å være lykkelig

Det er to former for lykke. Den ene inntreffer når du får det du vil ha, den andre når du forstår at du er like lykkelig uten. Den ene formen for lykke gir tilfredsstillelse, den andre tilfredshet. Kunnskap kan hjelpe deg å forstå forskjellen.

I en ensom periode i livet bestemte jeg meg for å prøve lykken på en av nettets mange forlokkende datingsider. Jeg la ut en profil, beskrev meg selv i vakre ordelag og fremstilte meg så ungdommelig og attraktiv som mulig. Etter en stund fikk jeg napp. En vakker kvinne tok kontakt. Hun likte profilen min, og jeg oppfylte de fleste punktene på hennes liste for den perfekte partneren, og hun på min liste. Vi sendte bilder til hverandre. En stadig mer romantisk korrespondanse bygget seg opp. Stjernetegnene stemte, og vi oppdaget stadig flere felles interesser. Forelskelsen lot ikke vente på seg. Den startet først som en liten bekk, men forvandlet seg raskt til en vårflommende elv.

Lykke i to stadier

Omstendighetene gjorde imidlertid at vi måtte vente over en måned før vi kunne treffe hverandre. I denne ventetiden var jeg virkelig lykkelig. Jeg gikk på lyserøde skyer, alt var vakkert rundt meg, og en jevn strøm av endorfiner og andre lykkehormoner svømte gjennom blodårene mine og holdt lykkerusen konstant.

Omsider traff vi hverandre og drømmer ble til virkelighet. Vi hadde en romantisk tid sammen, men etter hvert satte hverdagen inn, og hun strøk stadig flere punkter på listen over drømmepartneren, og jeg strøk på min liste. De indre bildene vi hadde av hverandre, slo sprekker, vi begynte å se hverandre i et mer dempet lys. Det var ikke alt vi var enige om, skulle det vise seg. Romantikken ble etter hvert til konflikthåndtering og tilretteleggelsen av samarbeidsavtaler for gjensidig tilfredsstillelse og trivsel.

Foto: Monkey Business Images/Shutterstock.com

Etter hvert gikk tiden, og det som opprinnelig var to frie fugler, hadde havnet i hver sitt bur. Lykken de en gang hadde opplevd, var borte. En ny form for ensomhet oppstod. Et voksende behov for frihet presset seg på. Omsider tok en av dem mot til seg og gjorde det slutt. Plutselig var lykkefølelsen tilbake igjen. Jeg var blitt fri. Nå var jeg endelig singel igjen.

Hva skjedde?

Hvordan kunne jeg bli så lykkelig uten at jeg rent faktisk hadde truffet denne drømmekvinnen? Hvor kom denne lykken fra? Det kan se ut som den kom fra henne, fordi før jeg traff henne, var jeg ikke lykkelig. Det var først etter at hun hadde sendte slike positive meldinger at lykken oppstod. Dersom lykken kommer fra henne, skulle en også tro at alle som kom i kontakt med denne kvinnen, ville bli tilsvarende lykkelige, men det er neppe tilfellet. Svaret er ganske enkelt: Lykken kommer fra meg selv.

Grunnen til at jeg ikke var lykkelig før jeg traff henne, var fordi jeg opplevde en følelse av mangel. Den uttrykte seg som ensomhet, og en partner ville sikkert kunne fjerne denne frustrasjonen, var tanken. Så fort partneren dukker opp, forsvinner ensomhetsfølelsen, og lykken som har vært der hele tiden, dukker plutselig opp, slik solen skinner når skyene forsvinner.

Det samme skjer for den lille gutten som ikke får brannbilen han ønsker seg så intenst. Jo mer han bærer seg og gråter, jo mer sier foreldrene nei. Inntil de ikke orker mer og sier han skal få brannbilen likevel. Selv om gutten må vente en dag eller to fordi butikken ikke er åpen, opphører likevel gråtingen umiddelbart og erstattes av lykke.

Dette er lykken som oppstår når du får det du vi ha. Lykken oppstår fordi det aktuelle behovet som forhindrer deg i å være lykkelig fjernes, og kun lykken er tilbake.

Tilfredsstillelse

Behov varierer. Noen ganger er det et nytt klesplagg, en kopp kaffe, en armkrok å krype inn i, et hus, en bil, en tur til Syden, og så videre… Lykken finnes ikke i objektene vi søker for å gjøre oss lykkelige, men i oss selv.

De færreste forstår denne enkle kjensgjerningen, selv om den er åpenbar gjennom en logisk gjennomgang av våre egne erfaringer. De fleste fortsetter likevel å søke etter lykken i objekter som penger, forbruk, shopping, ting, sex, berømmelse, makt og alle typer opplevelser. Istedenfor å forstå at du leter etter lykken på feil sted. Du er allerede lykkelig. Frigjør deg fra behovene – lykke er din medfødte og naturlige tilstand. Hvorfor gå ut og kjøpe brus når du har champagne i kjøleskapet?

«Lykken finnes ikke i objektene vi søker for å gjøre oss lykkelige, men i oss selv.»

Lidelse

Problemet med tilfredstillelse er at den er kortvarig. Det kan løses ved å sørge for at en stadig strøm av lykkefremkallende objekter kommer din vei, og samtidig unngå det som kan frata deg lykke. Alt koker følgelig ned til behov, det du har lyst på og det du vil unngå. Frykt er et negativt behov. Behov og frykt er drivkraften i de flestes liv. Det styrer verden.

Nå kommer den virkelig dårlige nyheten: Objektene som bringer lykke er som oftest utenfor personlig kontroll. Drømmekvinnen kan forsvinne ut av døren til fordel for annen før du vet ordet av det. Tilgangen på objekter for tilfredsstillelse er derfor – dessverre – prisgitt omverdenen.

Tilfredsstillelse opphører før eller senere. Orgasmen var ikke evig, gleden over en ny partner dabber av etter hvert, den nye bilen mister litt av glansen når det første avdraget kommer, og med det nye huset følger også gjeld. Etter tilfredsstillelse følger unngåelig smerte, savn og lidelse når tilfredstillelsen opphører.

Enhver tilfredsstillelse har en bakside. Med en partner oppnår du intimitet, men friheten er borte. I tillegg til intimiteten kommer frykten for at partneren vil forlate deg. Med en verden full av forbruksgoder og fantastisk teknologi følger også forurensingsproblemer og en jord forvandlet til en søppelplass. Med investering i ny bil så er du pengene som bilen kostet fattigere. Spiser du masse god mat gir det nytelse og trivsel, men muligens også noen ekstra kilo. Tilfredsstillelse og lidelse utligner hverandre. Livet er et spill hvor alt går ut i null. Det er ingen vinnere her.

Evig runddans

Å søke etter lykke og tilfredsstillelse i objekter, ting og opplevelser fører ingen steder. Det skaper kun en evig runddans av behov, tilfredstillelse og atter nye behov. Det gjør at man blir hengende mellom disse to tilstandene av utilfredsstillelse og tilfredsstillelse uten noensinne å bli virkelig tilfreds. Det er alltid en følelse av mangel.

Å se livet på denne måten oppstår som regel etter å ha levd en stund. Etter å ha prøvd det meste i livets fornøyelsespark og jaktet på objekter for lykke kjenner man behovet for noe mer varig. Livet er flyktig. For hvor ble dagene og årene egentlig av? Hvor ble det av alt jeg har opplevd fram til nå? Hvis det var virkelig, skulle en tro at det kunne hentes fram igjen, men det er borte og eksisterer kunne som fjerne minner. Det kunne like godt vært noe jeg har drømt. I denne verden av forandring, finnes det noe som er uforanderlig?

Jeg er bevissthet

Erkjennelsen av at lykken ikke er i objektene, men i meg selv, er en god begynnelse før å knekke lykkeformelen. Men hvem er det som opplever lykken? Når jeg opplever lykke som følge av en forelskelse, lønnsforhøyelse, bingo, en iskrem eller bra sex, er jeg samtidig klar over at jeg er lykkelig. Jeg kan observere at nå bader sinnet mitt i lykke. Men den som opplever, er den også lykkelig?

For bevisstheten som opplever, er lykke faktisk også et objekt på linje med alle andre opplevelser. Bevisstheten er kun et vitne. Bevisstheten er den jeg egentlig er. Det er ikke noe mystisk, langt borte, eller oppnås kun i ekstatiske tilstander av meditasjon. Bevisstheten er den helt selvfølgelige viten jeg har av å være til. Selv om du skulle være sørpe full, er dette vitnet fortsatt edru og observerer at nå er du full.

Bevisstheten har ingen begynnelse og ingen slutt. Ingenting kan eksistere uten bevissthet. Ingen bevissthet, heller ingen opplevelser. Gjennom sansene tar vi inn informasjon fra omverdenen. Denne informasjonen sendes videre til sinnet, men den har ingen verdi eller eksistens før det finnes en bevissthet til å oppleve den. Dette betyr at jeg er ikke kroppen, sanseinntrykkene, tankene, følelsene eller opplevelsene i sinnet, men bevissthet som opplever dem. Jeg er subjektet, og alt annet er objekter i bevisstheten.

Ikke-dualisme

Det ser ut som verden er der ute et sted og består av adskilte objekter som border, stoler, hus, biler, andre mennesker, planter, dyr, fjell og så videre. Det ser ut som jeg er kroppen min og befinner meg i en verden isolert og avgrenset fra andre kropper. Undersøker vi dette nærmere, er dette rent faktisk en illusjon. Det er en mental konstruksjon oppstått av slik vi organiserer sanseinntrykkene i sinnet. Undersøker vi dette nærmere igjen, finnes det ingen grenser mellom deg om omverdenen.

Fysikerne gjør det klart at fast stoff faktisk ikke finnes. Det vi kaller materie, molekyler, atomer og elektroner, er en stor suppe av energi, og bak det igjen er det ingenting, eller et felt av potensialitet. Verden er ikke-dualistisk. Det finnes ingen adskilthet, alt er en helhet, og denne virkelighetens vesen er bevissthet. Akkurat dette siste skrittet er fysikerne ikke i stand til å ta, blant annet fordi de ikke har instrumenter til å måle bevissthet. Bevisstheten kan ikke gjøres til et objekt. Et subjekt kan aldri bli et objekt. Bevisstheten er som en lommelykt som bringer til live alt den lyser på. Denne lommelykten kan ikke vendes rundt for å lyse på seg selv. Den er selvlysende.

Jeg er det jeg opplever

Det er ingen avstand mellom meg, min bevissthet og det jeg opplever. Jeg er det jeg opplever, men opplevelsen er ikke meg. En bomullsskjorte kan ikke eksistere uten bomull, men bomull kan eksistere uten å være en skjorte. En bølge på havet kan ikke eksistere uten havet, men havet kan eksistere uten å være en bølge. Slik er forholdet mellom bevissthet og objektene i bevisstheten. Jeg er alt jeg opplever, men opplevelsene er ikke meg. Dette betyr at jeg er alt. Jeg er alt jeg retter oppmerksomheten mot. Jeg er det som er i sinnet mitt. Det som er sinnet til enhver tid, er livet mitt.

Å forstå dette åpner opp for en annen lykke, det gir tilfredshet. Det er ikke en opplevelse, men det er en viten av at jeg er hel, komplett, uendelig, udødelig, alltid nærværende, uten begynnelse og uten slutt, kan ikke begrenses, alt er i meg, og jeg er fri.

Dersom du har 100 millioner kroner på bankkontoen, er dette kun en opplevelse når du ser kontoutskriften. Etter det er det en kunnskap som gir økonomisk tilfredshet og frihet. Slik er også den tilfredsheten som oppstår når du forstår hvem du er. Du er rik, fordi du er alt du opplever: Solen, månen, havet, naturen, skjønnhet, årstidene – alt er i deg. Med denne type tilfredshet slutter du å søke lykken i objekter, fordi du vet at alt du har, er i deg. Jeg er lykke. Jeg kan ikke gjøre noe for å bli noe jeg allerede er.

«Jeg søker ikke lykken utenfor meg selv, fordi lykken er i meg.»

Det mest verdifulle som er

Grunnen til at jeg er tilfreds og det er min naturlige tilstand, er at livet er godt å leve. Den største gleden er å gjøre meg selv glad. Alle mine handlinger gjør jeg for å glede meg selv. Ingenting er mer verdifullt enn livet, å være til, å være bevisst. Det fyller meg med en grenseløs frihet og tilfredshet hvis jeg legger merke til det og forstår hva det vil si. Selv den som vil begå selvmord, gjør det ut fra å elske seg selv, fordi en tror at selvmord er det som vil fjerne smerten og frustrasjonen som forhindrer en i å være lykkelig. Selv å hate noen gjør en fordi det gir en tilfredsstillelse å hate.

Dette kan virke selvopptatt og egoistisk, men dette handler ikke om den lille personen du tror du er, men om bevisstheten. Den omtales i entall fordi det er kun én bevissthet. Ethvert lite ego er som en bølge på havet. Bevisstheten er selve havet. Å plassere identitet i bølgen eller havet er forskjellen.

Frihet

I prinsippet er dette enkelt, i praksis veldig vanskelig. Grunnen er at livets matrix har en slik hypnotisk kraft over oss. Det virker så troverdig at lykken er i objekter, og at jeg er denne begrensede kropp–sinn-organismen og ikke bevisstheten som opplever den. Så lenge vi identifiserer oss med kroppen, vil vi alltid føle oss mangelfulle, små, begrensede, isolerte og tomme. Vi vil alltid søke etter objekter for å gjøre oss lykkelige og oppleve at tilfredsstillelsen alltid er kortvarig og bare fører til nye behov.

Behovene opphører ikke med denne innsikten, men makten behovene har over oss, mister taket fordi vi mestrer behovene fremfor at de mestrer oss. Vi ser at behov kun er objekter i sinnet. Jeg er ikke behovene, men den som opplever dem. En slik avstand reduserer min tilknytning og avhengighet til behov. Jeg vet at de kun gir tilfredstillelse, er kortvarige og ikke gir det jeg søker etter, som er tilfredshet og frihet.

Forståelsen

Veien dit er å forstå at jeg er bevissthet og hva det innebærer. Det er delvis en opplevelse, men mest en forståelse. Når jeg forstår at objekter ikke gir den lykken jeg søker etter, er det en stor lettelse. Jeg kan slutte med det jeg har gjort hele livet, nemlig å jakte på ting, andre mennesker eller opplevelser for å gjøre meg lykkelig. Og jeg kan slutte å frykte det som kan berøve meg min trygghet og skape ulykke. Fremfor at mitt liv er styrt av mine behov, kan jeg basere mine valg på kunnskap og det som er det mest riktige å gjøre i enhver situasjon. Da er jeg et modent og voksent menneske.

Verden er ikke lenger til for meg, men jeg er til for verden. Jeg søker ikke lykken utenfor meg selv, fordi lykken er i meg. Det er en varig og annerledes lykke. Det er en varig tilfredshet av å vite at jeg er det som aldri forandrer seg. Uansett hva som skjer, er jeg alltid den samme. Verden forandrer seg, men jeg er uforanderlig. Jeg er fri.

Artikkelen over er tidligere publisert i Medium utgave 1-2016.

Relaterte saker: 

Christian Paaske

Christian Paaske var med i alternativ-miljøets oppstart på midten av 1970-tallet. Han startet med yoga i 1977 og drev lenge Yogasenteret i Stavanger. Han har samtidig vært opptatt av astrologi. Han er nå astrologisk fagredaktør i magasinet Medium. I de senere årene har han hatt fokus på selvrealisering og vedanta. Han er arrangør av Alternativmessen i Stavanger, aktiv skribent og fast bidragsyter i Medium.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode