Tekst: Trine Åldstedt Foto: Ataka/Shutterstock.com
Om du tror det eller du ikke tror det, har du rett, sa Henry Ford. Det er sannhet i det. Surrer du med tanker om alt som er bra med deg, vil du kjenne deg vel. Surrer du med tanker om alt som er mindre enn bra med deg, vil du kjenne deg uvel. Samme person, samme liv, bare med forskjellig filter i brillene. Noe å tenke over?
Matematiker, forsker og ingeniør Alfred Korzybski sa: «Kartet er ikke landskapet.» I det ligger at menneskets kunnskap og viten om verden er begrenset. Hjernen responderer på virkeligheten og filtrerer den gjennom vår subjektive sansebruk, tanker og språk. Gjennom begrensninger i vår nevrologi og språkene vi har utviklet, har ingen av oss direkte tilgang til virkeligheten.
Kartet er ikke landskapet. Vi oppfatter ikke virkeligheten, vi oppfatter en modell av virkeligheten. Utdrag, uttrekk, vinklinger. Vi gjenkjenner det for eksempel i hvordan det er flere sider ved en sak. At det er plusser og minuser med det meste, også med deg.
Så hva om vi trekker det videre inn mot oss selv, livet vårt og den vi er? Hvis vi kan velge, se det gode eller mindre enn gode. Hva tjener oss best? Hva gir best resultater eller best liv?
Blir du bedre på å løse en utfordring om du møter den fylt av følelser rundt alt som er mindre enn bra med deg og omstendighetene? Med kritisk, dømmende indre dialog? Eller løser du den bedre om du møter den fylt med tanker og følelser om alt som er bra? Og sier oppmuntrende styrkende ord til deg selv? Hva tror du er best for utfordringen og de andre involverte? Er det ikke best for den og det også at du kommer som et sterk deg?
Kulturelt sett er det en verdi for oss å stille kritiske spørsmål. Å utfordre fenomener som at noen er for glad, for sterk, for bra, for vellykket. Det er noe mistenkelig med å være for glad i vår kultur. Og det er i hvert fall noe svært mistenkelig i å være for glad og sterk rundt noe vi tror på, som vi forteller om. Da faller vi raskt i båser som frelst, naiv, hjernevasket, og vi går i kritisk angrep mot kraften. Den som gløder, bedømmes og dømmes. Har du opplevd det?
Smerte og behag
Driver du og demper deg? Passer du på at du ikke snakker for fint til deg selv? Modererer du deg så du ikke er for glad eller tror for mye bra om noe? Da kan denne innsikten om smerte og behag hjelpe deg.
Mennesket beveger seg til behag og bort fra smerte. Intuitivt og fra naturens side. Det er sånn vi er. Vi vil ha det godt. Vi gjør det automatisk og gjennom reflekser. I tillegg følger vi også minste motstands vei. Du kan si vi er late.
I praksis betyr ikke dette at vi nødvendigvis eller alltid har det bra i mønstrene vi er i, men det betyr at vi forbinder større smerte med å endre eller gjøre ting annerledes. Vi kan opprettholde mindre enn gode mønstre og vaner. Helt til smerten eventuelt blir for stor.
Dette en dynamikk vi kan bruke positivt. Om vi drar smerten ut, kommer vi til et punkt hvor det vil si stopp! Det blir for vondt. Ubehaget i situasjonen blir for stor. Vi får nok! Og når vi kommer til punktet hvor Nok er Nok, går vi videre! Vi endrer oss.
Da blir smerten en startknapp, og i den startknappen ligger en enorm kraft. En startkraft. Vi vil bort fra situasjonen. Bort fra smerten. Det er for ubehagelig å ha det sånn, og vi vil i hvert fall ikke tilbake til det samme. Dette skjer i relasjoner, i jobber, i situasjoner med sterke følelser, og det skjer inni deg og dine tankesett.
«Dette vil jeg aldri oppleve igjen!» slår inn i deg, og du vil fly avgårde til ny adferd, nye valg, en ny normal. Det som gjelder da, er å vite hva du vil fly over til. De som for eksempel får nok av røyk og begynner å snuse eller spise i stedet, har startet en ny etappe av adferd som vil lede dem til et nytt smertepunkt. En ny tilstand og et nytt resultat de vil bort fra en dag, bare litt lenger fram i tid.
Om du derimot gjør et kvalifisert valg på øverste hylle og ønsker deg noe du vil ha og som fortsetter å gjøre deg godt, vil du opprettholde en motivasjon for å komme til målet. Og da vil du også forbli der når du når det.
Det viktigste først
Men vi må vite hvor vi skal. Hva som er målet og hva som er viktig for oss. Start med det. Egentlig: Start alltid med det. I mylderet av valg og muligheter du omgis med hver eneste dag, vær alltid forankret i det som er viktig for deg og dit du er på vei. Hvis ikke ender du et annet sted, som oftest måneder eller år etterpå, mens du spør deg selv: «Hva skjedde?»
Personlig er jeg stor fan av notatbøker. Jeg skriver journal, både for å skape det jeg vil og for å notere viktige ting. Å notere fungerer. Det er en vane jeg varmt vil anbefale deg også. For eksempel når du formulerer målene dine nå. Still deg selv følgende spørsmål:
Hvilke livsområder har jeg? Dette er arenaene i livet ditt. Som familie, forhold, venner, jobb, karriere, økonomi, helse, personlig utvikling og så videre. Skriv opp de livsområder du har.
Hva er viktig for meg? For hvert livsområde, svar på: Hva mer er viktig for meg? Hva mer? Fortsett til du har 8 til 10 svar. Så rangerer du svarene. Det viktigste først, fra 1 og nedover.
Hva er målene mine? For hvert livsområde, noter ned målene dine. Så prioriterer du dem. Ta det viktigste først, det du ønsker deg mest og som er mest avgjørende for deg først. Det kan være stort eller lite, men det skal trigge deg og være viktig!
Prioriter maks tre mål. Velg deg ut maks tre livsområder, kanskje holder det med ett eller to. Så tar du toppmålet for hvert område og jobber videre med dem først. Det er ting du skal gjøre, utføre, leve ut, planlegge, erfare, kose deg med og nyte deg gjennom, til du har dem integrert i deg og kan ta for deg av de andre livsområdene og målene.
Vanedanning
La oss gå i gang med å forme de gode vanene. Se for deg selv i målet ditt, med de egenskapene og resultatene du må ha og har når du er i målet. Hvilke vaner har du da? Hva er det du gjør, på daglig basis og i øyeblikk som gjelder? Noter deg det. For å finne svarene kan du pendle mellom der du er i dag og der du er da. Hva må ha skjedd for at du er framme i målet?
Du kan late som hva som helst og mestre det, sa dr. Milton Erickson. Øvelse gjør mester. Nøkkelen er å gjøre. Steg for steg, del for del. Du kan greie det!
Å velge er like mye det vi ikke gjør
Nå gjelder det å sette dette i system. Proaktivitet, altså aktiv handling, er et av de viktigste karaktertrekkene til suksessfulle og effektive personer. Motsatsen til å være proaktiv er reaktiv. Da reagerer vi i respons på noe som skjer utenfra eller med oss.
Tony Robbins kaller det en oppskrift til å feile. Om vi stiller de to ved siden av hverandre, er de like – de fører begge til handling. Forskjellen er bare at når du er proaktiv, så reagerer du på forhånd. Du handler først. Og det gir et helt annet perspektiv. Proaktivitet er å ta tak i livet sitt, ta ansvar for det, og handle for å mestre det.
Steven Covey beskriver syv proaktive vaner som hjelper oss å skape målene og livet vi ønsker oss:
- 1. Sett deg mål og jobb for å oppnå dem.
- 2. Skap mulighetene kontra å vente på at de skal komme til deg.
- 3. Ta bevisst kontroll over livet ditt.
- 4. Forstå at du har valg når du former livet ditt.
- 5. Praktiser dine egne personlige prinsipper og verdier når du tar beslutninger.
- 6. Ha evnen til å forestille deg og være kreativ når du utforsker flere alternativer.
- 7. Innse og ta innover deg at du har fri vilje til å velge din egen unike respons.
Å gjøre og gjøre, og gjøre igjen
Mange kommer til meg i coaching, på kurs eller foredrag og venter seg en wow-faktor. De venter at jeg skal svinge en tryllestav og vips – så er de kvitt problemet. Fikset, ferdig og ny!
Det kan skje. Noen ganger skjer det. Men da er det alltid fordi vedkommende gjør noe inni seg selv. Det er bare du som kan endre deg. Jeg eller andre kan vise deg vei, lære deg teknikker og adferd som vil fungere, men det er du som må gjøre. Det er i handling og erfaring at wow-faktor ligger.
Vi har alle dager som er tunge. Dager hvor vi egentlig ikke orker å være handlekraftige, smarte eller gode. Vi har ikke lyst til å velge bort det dumme og gjøre det lure vi vet vi må.
Da skal du huske et par viktige ting. Dét er også et valg. En aktiv handling. Vet du hvem Christine Koht er? Hun barmfagre, morsomme med alle fargene, kjolene og den gode magen? Hun har ikke alltid vært barmfager og med mage.
En periode gjorde Christine noen verdi- og livsvalg som gjorde henne til en den type kvinner vi ser i modellreportasjer. Smekker og veltrent trippet hun over de røde løperne. Og hun delte tips om hvilke vaner som førte henne dit. For hun kuttet ikke ut alt godt og la seg inn i et beinhardt treningsregime. Hun nøyde seg med én bolle kontra alle fem i nybakt-posen, hun stakk innom treningen selv om hun hadde 10 minutter til rådighet, kontra den timen som kanskje ideelt hadde vært tilgjengelig.
Det er utrolig hva vi får gjort av brainstorming på 15 minutter. Det er uventet hvor avslappet og bra vi kan føle oss etter ett minutt med dyp, god pusting. Det er fascinerende hva fem daglige armhevinger gjør.
Belønning
Når vi jobber inn gode vaner og former livet vi ønsker oss, er det viktig at vi roser oss selv. Belønne. Feire. Om du rekker halve tiden på trening, anerkjenn at du var der og gjorde. Om formen er på lavere bluss enn du optimalt hadde ønsket, og du ikke greier å dra deg så langt som forrige gang, ros deg for at du gjennomførte. Du var der. Du gjorde. Det blir resultater av det!
Forplikt deg til å gjennomføre målene du har satt deg. Men ha også klar premier du får når de er gjort. Feire. Én ting er at du fortjener det, men husk også på at vi dras til behag. Kvalitetssikre premiene dine, form dem så de blir en sterk, god dragning.
Men la dem stå i forhold til målet. Om du jobber med vektnedgang, da er det ikke den gamle favorittmiddagen eller favorittgodteriet som er en god premie. Velg deg heller ting som tid på FB, en kaffe og tid med en person du er glad i, en yogaklasse, tid til å lese en god bok, en runde massasje, et plagg eller et par sko du virkelig digger og som du vil føle deg flott i.
Fem veier til Godfølelse
Foruten å jobbe direkte med vaner rundt målene dine, kan du også ta med deg generelle punkter som vi vet fremmer trivsel, glede og godfølelse:
Fysisk aktivitet. Foruten når du finner en million på gata foran deg eller øynene dine bader i den du elsker, så er fysisk aktivitet den raskeste veien til godfølelse. I rakettfart skyter energi og kraft ut i kropp og sinn, du blir sterk, klar og føler overskudd. Dans, gå raskt, beveg deg etter lyst – det være seg en tur i parken eller en real treningsøkt.
Lær noe. Hjernen vår er en læremaskin, du kan ikke ikke lære i livet. For i det øyeblikket du slutter å lære, dør du. Tenk bare etter. Det stagnerer, blir dødt, mister fargen og gleden. Å lære seg noe nytt, gjerne noe du ikke mestrer i det hele tatt eller vet noe som helst om, gir liv, glede og energi. Det kan være noe fysisk, type snekre noe eller jobbe i hagen, eller det kan være mer på mental ferdighet som å snakke et språk eller lære å skrive dikt.
Takknemlighet. Følelsen av takknemlighet gir helse og godfølelse som setter spor. Bare etter fire minutter med å kjenne på noe en er takknemlig for, endres blodbildet i kroppen. Depresjonen snur, en føler håp, kreativitet og får handlekraft fra glede. En god måte å sørge for dette på er å skrive takknemlighetslogg. En bok eller en liste hvor du daglig, ukentlig eller to ganger i måneden skriver ned hva du er takknemlig for. Det kan være trivielle ting som «jeg rakk bussen, jeg ser vakre blomster» eller mer skjellsettende ting som «jeg mestret den oppgaven, jeg føler kjærlighet når …, jeg kjenner ro og fred i hjemmet mitt» og så videre.
Vær sosial. Det sies i forskning at 70 prosent av vår følelse av glede og lykke kommer fra tilstrekkelig antall av venner og familie. Men det er samtidig sånn at vi påvirkes av dem vi omgir oss med, så vær oppmerksom på om dine nære og kjære gir deg energi eller tapper deg. Begge deler kan være greit, bare vi er bevisste. Om noen i våre nære omgivelser sliter og trekker energi, vil det tappe oss i lengden. Det kan være vi skal bistå dem, men vi trenger å passe på å få påfyll. Nyt da hvert øyeblikk av det gode nærværet, latteren og gleden du får i samværet med andre, så bygger du både helse og glede i deg selv, samt demmer opp «godsaker» du kan gi videre av.
Engasjer deg. Bistå andre, gi av deg selv og engasjer deg i andres vekst og suksess. Dette gir en lykkefølelse og glede som varer lenger enn når vi kun har næret oss selv. Tenk bare etter. Hvor godt er det ikke når vi hjelper og engasjerer oss? Som punktene over her er også dette forsket på. For eksempel ble forsøkspersoner som fikk gi penger videre til å hjelpe andre lykkeligere enn når de fikk bruke pengene bare på seg selv. Hmmm… Noe å tenke på for oss som har så mye…
Endre automatiske tanker
Vi mennesker er det vi tenker. Og tankene trigger mønstre som går fort og starter en kjedereaksjon. Bilder, muligheter, tanker og ord flyter av gårde og skaper en virkelighet vi må forholde oss til – automatisk og ubevisst.
Ofte er det ting skapt fra tankesurr og støy fra kaos og stress. Noe er skapt fra «må gjøre». Noe er skapt fra «bør gjøre». Og noe er skapt fra «jeg skulle ønske det og og det var annerledes, for sånn vil jeg ikke ha det». De automatiske mønstrene er finurlig skapt over tid. Hverdagsbekymring, mulighetsflom, hektisk program og skulle-måtte-burde-kunne-tappende tanker det er lett å bli god på. Ikke sant?
Å endre tankesettene og ordene våre er en jobb. En jobb som krever vår oppmerksomhet og vårt fokus, og som kjennes godt og er verdt det når vi trener inn det vi ønsker oss i stedet.
Oppretthold kontakten med notatene dine, målene og verdiene. La følelsene dine fra kraften, gleden og håpet fra dem lede deg til gode valg. Kjenn på lysten, kjenn hvordan du retter deg opp i ryggen og at et smil brer seg i munnviken.
Husk hvem du er. Du skaper dette. Du kan! Du vil. Og du gir deg aldri!
Om artikkelforfatteren:
Trine Åldstedt har mange års erfaring med NLP, hypnose og coaching, og er leder ved NLP- og coachingskolen MetaResource, som hun grunnla i 2004. Skolen er godkjent av The Society of NLP og Richard Bandler, som medgrunnlegger av NLP. I flere år har Trine også undervist ved andre NLP- og coachingskoler, i tillegg til å drive egen virksomhet innen kurs og coaching. Åldstedt er medforfatter av NLP-boken «Alt sitter i hodet» (2009). Her er hennes blogg: www.trinealdstedt.no
