Det å føle oss virkelig levende henger sammen med å være i kontakt med den vi egentlig er. Alle har vi våre unike talenter og personlighetstrekk. Å leve slik at vi kan ta disse i bruk på en konstruktiv måte, til glede for oss selv og andre, er for de fleste av oss iboende meningsfullt.
Lever vi derimot på en måte der vi ikke i tilstrekkelig grad får brukt evnene våre, vil vi ofte streve med frustrasjon, meningsløshet og kanskje til og med depresjon.
Å fylle tomrommet
Vi vil da gjerne søke å få dette tomrommet fylt gjennom påfyll «utenfra». Det kan skje gjennom alt fra mat og drikke til bruk av sosiale medier, kinobesøk, fallskjermhopping, rusmidler og så videre. Mye av dette er ikke noe galt i seg selv, men det kan føre til problemer når vi misbruker slike ting som substitutt for å ta sitt eget liv og evner på alvor. Kortvarige gleder kan kanskje lyse opp tilværelsen der og da, men de skaper ikke en mer vedvarende opplevelse av å virkelig være levende.
Når vi har en sterk søken og føler at noe mangler, er det ofte slik at det vi egentlig søker ligger i oss selv. Det kan samtidig oppleves som en utfordring å komme i kontakt med disse ressursene i oss. Her er noen tips som kan hjelpe et stykke på veien i denne prosessen.
1. Hva drømte du om som barn?
Sporene til det vi virkelig ønsker å gjøre ligger ofte i barndommen. Et godt eksempel er Thor Heyerdahl. Han var en elendig kunstner, men da han begynte å skjære i tre satte det ham på sporet igjen av barndommens drømmer.
Selv drømte jeg som 11-åring om å være musikkjournalist og å utgi egen musikk. Jeg har gjort begge deler og det ledet meg an til forskjellige former for journalistisk virksomhet og skrivehjelp – arbeid som jeg trives med. Gjennom å lage og utgi egen musikk fikk jeg en dyp forståelse av kreative prosesser, noe jeg drar nytte av blant annet når jeg som livsveileder støtter andre i å følge sine drømmer.
Et godt sted å begynne er altså å tenke tilbake på hvilke ting du drømte om som barn.
2. Hva var du flink til som barn?
Å oppleve mestring er en essensiell del av å være menneske.
Kanskje hadde du som barn noen interesser eller aktiviteter der du briljerte og hadde en spisskompetanse? Det kan være praktiske ferdigheter eller en mer teoretisk interesse. Kanskje la du etter hvert dette til side, for eksempel fordi ingen rundt deg forstod det du holdt på med? Eller du fikk innprentet «dette kan ikke brukes til noe, finn noe mer fornuftig å drive med».
Slike beskjeder kan ha vært dypt sårende og vi kan ha «pakket vekk» viktige deler av oss selv grunnet skam og frykt for å bli såret igjen. Vi kan ha overbevist oss selv om at beskjedene vi fikk var sanne og at det vi drev med egentlig var tull. Slik ble vi «splittet» innvendig og mistet kontakten med viktige deler av oss selv.
Mellomledd for kontakt innover
Tenk på hvilke aktiviteter og interesseområder som opptok deg den gang. Prøv å ta noe av dette opp igjen og se hva som skjer. Da kan svarene komme til deg på uante måter.
For eksempel hvis du likte ridning som barn er det ikke sikkert du nødvendigvis skal jobbe med dette nå, men kanskje du ved å prøve å ri litt igjen kommer i kontakt med deler av deg selv som har ligget i dvale? I den kontakten kan nye svar komme til deg.
Det er altså ikke nødvendigvis slik at man på lang sikt eller som yrke skal gjøre akkurat det man likte å gjøre eller drømte om som barn, men å kontakte dette kan være et mellomledd som setter oss på sporet av det som er riktig for oss nå.
Det du brenner for
Når du spør deg selv hva du var flink til som barn, så er vi ikke ute etter ting du var flink til fordi du da ble belønnet. Vi er ute etter de tingene du gjorde primært fordi det var meningsfullt for deg. Let etter de tingene du kunne holde på med alene i timevis, ting du naturlig ble absorbert i.
Når vi er i kontakt med egen lidenskap og engasjement, så blir det vi produserer bra. Gjør vi derimot ting primært for å bli belønnet med andres bekreftelse, så kan vi kanskje få til ting, men uten at det dypest sett tilfredsstiller oss. Det oppleves som tyngende å holde dette ved like på sikt, mens vi derimot får energi av å gjøre det vi brenner for. Når vi holder på med ting som egentlig ikke engasjerer oss, er det vanskelig å bli kreativ, vi blir repetitive og gjentar det kjente.
Gjenfinn ubekreftede egenskaper
Et eksempel fra mitt eget liv er at jeg var flink til å rydde på rommet, selv om dette ikke var noe som ble påkrevd av andre. Jeg fikk noen ganger tilbakemeldinger av typen at jeg var for organisert og ryddig. Det førte til et ambivalent forhold til min evne til å skape struktur.
Som voksen har jeg gjenoppdaget denne evnen som en viktig ressurs innen de fleste av livsområdene mine. For eksempel gir min evne til struktur og overblikk meg en styrke både som selvstendig næringsdrivende og når jeg inntar en lederrolle, for eksempel som kursholder.
3. Undersøk de siste gangene du virkelig følte deg levende
Hva gjorde du da? Ser du noen fellesnevnere i disse aktivitetene eller situasjonene?
Jeg kommer her med noen eksempler, det du finner kan være noe helt annet. Var det for eksempel noe som involverte fysisk aktivitet, eller at du tillot deg å virkelig hvile? Eller at du våget å være mer ærlig enn du pleier? Kanskje var det situasjoner der du inntok en lederrolle, eller der du var mer sosial enn vanlig? Eller at du gjorde noe for andre?
Svarene kan være så mangt. Ta en titt og se om du ser noen røde tråder i disse situasjonene.
Om artikkelforfatteren:
Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.
Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no
