Personlig vekst og møte med verden som den er

Mange studenter av Bhagavad Gita og Vedanta forstår ikke viktigheten av å relatere til årsaken for vår personlig utvikling. Men hvis vi forsøker å unngå eller omgå personlig vekst, vil ikke vår jakt være fullstendig, verken kognitivt eller følelsesmessig, skriver vedanta-veileder David Storøy.

BHAGAVAD GITAS VISJON OG UNIVERSETS ÅRSAK – DEL 5 AV 8

Bhagavad Gitas visjon: Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den» er en artikkelserie på 8 deler som viser hvordan essensen av Vedanta-metodikken blir utfoldet. (Serien har akkurat blitt utvidet fra 5 til 8 deler.) Denne artikkelen er del 5 av 8.

Tekst: David Storøy

Vi kan ikke omgå vårt forhold til det totale

Mange studenter av Bhagavad Gita og Vedanta forstår ikke helt viktigheten av personlig utvikling og vurderer at deres hovedjakt er å oppdage den grenseløse Jeg-naturen. Siden både årsaks-statusen (Det Totale Sinnet) og sinnets natur er relative i natur, trenger vi ikke å ta hensyn til dem, mener de.

Kognitivt sett kan vi ikke påstå at vi gransker virkeligheten hvis vi samtidig ser bort fra granskingen av årsaken og vårt forhold til den. Å være i kontakt med virkelighet kan ikke være delvis, som betyr å leve til hva som er hele tiden. Slik som bølgen ikke kan unngå dens relasjon med havet eller det totale, kan ikke individet overse dets forhold med årsaken, fordi begge løser seg opp til slutt i den ene grenseløse bevissthet. Å leve i virkeligheten betyr at vi må sette alt der de hører hjemme. Det er hva vi kaller kunnskap.

For det andre, på det følelsesmessige nivået, å si at «vi er grenseløs bevissthet» hjelper oss ikke å utvikle som et menneske. Forståelsen av at «Jeg er grenseløs bevissthet» fører ikke nødvendigvis at vi undersøker vår etikk eller vår atferd. Ei heller gir det oss veiledning for vår transformasjon.

Vi finner oss selv i et univers hvor vi må samhandle, kommunisere og handle. Vi kan ikke si at «Jeg er bevissthet», i motsetning fra kropp-sinn-sanse komplekset − og derav ha ingen regler eller normer for å samhandle med andre gjelder meg.

Hva en må huske på er at den tilsynelatende verdenen krever en passende respons fra vår side. For å respondere passende, trenger vi modenhet. Vi trenger å forstå en hel del fra livet før vi blir skikket til å holde på den endelige visjonen med klarhet. Denne modenheten kommer ikke automatisk. Vi trenger å sette i gang prosessen av selvutvikling og jobbe med den.

«Du må være endringen du vil se i verden.»

Mahatma Gandhi

Vår oppfatning om at vi er individer er så sterk at for å gi slipp på den trenger vi å oppdage forbindelsen med det totale. Bare å være oppmerksom på årsaken er ikke nok. Veksten som Bhagavad Gita snakker om inneholder verdsettelsen av Det Totale Sinnet som en storslagen orden som gjennomtrenger universet, inkludert vår eksistens og hvert aspekt av livet vårt.

I tillegg finner vi menneskers oppfinnsomme måter for å rettferdiggjøre det å opprettholde de samme etablerte trossystemer og holde på våre gamle atferdsmønstre. Vi kan forvrenge at vi lærer for å overbevise oss selv om at vi forstår, at vi utvikler oss. Vi kan skape en slags komfortsone uten å virkelig endre på mye grunnleggende. Å bringe Det Totale Sinnet inn i våre liv er kritisk. Kontinuerlig vilje til å se i oss selv og utfordre våre eksisterende forståelsesmodeller er avgjørende for vår transformasjon.

Krishna viser Arjuna sin universelle form. Maleri fra Bazaar Art av C. Konddiah Raja, c.1950’s. Kilde: ebay, mai 2006 (Wikipedia)

I Bhagavad Gita underviser Krishna Arjuna at «Jeg er grenseløs bevissthet», som er altgjennomtrengelig. Kan Arjuna bruke undervisningen av grenseløs bevissthet til å ikke krige? Kunne Arjuna si at siden «Jeg er grenseløs bevissthet, vil jeg ikke gjøre noe?» Nei. På samme måte krever våre handlingsvalg et annet sett med kriterier for oss å vurdere situasjonen og gjøre passende valg. Til det må vi bruke vår årsaksforståelse og vårt forhold til denne.

Et intelligent nettverk forbinder alle sammen. Den leverer infrastrukturen på en slik måte at symbiotiske handlinger kan skje. Vi må få oss til å tenke på den bevisste årsaken, som forbinder oss med alt annet i universet.

Det Totalet Sinnets lover er slik at hvis vi ikke har håndtert våre grunnleggende problemer, vil situasjoner fortsatt dukke opp i våre liv som vil drive oss til å oppdage våre forvrengninger og håndtere vår dysfunksjonelle atferd og korrigere dette, slik at vi kan gjøre framskritt i våre emosjonelle liv. Ofte ignorerer vi ledetråder og vi fortsetter å oppføre oss på en uansvarlig måte. Vår subjektivitet dukker ofte opp og kan til og med forsterke dette. For å unngå mer komplikasjoner og stress i livet er det essensielt å forstå vårt forhold til Det Totale Sinnet og innlemme denne forståelsen i våre handlinger.

Personlig veksts relativitet

Vi trenger å strebe etter selvutvikling og være oppriktig i vår spirituelle jakt, men samtidig trenger vi å unngå å bli besatt av selvperfeksjon. Sinnet er et fantastisk instrument som hjelper oss til å oppnå kunnskap og uttrykke følelser. Gita underviser oss imidlertid at tankene, som utgjør vårt sinn, endrer seg hele tiden. Derfor er det urealistisk å sette mål om at vi vil aldri mer vil ha en upassende tanke eller følelse.

Poenget med sinnets relativitet kan også være verdsatt gjennom å huske betydningen av ordet «mithya», som betyr «det som avhenger av noe annet for sin eksistens». I den empiriske verdenen hvis virkelighet er mithya, kan vi ikke finne absolutt perfeksjon. Vi kan ei heller forvente at sinnet bare skal inneholde spesifikke tanketyper, ei heller kan vi finne en årsak for hver tanke som dukker opp. Vi trenger å fortsette å jobbe med sinnets klarhet, men til slutt må vi oppløse alle våre begrensninger og hjelpesløshet i oppdagelsen av Det Totale Sinnets orden. Som med alt som er mithya − når vi går inn i årsakene bak sterke følelser − finner vi oss selv i å gå videre og videre, og det er ingen slutt på dem. Til slutt må vi oppløse det i Det Totale Sinnet (Isvara).

Vi kan si at på tross av å forsøke veldig hardt å komme over vår lidelse, kommer lidelsen tilbake om og om igjen. At vi må erfare denne følelsen for en bestemt tidsperiode er også en del av ordenen. Sammenhengen av tidligere hendelser og følelser, som lidelser stammer fra, er for mange og for komplekse for oss til å være i stand til å favne hele arbeidet av i vårt sinn. Vi må slappe av i bevissthetens tilstedeværelse av den storslagne ordenen og la disse følelsene gradvis avta i deres eget tempo.

Swami Dayananda brukte å si at hvis vi var redd av vår frykt, ville vi aldri være i stand til å komme over frykten. Eneste måten vi kan bli fullstendig fri fra frykt, er å akseptere og hilse den velkommen. Vi kan si at Jeg omfavner frykten, Jeg er ikke redd for å erfare frykt. Å gjøre det aksepterer vi hver følelse som en del av ordenen og vi oppnår kognitiv rom med referanse til vår frykt. På denne måten kan vi takle frykten objektivt og frykten vil forsvinne naturlig siden den vil miste dens kraft til å ryste oss.

Vi må ha nok klarhet og ro hvis vi skal oppnå evnen til å sette pris på hvor langt en skal gå inn og finne årsak til å endre vår måte å se på ting. Slik som den utvendige verdenen ikke kan bli favnet fullstendig, det samme med vårt indre liv kan ikke bli favnet fullstendig. Eneste måten å løse det på er å verdsette at alt som er her er Det Totale Sinnet.

Til slutt vil vi finne absolutt ro gjennom bare den andre dimensjonen av denne undervisningen, som avslører selvet, Jeg som totalt fri fra alle sinnets preginger. Denne prosessen av å bringe tilbake inn i vår bevissthet igjen og igjen, Jegets ultimate virkelighet, som er forskjellig fra vår sinnsmodus, blir kalt for nididhyasana. Det må være en fin balanse mellom å håndtere våre følelser på det emosjonelle nivået ved å se på årsakene og prøve å gjøre om ens forvrengte syn; og på den andre siden å se den ultimate virkeligheten av vår eksistens totalt fri for lidelser. Bare når følelser er håndtert på det emosjonelle nivået er vi klar til å se den emosjonelle livets relativitet og dvele i den ultimate virkelighetsvisjonen. Ved å repetere til en selv at vi ønsker å bli fri fra alle begrensninger har ikke større verdi enn ønsketenkning.

For at vår nye visjon skal virke for oss og bringe med seg endringer på en måte vi lever på, trenger vi å ytterligere analysere den overordnede ordensideen og forsøke å bryte dette store konseptet inn i biter. Dette betyr å plukke ordenens kunnskap ytterligere, å se nyanser og se dens anvendelse i en spesifikk livssituasjon. Ingen livsaspekter kan forbli uberørt av Det Totale Sinnets forståelse, som betyr oppdagelse av ordenen og av tiltro.

Personlig utvikling og visjonen

Noen oppdagelser kan endre våre liv på en grunnleggende måte. For eksempel har oppdagelsen av penicilin økt forventet levealder betydelig. Mange tidligere uhelbredelige livstruende sykdommer kan nå bli forhindret eller kurert med vaksiner.

Men til tross for betydelig utvikling med tanke på menneskets helse og i mange andre disipliner, har ikke vitenskap og astronomiske oppdagelser det siste halve århundret endret måten vi ser på verden og vår plass i den. For eksempel har kvantefysikk vist at verden ikke er så begripelig som vi en gang tenkte, men den har ikke gjort oss mindre materialistiske, fordi vi har ikke stoppet opp til å tenke over innvirkningen slike oppdagelser har på vår verdensvisjon. Istedenfor å innlemme dem i våre liv har vi holdt dem separat og fortsatt tenkt at de ikke er relevante.

På samme måte krever visjonen som er utfoldet av Bhagavad Gita og Upanishadene et bevisst forsøk på forståelse og reorientere vårt syn på universet, Jegets natur og universets årsak.

Selv om vi oppnår ny forståelse som et resultat av granskingen i disse grunnleggende spørsmål, finner vi fortsatt ut at vi ikke innlemmer de nye innsiktene i våre daglige liv. I håndteringen av ønsker, i hvordan vi velger å handle og reagere med andre og i å vite hvordan vi skal fortsette i forskjellige situasjoner, kan det hende at vi fortsetter å gjøre som før.

Bhagavad Gita understreker at etter å ha blitt eksponert for undervisningen, må vi i det minste gjøre et bevisst og pågående forsøk på å reorientere oss selv. Hvis vi ikke gjør det, ender vi opp med å leve parallelle liv. Hva vi forstår er en ting, men hvordan vi handler er noe ganske annet. For at undervisningen skal virke for oss, trenger vi å undersøke vårt nåværende verdisystem og endre det radikalt. Det er en anstrengelse involvert her. Det er et stort steg og det kan ikke omgås.

Universelle verdier og Dharma

Dharma er læren om universets lovmessighet, orden og etiske grunnregler. Dharma er din beste venn og som de vediske skriftene kaller det som, din beskytter. Dette er et rettmessig univers, et dharmafelt og ved å leve i harmoni med disse lovene, lever du i harmoni med Det Totale Sinnet. En karma yogi forstår faktisk at dharma er Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet kontrollerer Maya, som er prinsippet som avgjør, setter og vedlikeholder de universelle lovenes vev, som omfatter Skapelsen.

Når du spiller på lag med lovene og følger den passende dharma, som relateres til din kropp, sinn, miljø, livets omstendigheter og andre mennesker, vil du ha tendenser av positive resultater. Livet flyter, du unngår for mye ulykker og du kultiverer sinnsro nødvendig for en suksessrik selvgransking. Ditt liv blir en Dharma-dans, og slik at hver handling blir en hengivenhetshandling til Det Totale Sinnet.

«Når du er drevet av dine liker og misliker, handler du bare for din skyld, mens derimot hvis du ofrer dine liker og misliker og handler med dharma-oppmerksomhet gjør du det for
Det Totale Sinnet»

– Swami Dayananda

Universelle verdier er ikke absolutte, men relative.

Bhagavad Gita forteller oss at verdier er universelle, men ikke absolutte og det betyr at det er ekstraordinære omstendigheter hvor disse verdiene trenger å bli tolket forskjellig. Det vanlige eksempelet på denne relativiteten handler om en tyv som jakter en uskyldig person. Denne uskyldige personen kommer til vårt hus og spør om overnatting og vi lar han komme inn. En tyv banker på døren og spør om vi har sett noen løpe bort. Hvis vi forteller sannheten, vil tyven bedra en uskyldig person. Å lyve er å foretrekke for å beskytte denne uskyldige mannen for å bli skadet. Det er mange slike saker hvor verdier må bli tolket. For eksempel hvis noen er uhelbredelig syk, og kommer til å dø snart. Burde vi fortelle dem om dette? Det vil avhenge av flere faktorer slik som den psykologiske sammensetningen og situasjonene som personen er plassert i.

Vår evne til å tolke verdiene riktig er kritisk for å leve effektivt. Et eksempel på en manglende evne til å tolke verdier nøyaktig kan lede til feilaktige handlingsvalg er veldig innlysende når vi ser på valget av Bhisma til å sloss sammen med Duryodhana i Mahabharata. Bhisma har gitt et løfte til å beskytte mot hvem som ville okkupere tronen til Hastinapura. Han holdt på dette løftet helt til slutten, uten å tolke den og som resultat endte han å støtte Duryodhana, som ledet kongeriket dårlig. Til å komme til den rette beslutningen, måtte han ha vurdert at Duryodhana okkuperte tronen ulovlig, derfor hadde han ingen forpliktelse til å beskytte han. Gitakonteksten har også et annet klassisk eksempel hvor behovet er for tolkning. Krishna ba Arjuna om å krige. Selv med den generelle ikke-skadeloven, i disse spesifikke situasjonene, var det å krige nødvendig. Denne handlingen var ikke rettferdiggjort på bakgrunn av å ta personlig hevn, men fra ståstedet av fellesskapets ve og vel. Krishna argumenterte med at hvis vi forlater en korrupt og en grådig person i en maktposisjon ville mange mennesker lide. Arjuna ble plassert i en unik situasjon hvor han var født inn i en krigerfamilie, og hans hovedansvar var å beskytte hans folk, opprettholde lov og orden, og beskytte tronen som lovlig tilhørte han og hans brødre. Derfor var krig på alle disse punktene berettiget.

Analysene overfor gjør det klart for behovet av verditolkninger til tider. Imidlertid, er faren for tolkning at vi subtilt sett kan tolke en gitt situasjon på en måte som passer en selv. For eksempel, om vi går tilbake til den offentlige ansatte som kan rettferdiggjøre å ta penger ved å tro at det ikke gjør noe siden sjefen og alle andre rundt han også gjør det og kanskje for større beløp. Vi kan alltid komme opp med noe logikk til å overbevise oss selv at samme hva vi gjør er det rette. Tolkning kommer med stort ansvar. Slik at hva er kriteriet vi burde bruke for å tolke dharma nøyaktig (passende) og ikke som et middel til vår egen selvinteresse? Krishna antydet til Arjuna at det å lede slike bedømmelser ikke burde være vår personlige egennytte, men til fellesskapets beste. Hvis vi vurderer konsekvensene av våre handlinger på andre, og ser på helhetens nytte involvert for maks antall numre av personer, er vår tolkning mer sannsynligvis i tråd hva som burde gjøres.

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.