Når man åpner opp for de kreftene og evnene som ligger i en, åpner man opp for en ukjent og ganske spennende verden. Den avstedkommer for mange uventede, merkelige, kanskje litt skremmende og uforståelige følelser og hendelser. Plutselig opplever man ting som er vanskelig å sette ord på, og man ønsker seg sårt en godt detaljert bruksanvisning for å få grep på situasjonen.
Jeg følte et veldig behov for noen å diskutere ting med, noen som skjønte hva jeg snakket om og kunne hjelpe meg videre. Noen som ikke ville ringe etter menn i hvite frakker når jeg delte min opplevelse av energier rundt meg. For meg ble løsningen «Open Circle» ved Arthur Conan Doyle Center, en åpen utviklingssirkel i spirituelle evner.
Digital sirkel kontra fysisk sirkel
Dersom man kan velge fritt vil jeg nok anbefale en sirkel man møter opp fysisk til. Det å sitte i sirkel i samme rom med de andre deltakerne er en kraftfull energimessig opplevelse. Å kjenne på hvordan energien bygger seg opp og flytter seg rundt i sirkelen er en fascinerende følelse. Det gjør virkelig noe med deg.
Nå er det jo slik at det er store avstander her i Norge, og likesinnede sitter på hver sin lille holme og knast rundtomkring, dessuten har vi visse pandemiske utfordringer som begrenser de fysiske mulighetene våre enda. Da er det en god trøst å vite at selv digitale sirkler fungerer som utviklingsverktøy, og i de kan man jo til gjengjeld møte herlige og spennende mennesker fra hele verden. Mennesker som aldri ville kunnet dukke opp i en sirkel i utkantstrøka i innlandet ellers.
Jeg fant en digital sirkel via Facebook, som tillot alle nivåer og kostet ikke mange kronene per gang. Uten noen særlig kunnskap om hva jeg innlot meg på og med bevende puls og hjerte, inntok jeg plassen foran pc-kameraet og zoomet i vei. Det har jeg aldri angret på!
Hva skjer i en sirkel?
Det ideelle antallet deltakere i en sirkel er jeg usikker på, men ett eller annet sted mellom 5 og 20 vil jeg anta. Det bør ikke være altfor mange med mindre det er flere sirkelleder til å holde oversikten og sørge for at alle blir sett. Det er meningen at alle skal få være med og bidra med utgangspunkt i sitt nivå, og også oppleve vekst og utfordring av egne evner.
I prinsippet kan man også ha en sirkel med bare 2 personer, men i lengden vil nok det være i knappeste laget.
Sirkellederen er organisatoren og leder gruppen i en meditasjon eller inn-tuning, som vil si at gruppen åpner seg for energetisk kontakt og setter intensjonen for sirkelen. Dette kan ta cirka 20-30 minutter. Deretter er man klar til å jobbe.
I åpne sirkler er det ofte mange nybegynnere. Det vanligste da er å ta en runde hvor alle deltakerne får dele sine opplevelser under meditasjonen og diskutere eller få veiledning i forhold til dem. Etter det kan man enten gjøre øvelser i fellesskap eller jobbe sammen i små grupper. I min sirkel jobbet man ikke bare med mediumskap, men også klarsyn og healing. Det er viktig at man lærer å skille mellom dette når man jobber med det ene eller det andre, det kan være vanskelig i begynnelsen.
I de sirklene hvor deltakerne er mer erfarne kan man dedikere sirkelen til et tema innenfor en evne, for eksempel fysisk mediumskap, eller ha en lukket sirkel med faste deltagere. Poenget er at alle skal få oppleve utvikling og vekst, så sirkelen preges av deltakernes ønsker og nivåer.
Etter at sesjonen er over, lukker sirkellederen sirkelen. Det er viktig at man lærer seg å styre når man skal være mottagelig og når man bør lukke seg for energipåvirkning. Man tappes fort dersom man ikke har et bevisst forhold til det.
Min opplevelse
Jeg var kommet til et punkt på min spirituelle reise hvor jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle håndtere det. Jeg opplevde energier rundt meg, fikk ett og annet bilde og følelser, men klarte ikke å få satt det i en forståelig sammenheng. Jeg bor jo ganske avsides til, så selv uten Covid var det ikke mange muligheter til å møte andre i tilsvarende situasjon. Lykken var stor da jeg fant Open Circle på nett, vel lykken og ikke minst angsten. Jeg var vettskremt med tanken på å skulle dumme meg ut foran ukjente, ikke lykkes eller være sååå mye dårligere enn alle de andre.
Det var borkastet energi. Jeg ble tatt imot på en utrolig fin måte. Sirkellederne var gode og profesjonelle, de anerkjente hver enkelt. De var utelukkende positive og bygget opp selvtilliten vår på en upåklagelig måte. Noen deltakere sa mye, andre holdt seg mer i bakgrunnen, men lederne sørget for at alle ble hørt.
Det var som regel satt et tema for hver sirkel − noen ganger jobbet vi med de ulike klarevnene, andre ganger med å få kontakt med guidene våre. Vi fikk prøvd oss én til én med andre deltakere, men også i større grupper hvor man jobbet mer sammen med for eksempel å dobbelt-linke.
Jeg ble ganske så bitt av basillen. Ikke bare fortsatte jeg i den åpne sirkelen, men jeg ble også så modig at jeg begynte å delta i to andre sirkler for viderekommende. Hvor viderekommende jeg egentlig var på det tidspunktet kan nok diskuteres, men jeg ble tatt imot med åpne armer.
Min lærekurve ble bratt. Jeg lærte utrolig mye, jeg fikk stille spørsmål og dele erfaringer. På bare tre måneder gikk jeg fra å kun ha en vag anelse av en tilstedeværelse, til å kunne gi en klar beskjed fra en avdød.
Øvelse gjør mester
For å utvikle evner, uavhengig av om det er fysiske eller spirituelle, så må man trene. Du vil ikke bli en god sprinter om du blir sittende i sofakroken, og på samme måte blir du ikke et godt medium dersom du ikke jobber med saken. I en sirkel får du mulighet til å jobbe sammen med andre, du kan få råd og tilbakemeldinger, dra nytte av andres erfaringer og fellesskapets energi.
En spirituell utvikling er personlig, men man lærer enormt mye av å samhandle med andre. Så skubb unna tvil og prestasjonsangst, finn din flokk og øv, øv, øv.
