«Vil du lykkes og ha suksess, hjelp andre!» Dette hører vi når verdens ledere deler fra sine beste tips for å lykkes. Vi hører det fra troende som snakker om karma og energier som settes i bevegelse og deretter bringes tilbake til avsender. Vi kjenner det som en universell lov om årsak og effekt, som sier at all aksjon skaper en tilsvarende eller lik reaksjon. Eller som Gary Zukav sier det i sin bok Seat of the soul:
«Every action, thought, and feeling is motivated by an intention, and that intention is a cause that exists as one with an effect. If we participate in the cause, it is not possible for us not to participate in the effect.»
«Vær sjenerøs, del av din tid, kompetanse og energi, og du får det tilbake.» For eksempel kan du få en vellykket karriere, gode relasjoner, glede og et meningsfylt, rikt liv.
Personlig er jeg overbevist om at vi påvirker våre resultater, vår hverdag og vår lykke på denne måten. At energi er i uendelig bevegelse, at materie ikke kan bli borte, men bare endrer form, at det er en mekanisme for årsak og effekt, og at det derfor har betydning hva vi sender ut.
Selv en tanke er energi i bevegelse, som skaper noe.
Så er det ikke da sånn at jo mer vi praktiserer raushet, jo mer får vi tilbake og jo mer blir det perfekt som vi vil ha det?
Jo – men ikke bare eller helt. Som med de fleste situasjoner og dynamikker er det flere nyanser og brikker i spill samtidig. Foruten rausheten og energien som settes i bevegelse, har vi giver og mottaker. Og effekten av det som settes i bevegelse, avhenger av den som gir og den som tar.
Sjenerøsitet og uselviskhet
En klassisk giver er opptatt av at «alle har det bra, at ingen lider, at alle er glade og sterke». Giveren er på tilbudssiden. Intensjonen er å være snill og ta vare på. Vedkommende stoler på og ser det beste i andre, har følere ute og fanger opp behov, ønsker eller følelser som hun eller han responderer på. De vil imøtekomme, bistå, bidra.
Positive, motiverte hjelpere som stiller opp og gir hjelpende hender, ender raskt opp med forespørsler og full innboks. En uselvisk giver bryr seg mer om andre enn seg selv. Ved å gjøre det mister de også kontakt med sine egne signaler og grenser, og risikerer samtidig å slite seg ut. Og paradoksalt nok får de da hjulpet andre mindre.
Folk blander ofte sjenerøsitet med uselviskhet – at å være snill betyr å være alltid beredt og tilgjengelig hele døgnet. Det er en misforståelse, og det er her raushet blir til ris. Når givere gir uten å ta vare på seg selv, kan det fort føre til utbrenthet.
Hvilken giver er du?
Har du kjent på hvordan du gir? Har du følt deg sliten, tappet og fått en mindre enn god følelse etterpå? Du har gjort ditt beste, men likevel monner det ikke i den andre enden? Da er det tid for endring.
Her er en test som hjelper:
Forestill deg at du underviser i matte. Du har frivillig tatt på deg å være igjen etter arbeidstid en dag i uka for å hjelpe en av elevene dine, Marius, å bli bedre. Han spør deg om du også kan hjelpe kompisen hans, Petter, som ikke er i din klasse. Hva gjør du?
A: Avtaler separate tider etter skoletid for å hjelpe Petter, så han også får tilpasset hjelp.
B: Inviterer Petter til å bli med sammen med Marius.
C: Sier til Marius at det er fint av ham å ville hjelpe Petter, men at han må fokusere på seg selv og sitt arbeid med å forstå matte.
D: Si til Marius at han må be Petter om å be sin egen lærer om hjelp.
Hvilken kategori er du? Er du i kategori A, er du i faresonen for utbrenthet. Det er dessverre også sånn at forskningen viser at din hjelp ikke nytter særlig. Effekten for dine mottakere er lavere enn for mottakere fra de andre kategoriene. Selv om du gir alt og intensjonen er god. Kategori B, C og D beskriver effektive givere, og det er der det monner å være om du mener noe med dine givergaver.
Effektive givere
Å gi er en kunst. Forskning viser at de som setter grenser, vurderer hvor hjelpen deres har størst effekt for helheten, og sørger for å jobbe med egne mål og oppgaver i tillegg, er de som gir mest effektfull hjelp.
Å gi skal gjøres med klok disponering av krefter og energi. Greier vi det, vokser både giver og taker. Det føles godt. Det leder til noe mer. Det nytter.
Tappende «takere»
Her kommer noen tanker og fakta å ta med seg. Først om «takere».
En klassisk taker er en mottaker som fråtser i givergleden, uten magemål, tanke for giveren eller takk. En taker kan suge en giver tom.
Sånn gjenkjennes takere: En taker vil kontakte deg og be om noe, uten å spørre om det passer eller om du har tid. Han eller hun vil også enkelt spørre om mer. Når takeren først får en lillefinger, vil han eller hun forvente å få hele hånda.
En taker har ingen begrep om grenser eller at giver selv har ervervet seg ressursene ved hardt arbeid, investering eller tid. En taker vil valse inn, ta, og så valse ut. Gjerne også uten å si takk. De oppfører seg som om de har rett på hjelp, og de kan lett slikke opp og sparke ned. De kan være hyggelige ansikt til ansikt, men dolker i ryggen og er hyggelige bare når det er noe de vil ha.
Disse mønstrene viser seg kanskje ikke med en gang, men over tid vil de synes.
Når du har gjenkjent en taker, kan du håndtere ham eller henne ved å føre regnskap. Telle. En til deg og en til meg. «Har jeg noe du vil ha?» Ok. Da gir du meg …, så gir jeg deg … Og når jeg har gitt, gir du igjen.
Det kan være slitsomt å drive byttehandel på denne måten, men det er veien å gå om du verken skal misbrukes eller forgi deg.
Typiske givere
I arbeidslivet er givere flotte ansatte. Men de er også de som er skjørest i form av utbrenthet eller å møte veggen. Derfor er det viktig for både giveren selv og ledelsen i en bedrift å følge med på dette.
Den beste hjelp for å balansere kunsten å gi er bevissthet. Kunnskap. Å lære seg å gjenkjenne balansen. Og å lære seg å sette grenser. Unngå å prøve å være alt for alle.
Å praktisere sitt NEI betyr at vi frigir tid og anledning til å si JA der det monner mest.
Her er seks typiske givere:
- Eksperter deler kunnskap.
- Coacher lærer bort ferdigheter.
- Mentorer gir råd og veiledning.
- Nettverkere gjør introduksjoner.
- Ekstra-milere møter opp tidlig, blir til sent og tar frivillig ekstra arbeid.
- Hjelperne gir praktisk hjelp og følelsesmessig støtte.
Identifiser to eller tre måter du kan tilby dine unike verdier til andre på, og operer innenfor disse. I stedet for å føle deg presset til å hjelpe velger du å hjelpe, noe som er bra for motivasjon, kreativitet og velvære. I stedet for å bli kjent som en «jack-of-all-trades» (generalist) er du sett som en mester på noen få områder.
Det frigjør deg til å fokusere på å hjelpe der hvor du har mest innflytelse – noe som igjen etterfyller din energi ved å minne deg på hvor mye bidragene dine betyr. Når du gir i samsvar med dine interesser og ferdigheter, blir det mindre stressende for deg og mer verdifullt for andre. Du gir fordi du har lyst, ikke fordi du må.
Ad hoc-respons
Slipper du det du har i hendene når noen ber om hjelp? Noen spør deg og du reagerer? Ad hoc-forespørsler er de tøffeste tapperne av tid og energi.
Det er gjort målinger som viser at jo flere ganger man imøtekommer kolleger og gjør ting ad hoc gjennom dagen, jo mer tappes energien og jo mer utfordrende blir det for vedkommende å gjennomføre krevende oppgaver.
Reaktiv hjelp er utmattende, mens proaktiv giving er energibyggende. Da gir vi på våre egne premisser. Skal du greie å opprettholde sjenerøsitet, må du sette grenser og beskytte kalenderen din.
«Reaktiv hjelp er utmattende, mens proaktiv giving er energibyggende.»
− Trine Åldstedt
Drysse ut eller gi i bolk
«Å gi er den største gave», sies det. Det føles godt å gi, vi blir glade av det. Men kan det være forskjeller i det også?
Det er gjort eksperimenter på effekten av godfølelsen man får av å gi. En gruppe skulle drysse ut hjelpen sin og gi hjelp én gang daglig i fem dager. En annen gruppe skulle gi i bolk, og gjøre fem hjelpe-ting på én dag.
Halvparten av deltakerne opplevde en boost i godfølelse som vedvarte, den andre halvparten opplevde ikke noe som helst løft av humøret. Kan du gjette hvilken gruppe som opplevde hva?
Da jeg gjettet hvilken gruppe som fikk godfølelseløftet, tok jeg feil. Det gjorde også 80 prosent av de andre i forsøket som ble spurt. De som jeg tenkte at å spre hjelpen utover, litt og litt, ga mest glede.
Men kun de som ga i bolk med fem samme dag, ble gladere. Kanskje er det fordi at å spre seg utover er som dråper i havet? De drukner. At når vi gjør det i bolk, merkes det som at vi gjør noe av betydning og det varer? Fordi da har vi også mer rom for å holde fokus, styre egen tid og få jobbet med egne mål og prosjekter?
Her er syv vaner for å gi produktivt:
- Sorter og prioriter forespørslene du får. Si ja til de viktigste og nei når det trengs.
- Gi på måter som støtter oppunder dine interesser og sterke egenskaper, så ivaretar du din egen energi, og hjelpen har mer verdi.
- Fordel forespørslene mer. Inviter andre givere inn.
- Sikre din egen oksygenmaske først. Du hjelper andre mer effektivt dersom du ivaretar deg selv på en god måte.
- Forsterk effekten av hjelpen din aktivt ved å se etter flere som kan få den samme hjelpen samtidig.
- Planlegg hjelpen din i bolker kontra å spre den utover i små dryss. Du blir mer effektiv og mer fokusert.
- Lær deg å gjenkjenne takere, og styr unna dem. De tapper deg.
«Skal du greie å opprettholde sjenerøsitet, må du sette grenser og beskytte kalenderen din.»
− Trine Åldstedt
Hvem skal du hjelpe?
Ikke alle. Givere tenderer til å stole lett på andre, og er derfor sårbare overfor takere. Men det er fint å hjelpe, og om vi ser oss rundt i verden, så kan vi raskt gjenkjenne at det er en god ting å ha noe å gi.
Men start med å hjelpe deg selv. Selv om det å gi gir en god følelse og det kan kjennes meningsfylt, så er det ikke alltid energibyggende. I gjennomsnitt gjør det oss noe gladere å hjelpe, men noe forskning viser også at takere har mer behag i livet.
Det er lett å gjette seg til hvorfor. Om en forgir seg, kan raushet bli et ris. Fordi en gir mer ut enn det kommer inn, kan det skje at en ikke har energi igjen til å ta vare på egne håp, ønsker, drømmer. I tillegg kan man miste den fine evnen til å gi noe bra, fordi en selv er utbrent.
Sjenerøsitet betyr å bry seg om andre, men ikke på bekostning av å ta vare på seg selv. Eller som Buddha sa det:
«If your compassion does not include you, it is incomplete.»
