Skip to main content

Snikende tiger med visdom om livet

En kung fu-mester i Kina valgte norske Bjarte Hiley som sin hoveddisippel. Etter mye knalltøff trening og disiplin kom Bjarte tilbake i Norge i 2013, for å bidra til å bygge bro mellom Kina og Vesten. Sammen med sin mor Pamela Hiley jobber han med å spre budskapet om fred gjennom undervisning i kampkunst, bevisstgjøring og meditasjon.

Norsk Taiji Senter (NTS) holder til i flotte lokaler i Kirkegata 1-3, midt i hjertet av Oslo. Her har de undervisning i både Taijiquan og daoistisk qigong, og både Bjarte Hiley og moren Pamela Hiley underviser. NTS er den første skolen som startet med taijiundervisning i Norge.

Det var en god og rolig stemning på senteret under intervjuet, og underskrevne i Medium fikk bli med på en ekte kinesisk te-seremoni, mens Bjarte og Pamela fortalte om kung fu og taiji. Vi møter dem ganske nylig etter at Bjarte har kommet hjem til Norge igjen etter et tre års studier i Kina.

I hele åtte timer hver dag i tre år trente Bjarte Wudang kung fu i Purple Heaven Temple i Wudang Shan. Tempelet ligger i Wudang-fjellene, som ifølge legendene er fødestedet til taiji. Wudang kung fu er en samlebetegnelse for alle kampkunstene innen Wudang-grenen, som også inkluderer taiji.

«Wudang kung fu er et helhetlig system for å ta vare på helsen, utvikle kampferdigheter og oppnå spirituell opplysthet
– Bjarte Hiley

En drøm

– Det er en drøm for mange unge kinesiske gutter å få reise til Wudang Shan for å lære seg kung fu, sier Pamela Hiley. Hun er selvsagt veldig stolt og glad for sønnens valg.

Pamela har over 30 års erfaring som taiji-instruktør, og det var hun som grunnla Norsk Taiji Senter i 1983. Hun spøker med at Bjarte har vokst opp i Chinatown, siden han har lært om taiji og kinesisk kultur gjennom hele oppveksten.

I 2008 tok Pamela med seg alle sine tre sønner og flere av studentene ved taiji-senteret på en treningstur til Wudang-fjellene. De reiste til alle de viktigste hellige stedene for taiji og daoismen, også kalt taoismen. Under denne turen ble Bjarte inspirert til å dra tilbake til Kina for å lære seg kinesisk og kung fu.

Pamela og Bjarte Hiley underviser på Norsk Taiji Senter.

Beveger seg innenfra

Wudang kung fu er en intern kampkunst som kjennetegnes av myke, grasiøse bevegelser som gjennomføres med presisjon og styrke. I Kina er kung fu noe man har investert mye tid og energi på å lære.

– Wudang kung fu er et helhetlig system for å ta vare på helsen, utvikle kampferdigheter og oppnå spirituell opplysthet, sier Bjarte.

Bjarte trente Wudang kung fu i tre år i Wudang Shan, som er arnestedet til taiji og kung fu. Etter to års hard trening kan man begynne å bruke sverd og stav. Foto: Elisabeth H. Reynolds

Stilartene i Wudang inkluderer mange av prinsippene fra taiji, spesielt måten å bevege seg på. Et viktig prinsipp er at man skal bevege seg innenfra, fra en indre kraft. Noen av stilartene i kung fu har større og raskere bevegelser og er mer fysisk krevende enn taiji. En treningsøkt tar vanligvis to timer.

– Wudang kung fu inneholder både taiji og alle de raske kampformene som er mer ytre bevegelser (ekstern) og som ser mer «flashy» ut. Jeg underviser i de grunnleggende elementene fra den raske delen av kampkunsten. Da gjør vi spark, tøyer en del og har mye styrkeøvelser, sier Bjarte.

Hvis man trener fokusert og godt, kan man etter rundt to års trening begynne å bruke stav og sverd i treningen.

– Det er viktig å beherske de grunnleggende teknikkene før man introduserer et nytt element. Hvis man ikke er klar for det og begynner med våpen, vil det være vanskeligere å korrigere feil. Først må vi bli kjent med kroppen og hvordan den fungerer, sier instruktøren.

Fra ekstern til intern taiji

Bjarte begynte sin læreprosess i Kina på Beijing Sports University høsten 2008. Her studerte han kinesisk fire timer daglig og lærte mange forskjellige taiji-former. Men han likte ikke så godt taiji-formene de praktiserte på universitetet.

– Det var en litt for ekstern form for taiji med litt for mye konkurransepreg. Det skulle være vakkert, og du skulle ha det riktige ansiktsuttrykket, sier Bjarte.

Andre halvåret han tilbrakte i Kina, var høsten 2009. Da dro han til et annet universitet i Beijing hvor han fortsatte å studere kinesisk, og han begynte å trene taiji privat hos en chen-stil mester. Da lærte han en mer intern form for taiji.

Ringte kung fu-mester

Mot slutten av sitt andre halvår i Kina, snakket Bjarte greit kinesisk og kunne gjøre seg forstått. Da ringte han kung fu-mesteren Zhong Xueyong og spurte om han kunne studere hos ham. De hadde møtt hverandre på Bjartes første tur til Kina i 2008. Zhong ble glad for at Bjarte snakket kinesisk og ønsket ham velkommen til Wudang Shan.

Her er Bjarte sammen med kung fu-mesteren Zhong den dagen Bjarte ble utpekt til å bli hans hoveddisippel.

Egentlig skulle han bare studere i der i et halvt år, men Bjarte likte det så godt at han forlenget oppholdet med tre år til.

– Wudang er et veldig vakkert sted med flotte fjellformasjoner, og det er veldig stille på kvelden når alle turistene har dratt. Da vi trente i tempelet på dagen, yrte det av kinesiske turister som løp gjennom tempelet, og turistguider stod med mikrofoner og skrek utover plassen. Turistene stilte seg opp ved siden av oss mens vi trente taiji. De trodde vi hadde oppvisning for dem. Det var utfordrende til tider, forteller Bjarte.

Ble utvalgt av mesteren

Den første tiden Bjarte trente i fjellene, holdt mester Zhong seg litt i bakgrunnen, for han ville ikke undervise nybegynnere. I løpet av de første ti månedene fikk Bjarte gradvis mer og mer undervisning etter hvert som mesteren så at han var dedikert og gjorde fremskritt.

Den siste dagen før Bjarte skulle reise hjem igjen, spurte han mesteren om han kunne spørre ham litt om daoismen. Da inviterte mesteren Bjarte hjem til seg.

– Jeg var kjempebeæret. Vi satt og drakk te og jeg spurte ham om daoisme og om hvordan det kan hjelpe oss i samfunnet. Jeg var veldig nervøs, men det var kjempehyggelig, sier Bjarte.

Under intervjuet viste Bjarte hvordan en kinesisk te-seremoni utføres og skjenker te på kinesisk vis.

Etter en omstendelig te-seremoni spurte Zhong hvordan Bjarte skrev navnet sitt på kinesisk. Bjarte svarte at han ikke likte navnet sitt på kinesisk, og spurte om han kunne få et nytt navn. Da lukket Zhong øynene og var helt stille i to minutter. Så åpnet han dem og sa: «Ditt nye navn er Ling Yuan, som betyr «fly høyt og langt». Jeg har bestemt meg for å ta deg som min første disippel.» Mesteren fortalte at han ønsker at Bjarte skal være en brobygger mellom Kina og Vesten, og bringe med seg en bit av det autentiske Kina til Norge.

Bjarte ble helt satt ut og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd. Men han aksepterte selvsagt tilbudet.

– Jeg dro derifra med masse motivasjon til å ta med meg dette tilbake til Norge. Da jeg reiste tilbake til Kina igjen, hadde jeg to av de mest intense årene i livet mitt. Det var veldig mye hard trening, sier han.

Som en tom tekopp

Under oppholdet i Wudang-fjellene lærte Bjarte mye om disiplin og trening av egen intensjon, oppmerksomhet og kraft. Han studerte også eldgamle kinesiske tekster.

– Jeg er fortsatt i en prosess med å gå dypere inn i det jeg lærte. Den viktigste lærdommen er å vise ydmykhet i forhold til det jeg kan, og i forhold til det læremesteren min kan, og forstå at det er et uendelig univers av ting jeg ikke kan her i verden. Jeg skjønner hvor nybegynner jeg er, og prøver å bringe det inn i hvert sekund av min tilværelse. Det er som en tom tekopp som kan romme informasjon i stedet for å være full og tro at jeg kan noe, sier Bjarte rolig og ettertenksomt.

– Hvis du tror du blir fortalt noe som du allerede vet, kan all informasjon du får gå tapt. Men hvis sinnet er som en tom tekopp, er du klar til å ta imot ny lærdom.

Alle har en grense

Samtidig vet Bjarte at tekoppen lett kan fylles opp til randen.

Når du drikker te på kinesisk vis, skal tekoppen holdes slik at du samler og bevarer qi, som er energi. Symbolet i koppen er yin og yang, som representerer alle dualitetene i verden og balansen mellom disse.

– Selv om vi er åpne for å lære, har vi en grense. Vi kan ikke være helt passive i informasjonstilførselen, for det er ikke alt som er relevant. Men når vi blir fortalt noe som er viktig, så klarer vi å ta det inn. For meg er det reaksjonen min i møte med informasjonen som er viktig, sier Bjarte.

– Hvis moren min forteller meg hva jeg skal gjøre, kan jeg kjenne på mye motstand. Da kan jeg ta et skritt tilbake og spørre: «Hva er det grunnleggende i meg som blir sint? Hvor har dette rot?» Jeg kan gå inn og se på mine triggere, som de fleste av oss har med seg fra barndommen – stort sett i møte med foreldrene våre.

«Selv om vi er åpne for å lære, har vi en grense.»
– Bjarte Hiley

Det at mor og sønn jobber så tett nå, er en spennende utfordring for begge parter.

– Vi må skille mellom rollene som sønn og kollega, og rengjøre vår emosjonelle tilpasning til taiji-senteret. Jeg er ikke mesteren hans lenger. Jeg går på hans kurs og lærer fra ham også. Det er en ydmykhet jeg viser ved å ta imot det han kan lære meg. Jeg tror det er viktig at vi alle må lære, uansett hvor gamle vi er, sier Pamela.

Fengende for unge

En fordel med kung fu er at unge mennesker lett kan fenges av det fordi det ser kult ut og er fysisk krevende. De tenker kanskje ikke så mye på at noe så grasiøst og stilig ytre sett kan være innfallsporten til å jobbe med bevisstgjøring og selvutvikling på det indre plan.

Kinesiske utøvere viser frem sine kampsportkunnskaper. Wudang kung fu kommer fra Wudang-fjellene i sentral-Kina og bygger på de fundamentale prinsippene i daoismen. Treningen styrker kroppen og øker fleksibiliteten i muskler, sener og ledd. Samtidig blir sinnet fokusert og evnen til tilstedeværelse øker.

– Unge mennesker blir mer fenget av kung fu enn av taiji, som er veldig sakte, internt og ikke synes så godt utenfra. Jeg tror kung fu er en veldig fin inngang til den yngre delen av befolkningen, sier Bjarte.

Da Bjarte selv var i tenårene, slet han med å stå stille da han trente taiji.

– Jeg klarte i hvert fall ikke å trene qigong. Det var helt uaktuelt. Jeg møtte veldig mye motstand i meg. Taiji var litt bedre, for jeg kunne bevege meg mer, og da jeg gikk dypt nok inn, var det masse spennende ting å jobbe med. Men da jeg begynte å trene kung fu i Wudang med de raske bevegelsene, fikk jeg masse energi og motivasjon til å fortsette, sier Bjarte.

Gullmedaljer og filmer

Før Bjarte kom hjem til Norge for godt i september 2013, var han i ferd med å bli kung fu kjendis i Kina.

I 2012 vant Bjarte Hiley to gullmedaljer i kinesiske kung fu-konkurranser, og han fikk andreplass i en talentiade på en av de store kinesiske TV-kanalene.

I 2012 vant han to gullmedaljer i kinesiske kung fu-konkurranser, og han fikk andreplass i en talentiade på en av de store kinesiske TV-kanalene. Kinesisk TV har laget to dokumentarer om Bjarte. Den ene var en halv time lang og ble sendt i mai i fjor på den internasjonale kinesiske TV-kanalen. Den andre kom i mars i år på den kinesiske dokumentarkanalen.

Her i Norge er en annen dokumentarfilm om Bjarte på gang. De har vært og filmet Bjarte to ganger i en måned til sammen. Bjarte var også med som skuespiller i en kinesisk TV-produksjon, men han fikk ingen god opplevelse av det. Hvis han ville og hvis han hadde blitt lenger i Kina, kunne han nok bli kjendis der. Men Bjarte kjenner seg mer inspirert til å undervise kung fu i Norge.

Følger naturlig flyt

Enda mer enn det ytre fokuset på kampkunsten er Bjarte opptatt av den indre utviklingen og bevisstgjøringen man oppnår ved å trene både taiji og stilartene innenfor Wudang kung fu. Begge kampkunster har røtter i daoistisk filosofi og den eldgamle kinesiske boken «I Ching – forvandlingens bok».

Daoisme, også kalt taoisme, er en rekke beslektede filosofiske og religiøse tradisjoner som har påvirket Kina i over 2000 år. Et sentralt begrep i daoismen er Dao, som betegner det store altet, kilden eller en slags universell kraft. Men Dao, som kan beskrives, er ikke den uendelige Dao. Prinsippet om yin og yang er også viktig – det handler om å skape balanse i alt som er.

– Hovedfundamentet i daoismen er at vi skal følge naturen. Vi ønsker å vende tilbake til en tilstand av naturlighet i kropp og sinn, slik at vi er tomme, men åpne, sier Bjarte.

– Vi følger et konsept om non-action, som ikke betyr in-action, men at man får gjort ting uten at det er en kamp. Det riktige skjer til riktig tid, og man følger den naturlige flyten. Vi bruker ofte bildet av en elv som renner ned fra en fjelltopp. Den vil alltid følge det laveste punktet i terrenget. Hvis den møter en stein vil den ikke prøve å gå gjennom steinen, men flyte rundt steinen. Vi følger de naturlige veiene og strømmene som er åpne for oss, uten bare å flyte dit hvor strømmen tar oss, men at vi er til stede i navigeringen. Slik kan vi se mulighetene som er åpne i øyeblikket og bevisst velge hvilke veier vi vil ta, utdyper Bjarte.

Fredsbygging

Parallelt med undervisningen er Pamela og Bjarte opptatt av å tenke fredsbygging både i menneskets indre, i relasjoner og i samfunnet. Pamela har blant annet sørget for å få et godt samarbeid med den kinesiske ambassaden i Norge, Nobels fredsinstitutt og Beijing Friendship Assosiation.

– Taijiquan betyr å jobbe med den indre fred. Vi er en del av den indre fredsprosessen i Norge i forhold til å bevisstgjøre menneskene her. Vi vil vise at denne typen treningsform kan hjelpe folk til å oppnå høyere bevissthet, tenke på dypere verdier og få litt større perspektiv på ting, sier Pamela.

Både kung fu og taiji-trening kan lære oss om hvordan vi kan tilnærme oss hverandre på en fredelig måte, og hvordan vi kan takle vanskelige situasjoner. Ved å skape fred, ro og balanse i sinnets indre kamp kan vi oppnå fredelige relasjoner og godt samarbeid i den ytre verden.

Norsk Taiji Senter arrangerer kurs i taijiquan og daoistisk qigong. For mer informasjon, se www.taiji.no.

Artikkelen over ble først publisert i Medium utgave 4-2014. Siden den gang har Bjarte også grunnlagt sin egen metode, kalt Daomove, for å invitere folk til en dypere kontakt med deres kroppslige opplevelse og la seg bevege til dristig handling fra det stedet. Les mer om dette her: daomove.com

Wudang kung fu

Fra Wudangshan Mountain i Kina.

Wudang kung fu kommer fra Wudang-fjellene i sentral-Kina og bygger på de fundamentale prinsippene i daoismen. Treningen styrker kroppen og øker fleksibiliteten i muskler, sener og ledd. Samtidig blir sinnet fokusert og evnen til tilstedeværelse økes. Man jobber mot indre styrke, mental klarhet og mot at kroppen skal bevege seg som én enhet.

Wudang kung fu inneholder alle stilartene innen tradisjonen, og inkluderer i tillegg taiji. De raske stilartene er ofte mer fysisk krevende. Det er ofte de raske stilartene innen Wudang kung fu som blir undervist til yngre mennesker, og primært de mer langsomme, slik som taiji, som blir undervist til eldre.

Det er ikke dermed sagt at taiji er for eldre og de raske formene kun er for de unge, men Wudang kung fu er mer fysisk krevende og har raskere bevegelser enn taijiquan. Etter to års hard trening kan man begynne å bruke stav og sverd i treningen. Treningsformen passer godt for de som ønsker å bevare og styrke både fysisk og psykisk helse.

Taijiquan

Taijiquan er i likhet med kung fu en kinesisk kampkunst for å styrke kropp og bevissthet. Den utføres med myke, grasiøse bevegelser i sakte tempo. Utøverne skal strebe etter et våkent, oppmerksomt og fokusert sinn for å oppnå best mulig effekt.

På Norsk Taiji Senter brukes ordet taiji som kortform for taijiquan. Taiji refererer til filosofien og betyr yin og yang, mens taijiquan er kampkunsten. Taijiquan sies å være alle kampsporters mor, med en filosofi som grunner i daoismen og den eldgamle kinesiske boken «I Ching – forvandlingens bok».

Relaterte saker:

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode