Tekst: David Storøy
Hans Majestet Kongen sa kloke ord om menneskets samspill og holdning til naturen i sin forrige nyttårstale som ble sendt 31. desember 2021. Han trakk frem noe som alltid slår ham i samtaler med urfolk over hele verden.
– Urfolkene har gjennom tusener av år vært avhengige av samspillet med naturen og alt levende for selv å overleve. De eier verdifull kunnskap som er av betydning for oss alle. Storsamfunn og urfolk verden over er tjent med å lytte til hverandre og samarbeide for å ivareta det som må være et felles mål: Å forvalte jordens ressurser på en måte som gjør at også generasjonene etter oss kan leve gode liv, sa Kong Harald.
Hele talen i sin helhet kan du se og lese her.
I videoen Naturen og deg (på engelsk Purna Vidya – Nature and You) snakker vedantalærer Swamini Pramananda ved purnavidya.org om vårt forhold til naturen og oss selv. Vedaene og annen visdomslære viser oss at det er mening bak at naturen blir kalt for Moder Jord eller Gaia. Vedaene er blant de eldste urgamle skriftene menneskeheten har tilgang til i dag.
Forholdet handler om hvilken holdning vi har til vårt indre og ytre, og at vi lærer å lytte til vår indre natur og naturen rundt oss – enten det er gjennom stillhet, forskjellige naturlyder fra fugler og andre dyr, værfenomener som vind og lignende.
Omsorg for Moder Jord og ord som respekt, ærbødighet og takknemlighet er essensielle visdomsord her som inspirerer oss til å finne meningen med livet. Vi låner alt fra Moder Jord eller universet. Det påvirker holdningen vår når vi kultiverer takknemlighet til alle gavene vi er gitt oss i universet i livet:
«Alt er hellig. Alt er forbundet med hverandre (jorden og naturen). Vi trenger å lytte til hymnen av enhet. En dialog med menneskeheten og guddommeligheten. Å respondere på naturens stemme er å respondere til alle mennesker og livsformer.»
Se gjerne nevnte video her:
Hvis forholdet menneskene har med naturen er disharmonisk, vil det bli konkurranse. Hvis forholdet er vennlig, vil det naturlig nok være samarbeid. Det er harmoni og fellesfølelse. Og så har vi det betydningsfulle spørsmålet: Hva er menneskets forhold til naturen?
Det er i hovedsak tre typer forhold. Den ene formen er dominerende, kontrollerende og egosentrisk. Det andre er forbundet med beskyttelse, bevaring og sparing. Det tredje forholdet er å ha en spirituell og moden tilnærming til naturen.
Et forhold til naturen som er kontrollerende, dominerende og egosentrisk vil skape undertrykkelse til hvem du er forbundet med. Det finnes mennesker som har myndighet til å dominere, også blant religioner. Denne dominansen er som om de har blitt tildelt herredømme over jorden. Derfor er det blant alle vesener forhold av egosentrisk kontroll, slåssing og mål om å vinne. Denne dominansen og undertrykkelsen gjør oss til mennesker som tar noe fra naturen. Det gjør oss så egosentriske at vi i forholdet alltid har behov for å være noen som tar og ikke tar hensyn til de vi tar fra. Dette er en holdning om at «jeg har herredømme over jorden».
Andre typer forhold er forbundet med beskyttelse, bevaring og sparing. Hva er meningen med dette? Mennesker og samfunnet lagrer eller sparer for senere forbruk. Derfor er grådighet uunngåelig. De ønsker å beskytte sine driftsmidler for eget personlig forbruk. Dette er en form for personlig vinning, fortjeneste og grådighet – de fortsetter å være noen som tar. Opplevelsen av eierskap og overlegenhet er høy. De som ønsker å bevare er også sentrert rundt menneskehetens fordeler. Men det er bedre enn den forrige typen forhold.
Det er også en tredje gruppe av tenkende mennesker som også tror på å beskytte og bevare, men de er drevet av sin verdsettelse av harmoni, hellighet og likeverdighet blant alle levende vesener. Denne tredje tilnærmingen er hva vi kaller for en spirituell og moden tilnærming. En tilnærming hvor forholdet er nobelt med verden vi er født i. Her er det virkelig ikke press og behov for å hevde herredømme over andre vesener på jorden. Mennesker kan se på denne tilnærmingen som gudinne. Vi kaller henne for modergudinne. Mange urgamle sivilisasjoner og kulturer hadde denne tilnærmingen og i gresk mytologi kaller de henne for Gaia (mor). I indianerkulturer kaller de henne for Moder Jord.
Når vi kaller jorden for moder forstår vi veldig godt hvem som føder. Hun føder alle sine vesener, gir dem næring og beskytter dem. Hun har omsorg for dem og passer på dem. Barna blir tatt vare på.
Kan barnet se for seg herredømme over moren? Kan barnet tenke på å skade moren? Hun har ikke bare tatt vare på menneskerasen, men også plante- og dyreriket. Hun tar vare på alle artene på denne planeten, ikke bare menneskene. Forholdet med moren og alle livsformer handler om å behandle dem med respekt, likeverdighet, med like retter til å leve og rom til å leve.
Denne holdningen, som har blitt verdsatt i mange urgamle kulturer, religioner, blant urfolk og spirituelle tradisjoner over hele verden. Et slikt uttrykk og en slik holdning har verdi for «ahimsa», som betyr ikke-skade, samarbeid, å dele og verdsette en harmonisk innstilling og livsførsel. Det er viktig for oss å forstå de eldste levende tradisjoner på jorden i dag. Dette er ikke en liten gruppe glemte stammer, men den levende tradisjonen som den vediske har hatt tilbakeslag med en tøff historie som har revet oss i stykker på millioner av måter og voldtatt vår anseelse og verdighet, kulturformer og øvelser. Men med «rishienes» (seernes = vise menneskers) nåde i India er den vediske tradisjonen fortsatt levende.
Hvorfor er det viktig å se på hva vedaene sier om universet og naturen? Noe handler om å aktualisere en slags grenseløs eller transendert bevissthet i våre liv, som er en form for guddommelighet. Transendert er en forutsetning for, bakenfor, utenfor eller hinsides all menneskelig erfaring. Når vi skal bringe oppmerksomhet i våre liv om hvem vi er, så trenger vi å se på denne verden som guddommelig, en enhetsvisjon – helheten og fullstendigheten.
Det første mantraet av Upanishadene (siste del av Veda) sier at alt som er her er Gud eller guddommelighet, både som skaper (umanifestert) og skapt (manifestert). Denne erklæringen er en av de mest kraftfulle som har blitt gitt til oss som virkelig sier alt.
Kulturen som var i stand til å aktualisere denne erklæringen var urgammel vedatradisjon og -kultur. De sier at Gud gjennomtrenger alt. Vedaene aksepterer at Gud er overalt – Vedaene erklærer dette og har ikke noe problem å si det. Denne urgamle kulturen i India har klart å holde denne oppvåkningsbaserte praksisen i sin bevissthet.
Når vi snakker om det levende vesenet som selve universet, er det allvitende. Kunnskap er universet (all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens).
Vi tenker alltid kunnskap i bøkene og skolebøker som vi bærer til skolen: Fysikk, kjemi og geografi. Alt er i bøkene. I dag er det i digital form. Men kunnskap tilhører verken til bøkene eller digitalisering. Kunnskap er vibrerende og levende (selv-kunnskap) i universet og i naturen. Hvis du ser på treet, tar et blad og tar på det, er det ikke noe annet enn kunnskap som er manifestert her. Ingenting i naturen fungerer uten kunnskap, og kunnskap sitter ikke i materie. Materie er livløst. Kunnskap er bare i det allvitende vesenet.
Derfor er naturen allvitende, guddommelig og transcendert. Å holde på denne visjonen i vår bevissthet omtales i vedaene som et rom. Himmelen kalles far – den store beskytter og familieoverhode, som kalles akasha. Den tilrettelegger alt og er den mest subtile av hans manifestasjon.
Upanishadene sier at luft og rom jobber sammen, og ikke bare materie. Den er allvitende i rytme og bevegelse med vindene. Hvem er den beste vennen til vinden, ifølge vedaene? Det er skogen.
Moder jord forsyner skogen, de har et sterkt vennskap. Skogen beskytter urtene og gir frisk luft (oksygen). De medisinske urteplantene blir båret av vinden over hele planeten. Derfor kalles vinden den store renser.
På skolene i India for lenge siden var de mye ute i skogene for å forstå naturen og nære seg selv på best mulig måte.
Vi kan hedre og tilbe det guddommelige og naturen gjennom hengivenhetsbønner. I vedaene er Solen en viktig helhetlig del av en daglig tilbedelsespraksis kalt bhakti, som står for hengivenhet og dedikasjon.
Solen er sett på som manifestasjonen av den allvitende, og som en som gir liv og som den største lyskilden på planeten som viste seg før livet og jorden. Uten solen har vi ikke noe lys og energi. All energien på jorden er indirekte og direkte gitt av solen, enten det er vannkraft, vindkraft eller annen kraft.
Durya (solen) er den som beveger tidshjulet. Hver bevegelse skaper lyden av OM. Solen er den som gir liv og vi tar det for gitt. Vi er ikke den som gir liv. Vi trenger å relatere oss daglig til Solen, og vedatradisjonen har øvelser for dette.
Yoga-utøvere og lærere kjenner til solhilsenen, en øvelse for å vedlikeholde og forbedre fysisk, mental og følelsesmessig helse. En hyllest (namaha) til solen er en øvelse for å overgi eller hengi seg til det totale eller den intelligente ordenen. Det er å gi slipp på eierskap, aktøren av den som opplever eller handler. Du anerkjenner Det Totale Sinnet eller Gud (all-kunnskap, kraft og intelligens), som beveger tiden og er den som gir liv til alt.
La meg overgi meg til det guddommelige. Vinden og luften, hvordan forbinder du deg med luften? Vedaenes svar er: Ved å observere stillhet.
Menneskene er en av de verste lydforurensere i Universet. Mye av det vi lager av lyd er ikke i harmoni med fuglekvitter, lydene av vann, trær og så videre.
«Jo mer vi observerer stillhet, jo mer vil vi finne plass til fellesskap med naturen.»
Solen blir ikke bare sett på som noe som gir liv til alt, eller som bare noe å forholde oss til for å se om det blir bra eller dårlig vær. Solen bryr seg ikke om at den gir liv til alt som er. Derfor blir den kalt for den største karma yoga. Det innebærer at Solen ikke dømmer mennesker, men er en som bidrar.
Solen sitter høyt på himmelen og dens representanter på jorden er ild. Ild er det første elementet som er manifestert på jorden. Ild har en sentral rolle i urfolk-kulturer og i vedaene, hvor ild har blitt et nøkkelinstrument for bønner til høyere verdener.
Ild er et slags kommunikasjonsverktøy. Ildritualene fra vedaene kan gi kommunikasjon med den guddommelige verden.
Vann er vurdert til å være livets essens. Det finnes mange bønner for vann og regn. Det er blitt sagt at Solen og vannet har et sterkt vennskap. De jobber sammen i harmoni.
Havet har flere trillioner liter med vann. Solen jobber hardt for å fordampe og fjerne saltelementer og gir friskt vann til alle våre elver, sjøer og hav. Se på harmonien mellom Solen og havet. Vann er sett på som medisinens gud.
I ayurveda tilbys vannterapi som hjelper med å rense og forbedre helseproblemer. Vann er et sentralt tilbedelseselement for urfolk-sivilisasjoner over hele verden. Elvene har alltid vært viktig i deres liv, også i mantraer.
Dumping av kjemisk avfall signaliserer moderne samfunns forhold til vann. Det var ikke dette vann ble skapt for.
Skogene er de største vanntankene. Det er gjemte vanntanker. De inviterer regn og fjerner forurensning. De beskytter dyrelivet. Dette er alle erklæringer av vedaene.
Når vi beveger oss fra det subtile til det grove, går man fra rom til ild, og fra luft og vann til det groveste elementet jord. Moder Jord holder på alle skattene for oss. Det er på grunn av henne at jordbruk er mulig. Frøene kan spire i jorden og den gir næring til alle livsformer. Jorden har gravitasjonskraft og holder alt liv i sitt bryst. Hun fortsetter å gi næring fra dag en til siste dagen av vår eksistens på Jorden.
Vi ønsker ikke å ødelegge vår mor. Ingen barn ville gjøre det. En indianer ved navn Chief Elk sa: «La hvert steg på Jorden være en bønn til henne.»
Urfolksgrupper er noe vi alle kjenner til. De kan være med på å vise oss svar på spørsmål som: Hvordan kan vi jobbe i harmoni med jorden, skogen og hvordan kan på best mulig måte gi næring ved å tilbringe våre liv i skogen?
Uten at vi er sensitive til naturen, hvordan kan vi ellers relatere oss til den? Når vi snakker om forholdet til naturen, så snakker vi alle om å gjøre noe. Men vi trenger en viss form for ideologi eller holdning til forståelse først. Vedaene snakker om tre krefter vi har:
Ikke snakk om å gjøre noe uten å gå igjennom disse nevnte stegene. Å gjøre noe (handle) er det siste utfallet. Forstår du hva naturen er? Forstår du det Vedaene underviser i, som hvor guddommelig og hellig livet er? Forstår du likeverdigheten? Forstår du at universet er et levende vesen? Med andre ord, forstår du enhetsvisjonen? Vi som individer er bare en del av det som blir kalt for livet, og vi trenger å forstå kraften til å forstå ved å analysere det.
Vedantalærer Swami Dayananda brukte å si: «Forstå at du er en gjest i universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell.»
Når vi drar til et femstjerners hotell, må vi oppføre oss og følge prosedyre. Kan vi alle være gavmilde i dette hotellet og motta alle gavene, som velsignelser i Universet? Kan vi be om tillatelse når vi bruker noen ressurser? Vi trenger ikke å undertrykke, ødelegge osv. Vi blir søkere av de som ønsker å tillate seg.
Holdningen Vedaene snakker om er takknemlighet. Når jeg kan kultivere holdningen av takknemlighet, vil grådigheten forsvinne.
«Forstå at du er en gjest i universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell.»
– Vedantalærer Swami Dayananda
Å gi kraft til dine intensjoner vil medføre aktiviteter. Intensjonskraft og ønsker kan frembringes gjennom bønner, spirituell øvelse og meditasjoner. Ved å på en mer intelligent måte velge hva som gir næring til dette tankesystemet og ideologien, kan vi undervise oss selv og lære. Vi kan også lære oss å kommunisere med planter, trær, fugler og se hvorvidt de responderer.
Naturen er her for å ta vare på oss og lytte til våre bønner. Vi bare ser det ikke. Mine bønner til den intelligente ordenen (Natur, Det Totale Sinnet eller Gud/Gudinne) er å åpne opp menneskehetens øyne til å se det hellige i guddommelighet og det intelligente og hellige vesenet kalt Universet. Hvis kroppen er der, så er fingre og lemmer bare en del av dette levende og intelligente universelle vesenet. (All-kraft, intelligens og kunnskap i form av ordenen). Lemmene er forbundet med de fem elementene. Hvert element trenger å bli hedret. Og holdningen må endres til takknemlighet.
Ærbødighet og takknemlighet er beskjeden som Vedaene bringer med seg fra det som blir undervist i våre øvelser. Vi trenger ikke å krangle om dette, men heller overgi og hengi oss.
En dypere verdsettelse av naturen er nødvendig. Vi trenger å forlate dette «hotellet» i god stand. Det er viktig å påminne oss elv på helligheten i alt i hverdagen. Vi trenger å handle, men det trenger å komme fra en dyp kjærlighetsplass for Moder Jord eller kunnskapen som er i harmoni med naturen.
Hver dag lærer vi livets leksjoner. Covid-19 pandemien har vært en sterk beskjed for menneskeheten til å sette ned tempo, og alle mennesker på planeten er påvirket av den. Enten det er økonomisk, materielt og spirituelt, enten du er lærer, lege, student eller hva som helst. Dette er en vekker fra naturen. En oppvåkning eller vekker. Hun forteller oss til å våkne opp som en menneskehet. Hvorfor løper vi så fort?
Imens ødelegger vi alt og gjør alt sentrert på deg. Covid-19 har ført til at alt har stoppet opp og alle er tvunget til å stoppe opp: Se på våre familier, barn, ektefeller, besteforeldre og så videre. Vi kan ikke reise så mye som før. Dette har aldri skjedd før.
Med covid-19 situasjonen våkner naturen opp og løfter sin hånd – det er mor. Vi bør alle si knelende: «Jeg beklager, jeg burde være mer takknemlig for all kjærlighet og liv du gir. Vær så snill, tilgi meg og vi bør komme oss videre.»
Vi trenger Moder Jords samarbeid til å komme seg videre. Siden pandemien kom fra ingensteds, vil vi forhåpentligvis kultivere en holdning av takknemlighet for alt som er tatt for gitt med naturen og i livet. Når en slik krise oppstår, skifter bevisstheten i oss alle som menneskehet.
Her er et utdrag om intelligent orden og visdomstradisjoner verden over sin holdning og sunne verdier til naturen, fra blogginnlegget Klimavalg, hva bør gjøres i energipolitikken? (Fra David Storøys nettside bevissthetsvitenskap.com)
«Den tilsynelatende uorden av nåtiden bli sett på som resultater av valg mennesker har gjort i fortiden. En intelligent orden setter årsak og virkning sammen til å produsere hva vi ser i dag. For eksempel, kan vi klandre ordenen for global oppvarming? Kan vi si at det er ingen orden fordi hvis det var en orden, ville klimaet være det samme? Nei. Så lenge vi fortsetter å gjøre feil valg om hva vi produserer og forbruker, vil orden produsere virkninger som global oppvarming. Vi kan ikke klandre ordenen for den. Vi må endre og gjøre bedre valg og ordenen vil produsere mer gunstige resultater i overenstemmelser med våre handlinger.
Visdomstradisjoner verden over kan være med å gi oss gode holdninger og sunne verdier. Måten vi ser på naturen og bærekraftig livsstil er jo det man blir inspirert til å følge:
Det finnes mange gode ideer om fornybare energier og løsninger til å redusere karbonbaserte spor. Prosesser tar tid og en har mange ønsker eller ideer om noe burde bli gjennomført. Det er en enorm kompleks og nyansert verden vi lever i og mange faktorer spiller inn, som vi ikke har kontroll over. Holdningen om at resultatene skjer på grunn av behovene av det totale gjør at en vil være mer avslappet til det som skjer og la prosessene gå i det tempo det skal. Ens bidrag er en dråpe i det store verdenshavet, men alt hjelper uansett hva det er.
Jeg bekymrer meg ikke for fremtiden og tror at det er så uendelig mye potensial i nye fornybare energiløsninger, men vi må ha is i magen og la ting utfoldes som det skal. Det er fint med stort engasjement og da er det viktig å kanalisere energien på en mest mulig konstruktiv og intelligent måte.»
Artikkelen over er en kortversjon av en lengre versjon i bloggen Bevissthetsvitenskap.com:
Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet
David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.
Les gjerne også disse sakene:
Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet.
