Foto: Karina Jensen og Grethe Aaraas
– Det har oppstått mange myter om «den stakkars umodne mannen» som må lære om følelser. I den grad man kan si det var en mannsdominert styring tidligere, virker det som dette har blitt snudd på hodet – at kvinner har fått mye av definisjonsmakta både på mannen og på verdier for øvrig. Menn defineres på kvinners premisser, hevder Øi.
I 1984 ble han invitert av organisasjonen Fødsel i fokus til å holde foredrag om menns ulike roller rundt svangerskap, samliv og barn. I innledningen prøvde han å tydeliggjøre forskjellen mellom mann og kvinne ved å bruke testiklene som en metafor.
– Altså at vi menn gir sæden vår til kvinnen som tar imot, og som forvalter den energien i ni måneder. Jeg trodde det var en tydelig metafor for at vi også psykisk sett er veldig forskjellige. Jeg så ned på salen og forventet en bekreftelse fra dem, men det var ingen som nikket, ingen som smilte.
I likestillingsperioden ble det å tydeliggjøre at vi er forskjellige ofte sett på som et undertrykkende element fra kvinnens side, fordi de var redd menn kunne bruke det mot dem, hevder Øi. På samme konferanse holdt også en sosiolog foredrag, som var opptatt av miljøpåvirkning. Vedkommende mente at mann og kvinne var ofre for det sosiale miljøet og at det definitivt ikke var noen arvelige forskjeller som var av betydning da vi utviklet oss som mennesker.
– Jeg innså at nesten et helt samfunn tror at menn og kvinner er like, med unntak av myten om at menn har større tilbøyelighet til å være potensielle overgripere og dominante, sier Øi.
Ut av følelsesfengselet
Likeverd ble etter hvert forvekslet med likhet, sier han.
– Likeverd er når menn og kvinner kan utfylle hverandre ut fra de store forskjellene vi har. Da må vi anerkjenne at menn og kvinner tilnærmer seg psyken på forskjellig vis. Kvinner tillegges ofte en emosjonell empati, som gjør at de i utgangspunktet er mer intuitive og mer i kontakt med følelser og innlevelse i andre mennesker.
Psykiater Dag Furuholmens nylig utgitte bok «Mannen – Myter, løgn og sannhet» viser til forskning som tilsier at menn har en «kognitiv empati», altså at menn bruker intellektet for å forstå andre og å løse problemer. Denne kognitive empatien sitter i et senter i tinninglappen – hjernens «analyser og fiks problemet»-system. Menn har et mer løsningsorientert forhold til problemer og tenker ofte klarere. Kvinnen lever seg derimot sterkere inn i andres følelser.
Furuholmens konklusjon ut fra et evolusjonsperspektiv er at denne måten å bruke hjernen på hindrer menns tankeprosesser i å bli for sterkt påvirket av andres følelser, noe som gjør menn i stand til å hjelpe seg selv og familien ved å ta raske, effektive avgjørelser i krisesituasjoner. Øis egen lærer, den irske healeren Bob Moore, sa at «menn har en iboende styrke i evnen til å skjære gjennom når kvinner flyter for mye ut i følelsene sine».
– Forutsatt at mannen da har litt selvinnsikt og en evne til genuint å «se» partneren, kan han tydeliggjøre for kvinnen hvor hun trenger en grense for å komme ut av sitt eget fengsel, sier Øi.
– Følelser kan være som et fengsel – for de er jo endeløse. Hvis mann og kvinne har forståelse rundt denne dynamikken, kan de utfylle hverandre på en veldig fin måte, hevder Øi, som har jobbet mye med å forstå forskjellen mellom en sunn og en manipulerende bruk av denne gjennomskjærende kraften.
Han opplevde Harald Eias program Hjernevask som verdifullt.
– Programmet tydeliggjorde at miljøforskerne driver med mye synsing, mens Eia kunne vise til mye forskning som viser forskjellene mellom mann og kvinne. Programmet bidro til en økt interesse for disse forskjellene, sier Øi, som opplever begrepene maskulint og feminint som problematiske, da reklamen og populærkulturen har skapt mange uheldige stereotyper.
– Så fort man bruker begrepet maskulint, kan vi bli stående fast. Når jeg hører ordet maskulinitet, ser jeg for meg en fyr med kraftige overarmer som er kul og litt cowboy, og som ikke viser for mye følelser. Det samme gjelder feminitet, der finnes det tilsvarende klisjeer som går den andre veien.
Kvinner på alternative kurs
Da han og Lisbeth Lind tidlig på 1980-tallet begynte å drive kursvirksomhet sammen, tiltrakk de seg mange kvinner som var opptatt av følelser og å «søke innover». Senere på 1980-tallet skapte de kurskonseptet «Mannens kraft og kvinnens mysterier». Begrepene mann og kraft var tiltrekkende på mange menn.
– Etter noen år var ikke lenger dette konseptet nok for oss, vi ønsket å gå dypere inn i arbeidet. Da ble det igjen Lisbeth som dominerte undervisningen. Økt fokus på følelser gjorde at vi primært tiltrakk oss kvinner.
Etter hvert ble det 90 prosent kvinner og 10 prosent menn. En verden som Øi har levd i gjennom mange år.
– Psykoterapeut og meditasjonslærer Eirik Balavoine, som leder mannsgrupper sammen med Dag Furuholmen, sa i 2007 at mange menn er interessert i egenutvikling, men ikke finner seg til rette i selvutviklingsmiljøer fordi mange av holdningene der er basert på kvinners premisser. Hva tenker du om det?
– Jeg er helt enig! Et fokus på følelser og å finne seg selv ut fra å gå innover, meditere og liknende er en veldig feminin måte å nærme seg psyken på – som gjør at det blir 90 prosent kvinner på slike kurs. Samtidig vil jeg ikke underslå at vår modning som fedre, elskere og medmennesker også betinger en stadig større grad av empati.
– Kraften til å skjære igjennom er ikke så mye i fokus innen selvutvikling generelt?
– Absolutt ikke.
Sentral problemstilling
– Bør menns forhold til egen kraft være en sentral problemstilling i selvutviklingsarbeid med menn?
– Ja. Da kommer vi også inn på viktigheten av å forsone seg med indre sår for å unngå at kraften uttrykkes på bisarre måter gjennom undertrykkelse og vold. Det er også viktig å dempe den indre kritikeren, ellers vil vår indre sensur undergrave kraften vi lengter etter å uttrykke. Menn må også bli flinkere til å stole på egne valg, sier Øi.
– Vi kan ikke skjele til alle sider, men prøve ut valgene og gjøre erfaringer. Mange menn er redde for å ta valg, og det viser at de har et uavklart forhold til egen kraft. I det øyeblikket mennesker tenker at de kan ta et riktig eller feil valg, er det stor sjanse for at de ikke tar et valg i hele tatt. Du har jo 50 prosent sjanse for å mislykkes.
– Begrav begrepet «riktig», ta risken og se hvilke erfaringer du gjør. Prøv det ut og fokuser på at det er dine valg. Erfaringene du gjør, er det eneste du kan tufte virkeligheten din på. Når du tar et valg, får det en del konsekvenser på godt og vondt. Du kan tryne, du kan gå i grøfta, du kan gjøre noe nytt – men du får uansett noen erfaringer. Og erfaring er forutsetningen for å kunne lede, hevder Øi.
– I erfaringene og valgene blir idealene borte. Når man begynner å glamorisere kvinner, eller å glamorisere gud etc., så ligger det mye ulevd liv i det. Det er basert på teorier og forestillinger, ikke erfaringer. Det ulevde livet ønsker jeg å generere over i en handling. Da faller energien i idealet, og man roer seg ned innvendig fordi man har gjort en erfaring. Det nøytraliserer idealet. Både empatien og evnen til å lytte øker når man går i dialog ut fra egne erfaringer, fremfor å møte andre mennesker gjennom en forsvarsmur av teorier.
Genuin vilje
– For å ha tilgang til kraft og kunne ta egne valg er det viktig at man har tilgang til egen vilje. Følelsen av virkelig å ville noe må komme innenfra, ikke være påført fra andre eller ideer om hva man «bør» gjøre. Er det mange i dag som ikke er i kontakt med sin genuine vilje?
– Ja, fordi vi er så preget av alle andres meninger, idealer og forventninger. Genuin vilje henger sammen med instinkter. Instinktet vårt, som vi kan speile i dyrene, ser ut til å være nesten borte i Vesten. I instinktet handler du i det øyeblikket du kjenner instinktet og viljen er der. I Vesten er det ofte dopet ned på smak, inntrykk, internett, overbevisninger – og erstattet av en kunstig vilje med mye tillærthet.
Øi har vært på safari i Kenya der han gjorde noen viktige erkjennelser rundt instinkter og de trygge leveforholdene vi har i Norge.
– Vi var hele tiden ute i naturen, på de beste stedene der dyrene hadde sine møtepunkter. Da vaktene hadde sovnet og de andre hadde lagt seg for natten, listet jeg meg litt ut av leiren. Det var en trang til å ta en viss risiko – uten å være dumdristig – som om noe i meg opponerte mot den kunstige tryggheten jeg hadde hjemme i Norge. Det er en trygghet jeg på den ene side verdsetter, men som samtidig lammer vår instinktive natur og viljen til å tøye grensene våre. Jeg forstod at jeg måtte ta med meg denne instinktive følelsen av vilje inn i hvert øyeblikk av livet.
Vennlig testikkelkraft og Mandela
Øi utdyper den tantriske holdningen om at mannskraften ligger i testiklene.
– Tantrikerne sier samtidig at verdighet og vennlighet ligger i denne kraften. Når menn mediterer på testiklene, skal de også meditere på verdighet og vennlighet. Hvis man snakker om mannskraft uten å ha med verdighet og vennlighet, kan den mannskraften være veldig umoden, sier Øi.
– Menn kan bli forblendet av kraften og bruke den på måter som skremmer vettet av kvinnen. Hvis menn hever stemmen litt for høyt, så vet de ikke helt effekten det kan ha. For en kvinne som i utgangspunktet er så annerledes, vil den kraften være ganske skremmende mange ganger. Om vi ser for oss at vår vennlighet og verdighet skal favne denne kraften, gis vi et helt annet perspektiv på hvordan kraften kan kanaliseres.
Han trekker fram Nelson Mandela som eksempel på en mann som forvaltet mannskraften sin på denne måten.
– Til tross for 27 år i fengsel beholdt han en vennlighet og respekt overfor de som undertrykte ham. Det gjorde at han levde og vokste fordi han hadde noe inni seg som kunne møte undertrykkelsen, og han hadde kraften. Derfor ble han et symbol for millioner av mennesker som kunne fange opp denne kvaliteten. Dalai Lama representerer mye av det samme. Han er fengslet i forhold til situasjonen i Tibet, men han har beholdt integriteten sin og evnen til å være vennlig overfor alle.
Mange vil tenke på arketyper som erobreren når de hører ordet maskulinitet.
– Erobringen kan være veldig invaderende fordi man gjør det på egne premisser. Når menn derimot fokuserer kraften og tillegger den en vennlighet, kan de favne menneskene i den vennligheten samtidig som man får brukt kraften.
Forvaltning av seksuell energi
– I tantra og taoismen hevdes det at mannen får mer livskraft hvis han unnlater å ha utløsning og sirkulerer den seksuelle energien i kroppen. Hvis energien derimot bare holdes i testiklene, vil den lett bygge seg opp til den må «eksplodere ut». Når mange menn er avhengig av porno og onanerer opptil flere ganger om dagen, er det et uttrykk for at de ikke håndterer kraften sin, ikke klarer å «romme» den?
– Absolutt. For 20 år siden viste spørreundersøkelser at et gjennomsnittlig samleie inklusive forspill i Vesten varte seks minutter. I dag er tiden redusert til to og et halvt minutt. Jeg ønsker at menn skal se på rollen av å være den som bykser på kvinnen med den målorienteringen, og den tragiske mangelen på å gå dypere i kommunikasjonen. Den genuine seksualakten begynner i dialogen mellom mann og kvinne når de sitter overfor hverandre, der man lytter og deler. Massasje kan også være del av dette.
– Kvinnen gis tid og ro. Mannen blir mindre opptatt av sin egen ereksjon eller utløsning fordi det er en ufattelig rikdom å se at kvinnen nyter. Menn trenger å erstatte bildene av utløsningen med en forståelse av at seksualitet er en prosess, sier Øi.
Mannsgrupper og brorskap
Gjennom de siste 35 årene har mellommenneskelig vekst vært målsetningen og fokuset i Øis liv og arbeid.
– I en periode var jeg temmelig desillusjonert som mann. Jeg levde blant 90 prosent kvinner og følte jeg hadde få eller ingen mannlige forbilder. Heldigvis begynte jeg å holde mannsgrupper hvor vi var ute i naturen, hadde lange sesjoner med dypt pustearbeid, satt ute rundt bålet om nettene, spilte afrikanske trommer, badet nakne i isvann, gikk på kull og mer. Gjennom disse aktivitetene fikk vi skrellet vekk overfladisk prat og spøk på hverandres bekostning. Da vi etter noen dager var samlet rundt peisen opplevdes en form for brorskap som jeg aldri vil glemme. Lytteevnen var stor. Heterofile menn ble nesten forelsket i sine brødre ved å være i en sånn setting som mange av oss ikke hadde opplevd før.
– Menn er ofte i erobringsmodus når de er sammen med kvinner, eller de konkurrer om kvinnenes oppmerksomhet. Når disse maskene var borte, fikk jeg en følelse av at denne varmen og nærheten dypest sett er den naturlige formen for samvær mellom menn. I slike øyeblikk ledes mannskraften inn i tilstedeværelse.
En del av disse gruppene på 1980- og 1990-tallet var inspirert av mannsarbeidet til den amerikanske poeten Robert Bly, med øvelser der de gikk ut i skogen, trommet, ulte og gråt for å komme i kontakt med følelser. Det var bra for Øi den gang, men i dag trengs en annen tilnærming, synes han.
– Samfunnet har blitt så komplekst at jeg tror ikke det er dette menn trenger. Arbeidet med mannsgrupper må heller være tuftet på en kunnskap om hvor forskjellige utgangspunkt mann og kvinne har.
Den utforskende guttekroppen
Gutter har fra naturens side et sterkt konkurranseinstinkt, sier Øi.
– «Mannen – Myter, løgn og sannhet» beskriver hvordan en guttekropp må ut og undersøke alt. Allerede i barnevognen er gutter opptatt av form og å kjenne på, slå på og teste ut. Får de en dukke mellom hendene, før de er blitt trenet til å leke med biler eller dukker, vil gutten slå dukken mot underlaget, begynner å kjøre bil med den etc. Gutters tilnærming er altså veldig håndfast.
Konkurranseinstinktet sitrer gjennom den bevegelige guttekroppen, fortsetter han.
– Det er skadelig om de voksne prøver å stoppe konkurranseinstinktet, som er en genuin kraft og en viktig del av det å være en guttekropp. De fleste som har hatt mye med barn å gjøre, vil kunne gjenkjenne dette, sier Øi, som for tiden har en del vikartimer på Steinerskolen på Hamar blant viltre barnekropper i alderen 8–14 år.
Han setter spørsmålstegn ved at stadig flere gutter får diagnosen ADHD og medisineres.
– Prosentsatsen øker fordi man ikke vet hvordan man skal håndtere alle disse urolige guttekroppene. Mye av denne uroen er kanskje et ekte uttrykk for livskraft og at samfunnet ikke kan bruke den livskraften. Skolesystemet er ikke i tilstrekkelig grad anerkjennende overfor denne kraften. Jenter er flinkere til å sitte stille og gjøre det de blir bedt om, derfor gjør de det ofte bedre på skolen.
– Hva kjennetegner en mann vs. en gutt – psykisk sett?
– En gutt er en som ser rundt seg og lurer på hvordan han kan bruke alt til sin egen fordel.
En mann er en som ser opp og spør hvordan han kan tjene det som er rundt seg, for å tjene en større hensikt.
Bor på en husbåt
Øi bor nå vekselvis på ArunA-Akademiets praktfulle kurssted på Ilseng, hvor de holder kurs gjennom hele året, og på en husbåt på Mjøsa.
– Er det å bo i en husbåt et poeng i seg selv? Kan ikke det bli bare en ny form for materie som tar all oppmerksomhet?
– Det kan være slik, men husbåten tjener en større hensikt. Den representerer en frihetstrang, og gir en stor glede for min del og for dem som kommer på besøk. Den er i bruk hele året og har elektrisitet samt vedovn. Sammen med venner spiller jeg musikk bestående av sang, gitar, fiolin og håndtrommer. Dermed blir husbåten knyttet til aktiviteter som assosieres med glede og inspirasjon. Å oppholde seg så nært sjøen er i seg selv berørende, og stillheten store deler av året skjerper sansene, avslutter Øi.
Les mer: aruna.no
Om Øivinn Øi
Født: 30 desember 1950, oppvokst på Oslos vestkant.
Fritidsaktivitet nr. 1 under oppveksten var fisking. Øi dro til Vestlandet alene som 12-åring og bodde på Wolfs pensjonat ytterst i Sognefjorden og fisket laks i Bøelva. Han gikk også turer i skog og mark, løp, spilte fotball, badminton og bordtennis.
Favorittforfattere er Marianne Fredriksson og Michael Ende. Begge skriver om myter, eventyr og muligheter.
Favorittfilmer er Patch Adams, De urørlige, Don Juan og Sjokolade.
Alle disse filmene har hovedpersoner som «taler paven midt imot» eller lever på siden av det tillærte «A4-livet», slik Øi selv gjør.
