Tekst: Elisabeth H. Reynolds, elisabeth@mediumforlag.no
Følger vi nordiske tradisjoner, legges feiringen av årets lyseste dager rundt Santkhansfeiring 23. juni med bålbrenning og grilling. Kirken la feiringen av døperen Johannes til sommersolverv eller midtsommerblot, en hedensk feiring til ære for lyset og fruktbarheten. I før-kristen tid ble dagen feiret for å verne mot onde makter og ønsket om å skape liv og rikelig grøde.
En av de mest utbredte Sankthansskikkene er bålbrenning. Troen på ildens rensende og beskyttende makt er eldgammel, og man trodde at markene som bålet lyste opp ville bli ekstra fruktbare. I Danmark og noen steder i Norge er det fortsatt tradisjon for å brenne heksefigurer på Sankthansbålet for å holde hekser og djevelskap unna.
Fra 1400-tallet og frem til slutten av 1600-tallet ble levende mennesker brent på bålet i Norge. De ble beskyldt for å drive med trolldom og samarbeide med djevelen.
Ulovlig magi
Mange av de som fikk rykte på seg for å være hekser var vanlige kvinner som kunne hjelpe mennesker med sykdommer og plager ved hjelp av urter og naturmedisin. Likevel trodde folk at heksene voldet skade på folk og dyr. Disse omtales ofte som «kloke koner».
En heks er ifølge folketroen en person som har fått trolldomskraft gjennom en pakt med djevelen. I Norge ble ordet heks tatt i bruk først etter at de verste hekseprosessene var over på slutten av 1600-tallet. Ordet stammer fra det tyske hexe, og kan spores tilbake til en trolldomssak mot en mann fra Luzern i Sveits i 1419. Betydningen av hexe er uklar, men vanligvis betegner det en som driver med ulovlig magi. I mellom-europeisk folketro er heksa en som bruker overnaturlige krefter for å skade naboens avlinger. De juridiske termene som ble brukt i Norge er trolldom, trollkvinne og trollmann.
Mange var gifte kvinner
Rettsdokumenter viser at nesten 80 prosent av de som fikk trolldomsstempel var kvinner. I Norge er det registrert om lag 50 menn som ble dømt til døden, mens litt over 250 kvinner fikk dødsstraff på grunn av trolldom. Blant samene på Nordkalotten var det omtrent like mange eller flere menn blant heksene.
Forfølgelsen av trollfolk rammet sjelden tatere, jøder, sigøynere eller andre minoritetsgrupper. Psykisk ustabile personer, sinnsyke eller folk med uvanlige sykdommer er heller ikke å finne blant de trolldomsdømte. Noen mener at heksene var fattige, gamle og stygge, mens andre mener at de var unge, vakre og forførende kvinner.
Likevel er det vanskelig å gi et entydig svar på heksenes sosiale og sivile status, ifølge historiker og hekseekspert Rune Blix Hagen. Flere av de anklagde heksene var over 40 år, men også unge tjenestejenter og pikebarn under 12 år ble stemplet som trollunger.
Heksene var oftere gifte enn enslige kvinner, men de tilhørte ingen spesiell yrkesgruppe og de utgjorde ingen typisk fattigdomsgruppe. I Norge er det ikke uvanlig å finne ektepar som ble mistenkt for trolldom.
Flest i Finnmark
Totalt er det registrert nesten 800 trolldomsdømte i Norge mellom 1429 til 1750. Av disse er det dokumentert 307 henrettelser, og hele 92 av dem skjedde i Finnmark. Folketallet i Norge på 1600-tallet var rundt 400 000.
På samme tid i Danmark er tallet 1000 henrettelser og 570 000 innbyggere. England hadde 300 henrettelser på grunn av trolldom og rundt 5 millioner innbyggere – altså mye mindre enn i Norge og Danmark i forhold til folketallet.
Utenom henrettelse ble trollfolk straffet med livsvarig landsforvisning, bøter, pisking og andre skam- og kroppsstraffer. En del av dem ble også frifunnet. Under den store hekseforfølgelsen i Sverige fra 1668 til 1676 ble over 60 prosent av de tiltalte frifunnet for hekseanklager.
Den siste henrettelsen i Norge skjedde i november 1695. Det var Johanne Nilsdatter fra Kvæfjord i Troms. I Holland var heksebrenningen slutt allerede i 1608. Heksebrenning fant sted i Polen så sent som i 1793, men den var ulovlig fordi hekseprosesser offisielt ble avskaffet i Polen i 1787. Den siste offisielle henrettelsen for hekseri i Europa skjedde i Sveits 18. juni 1782.
Prestekone og heks
Anne Absalon Pedersdotter er en av Norges mest kjente hekser. Saken hennes er en av de best dokumenterte trolldomssakene i Norge. Hun ble brent på bål i Bergen 7. april 1590.
I 1552 giftet hun seg med humanisten og presten Absalon Pedersson Beyer, som var lektor ved latinskolen i Bergen. I Absalons siste leveår ble hun anklaget for trolldom og for å ha drept mannens onkel, biskop Gjeble Pederssøn, for at hennes egen mann skulle bli biskop. Men Anne ble frikjent ved at Absalon skaffet henne et fribrev fra kongen i København.
Etter ektemannens død fikk Anne brev fra København om fritak fra skatt og tillatelse til å bosette seg hvor hun ville. Men selv om det så lyst ut, ble Anne bitter og innesluttet etter anklagene. Ryktene om hennes hekseri fortsatte.
Annes dom startet en heksejakt i Norge, som spesielt syntes i Finnmark noen tiår senere. En minnesstein ble reist på retterstedet på Nordnes 26. juni 2002. «Heksesteinen» er et nasjonalmonument til minne om Anne Pedersdotter og ofrene i Norges hekseprosesser.
Samisk trollmann
Quiwe Baarsen var en svenskfødt same som ble brent på bålet for trolldom i Hasvåg i Finnmark i mai 1627. Hans magiske kunster var godt kjent, og han ble mye brukt til å lage god seilvind for sjøfolk. I rettsavhøret fortalte han fritt om sine evner og sjamanistiske kunnskaper. Han sa at han brukte sine magiske evner til å hjelpe folk. Hans intensjoner har sannsynligvis vært gode og positive. Rettens anklager om trolldom og djevelskap var langt fra det han selv opplevde.
Trolldomsdømt ektepar
Elisabeth Pedersdatter Nypan var en bondekone fra Leinstrand ved Trondheim som ble dømt til døden for trolldom ved bålbrenning i september 1670. Hennes mann, Ole Nypan, ble dømt til døden for trolldom samtidig, men han ble halshugd. Saken mot dem er en av Norges mest kjente trolldomssaker. Anklagene begynte da de selv hevdet at de var blitt ærekrenket, men dette ble snart vendt mot dem. Vitner fortalte om Elisabeths helbredende evner helt fra 1640-årene, og at folk kom til henne med sykdom og lidelser. Metodene hun brukte var en blanding av kristen tro, svartekunst og naturmedisin, blant annet «å lese i salt». Hun leste vers over saltet, som etterpå ble spist av pasienten. Flere av vitnene hevdet at de var blitt bedre av Elisabeths behandling. Fire av versene hennes er nedtegnet og bevart. Slik lyder et av dem:
«Jesus reed over de He, han steed udaf
og lagde i Leg, Herren i Hou og Huud med Ben
heelt siden som før. Guds Ord. Amen.»
Mer informasjon om hekser:
