Motbeviser vitenskapens skjulte forestillinger

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland

Det materialistiske verdensbildet er et trossystem som slo rot parallellt med at moderne vitenskap begynte å vokse frem på 1700-tallet. En del forskere og skeptikere står fortsatt fast i dette bildet, selv om mange nye vitenskapelige oppdagelser åpner opp for et mer helhetlig og organisk syn på verden og mennesket. I materialismen tror man at mennesker, dyr, planter og universet er som maskiner, og at alt som eksisterer, kan forklares med fysikk og kjemi. Muligheten for at det finnes bevissthet utenom hjernen, er utelatt fra dette bildet.

– Det materialistiske dogmet hemmer vitenskapelig tenkning. Jeg er for all vitenskap og har sterk tro på en vitenskapelig tilnærming. Men på forskningsinstitutter overalt i verden er det en atmosfære av frykt, begrenset tenkning og dogmatisk tenkning. Vitenskapen har mistet sin nerve, sin vitalitet og grunnleggende undring. Jeg tror vi trenger en friere form for vitenskap, sier biologen og forskeren Rupert Sheldrake fra London.

Ti spørsmål til vitenskapen

I høst var Sheldrake i Norge i forbindelse med utgivelsen av sin siste bok, Vitenskapens vrangforestillinger: 10 veier til en friere forskning. Her utformer han ti trosforestillinger eller dogmer som han mener forskerne og forskningsinstitutter lar seg styre av, mer eller mindre ubevisst. Han presenterer dogmene som ti kritiske spørsmål og behandler dem som hypoteser. Disse har han testet ved å lete etter argumenter for og imot forestillingene i forskning, for å sjekke om de stemmer med virkeligheten. Her er spørsmålene:

1. Er naturen maskinmessig?
2. Er den totale mengden materie og energi alltid den samme?
3. Er naturlovene uforanderlige?
4. Er materien uten bevissthet?
5. Er naturen uten formål?
6. Er all biologisk arv materielt betinget?
7. Lagres hukommelse som materielle spor?
8. Er sinn og bevissthet begrenset til hjernen?
9. Er paranormale eller psykiske fenomener illusjoner?
10. Er mekanistisk medisin det eneste som virker?

Åpner opp for friere forskning

Da Sheldrake skrev boken, ønsket han å finne objektiv informasjon som kunne gi balanserte svar på disse ti spørsmålene. Han ville gjerne komme frem til at minst én av antagelsene bak vitenskapen var sanne, men det gjorde han ikke. Ifølge Sheldrake stemmer ingen av vitenskapens ti trosforestillinger med virkeligheten.

– Når vi undersøker de ti dogmene i vitenskapen på en vitenskapelig måte, kommer de ikke veldig godt ut av det, sier han. Sheldrake tror at mange, også forskere, er enig med ham i at moderne vitenskap i økende grad preges av dogmatisme og redusert frihet. Det er ingen hemmelighet at mye forskning er styrt av økonomiske og politiske krefter.

– Mange forskere føler at de har veldig lite frihet. De kan bare gjøre det de får stipend til å gjøre, og for å få stipend, må de være ganske konservative. Mange forskere synes det nåværende systemet er frustrerende, sier han.

I boken viser han veier til å åpne opp for friere, ikke-dogmatisk tenkning, slik at vitenskapen kan bli mer dristig og utfordrende, mer nysgjerrig, uavhengig og faktisk mer vitenskapelig.

Farlige overbevisninger

Materalistisk orienterte forskere, ateister og skeptikere gir ofte uttrykk for at de har funnet en sannhet, og at alle som tror på noe annet, tar feil. Dette er en skadelig holdning fordi det hemmer intelligente dialoger og et godt samarbeid med andre som er bevisst på at de tror på noe annet, og det fremmer splittelse og konflikt. En god dialog med for eksempel de som tror på paranormale fenomener eller alternativ behandling, får et dårlig utgangspunkt.

– Jeg tror problemet for de fleste forskere er at de ikke innser at de er dogmatiske. De som tror på vitenskapens dogmer, innser ikke at de har en tro, for de tror at det de tror på, er sannheten. Det er veldig farlig, for de er ikke klar over at dette er bare antagelser, sier Sheldrake. I boken sporer han også opp historien bak de ti dogmene, for å se hvordan antagelsene tok form og ble til vanetenkning.

Bakstreversk tro

Den materialistiske antagelsen om at mennesket er en maskin og universet et urverk, slo rot på 1800-tallet og vokste frem parallelt med moderne vitenskap. Her antas det at alt som eksisterer, er materie, og at bevisstheten bare er en illusjon som hjernecellene våre nærmest «sprøyter ut».

Uten å trekke inn personlige religiøse eller åndelige ideer viser Sheldrake at materialismen er – som alle andre filosofier og trosretninger – kun ideer som ikke er bevist vitenskapelig. Nyere oppdagelser innen kosmologi, bevissthetsforskning og kvantefysikk viser at verden er uendelig mye mer kompleks enn en maskin.

– Moderne kosmologi er ikke i nærheten av å si at universet er et kosmisk urverk – det er mye mer som en organisme i utvikling. Big bang er mer som utklekkelsen av et kosmisk egg, og det voksende universet er mer som et voksende foster der nye former og strukturer dukker opp hele tiden. Vi har en kosmologi i dag som er mye mer organisk, og det gir mye mer mening å tenke på universet som en organisme enn som en maskin, sier Sheldrake.

Antagelsen om at naturen og evolusjonen er uten mål og mening, synes han også er veldig trangsynt og fremtidsfiendtlig, fordi det ikke finnes bevis på at det faktisk er slik.

– Det er bare en antagelse som følger maskinmetaforen. Dette er en veldig enkel måte å tenke på som er upassende i et evolusjonært univers. Men det har blitt en vane for forskere, sier biologen.

Moderne vitenskap har altså kommet mye lenger enn materialismen. Det er bare de materialistiske forskerne og systemene de jobber i, som ikke har kommet lenger i sin forståelse, og det hemmer videre utvikling.

Godt mottatt av britene

Mange av Sheldrakes tidligere bøker har fått negativ kritikk, spesielt av konservative forskere. Det har ikke skjedd denne gangen. Da hans siste bok (The Science of Delusion) ble utgitt i Storbritannia i januar i fjor, fikk den svært god omtale og solgte bra.

– Selv de som kunne vært mest fiendtlige mot boken, som materialister, ateister og sekulære humanister, har vært interessert i argumentene mine. For det jeg sier, er at vitenskapen bør handle om frie tanker og oppdagelsen av nye ting. De kan ikke være uenige i det, sier Rupert.

I hjemlandet har han ikke hatt noen offentlige debatter om boken. Folk har prøvd å organisere debatter på TV og vitenskapsfestivaler, men ingen vitenskapsfolk har vært villige til å debattere med Sheldrake for å forsvare de ti dogmene.

– Når du legger disse dogmene ut i det åpne dagslyset i stedet for å holde dem skjult, er de umulig å forsvare, sier Sheldrake. Samtidig er han overrasket over reaksjonene. I forbindelse med tidligere utgivelser har han ofte debattert ideene sine offentlig med forsvarere av ortodoks vitenskap. Men veldig få ser ut til å være forberedt på å forsvare disse ti dogmene.

Oppfordrer til integrert medisin

Den såkalte «gullstandarden» i moderne medisinsk vitenskap har blitt placebokontrollerte, dobbeltblinde og randomiserte studier. Det forskes mest på kjemiske medisiner og kirurgi, og studiene er svært kostbare. Sheldrake mener at dette systemet er lite fremtidsrettet og uheldig for samfunnet.

– Gullstandarden i vitenskap bør være hypoteser og eksperimentelle bevis. I medisinen er krisen mest åpenbar for de fleste. Det offisielle medisinske systemet er vellykket angående kirurgi og medisiner, men ikke angående folks tro, deres sosiale støtte og åndelige praksis. Alt dette har innvirkning på helsen, men de er alle utelatt fra offisiell medisin fordi den fungerer kun på fysikk, kjemi, kirurgi og medisiner. Det er veldig trangsynt, og de fleste kan se det – selv mange leger ser det, sier Sheldrake.

Denne snevre fysiske og kjemiske tilnærmingen til behandling av menneskets helse koster stadig flere milliarder. De fleste land i verden har ikke råd til å fortsette slik.

– Det medisinske systemet må endres for økonomiske grunner alene. Integrert medisin som inkluderer mer holistiske terapiformer, tror jeg er den eneste veien fremover. Før eller senere tror jeg dette blir offisiell politikk i de fleste land – ikke fordi politikere blir mer åpensinnede, men fordi de må svare på økonomiske krefter. Hvis holistisk behandling har gode effekter og er billigere, må de før eller senere si at dette er veien å gå, mener Sheldrake.

Ellers oppfordrer han til mer komparative studier innen helseforskning. Alt et legemiddelfirma må gjøre i dag for å få patent på en ny pille, er å bevise at den virker bedre enn ingenting – altså bedre enn placebopillen uten virkestoff.

– Det de burde gjort, er å bevise at pillen er bedre enn eksisterende medisiner, enten det er aspirin, paracetamol eller johannesurt. Det burde også være mulig å sammenligne piller med andre former for terapi, inkludert holistiske terapiformer, sier han. Man skulle tro at det å sammenligne resultater fra ulike behandlinger var den beste metoden for å finne ut hvilke medisiner og behandlingsformer som har best effekt. Slik er det altså ikke.

I boken går han videre inn på ulike psykiske fenomener som hypnose og telepati, placeboeffekten og bevissthetsforskning som viser at virkeligheten er mye mer kompleks enn materialistene skal ha det til. Hovedpoenget hans er å åpne opp for friere tenkning i forskningen, som vil fremme utvikling og vekst i verden.

Spørsmål til materialister

Mot slutten av hvert kapittel i Vitenskapens vrangforestillinger stiller Sheldrake noen spørsmål som kan utfordre materialister og skeptikere. Han synes det er viktig å stille spørsmål som rokker ved vedtatte sannheter.

– Alle har venner som er ateister eller materialister, og de er ofte veldig aggressive når de uttrykker sine meninger. Det jeg prøver å si til leserne av boken, er: Hvis du møter mennesker som dette, still dem disse spørsmålene. Dette er ekte spørsmål – det finnes ingen enkle svar på dem, sier Sheldrake. Her er noen av spørsmålene:

• Er et mekanistisk verdensbilde en vitenskapelig teori som kan testes, eller er det en metafor?
• Hvis naturens lover eksisterte før big bang og styrte big bang fra første stund, hvor var de før big bang?
• Hvordan kan du vite at naturlovene er uforanderlige og ikke gjenstand for evolusjon?
• Hvordan vet du at det ikke finnes formål i naturen? Er dette noe mer enn en antagelse?
• Hvis det ikke finnes formål i naturen, hvordan kan du selv ha formål?
• Tror du at hele ditt bevisste liv og all din kroppslige erfaring finnes inni hjernen?
• Har du noen gang sett nærmere på dokumentasjon og bevismateriale for psykiske fenomener? Hvis du har gjort det, kan du sammenfatte det og forklare hva som er galt med det?
• Hvordan forklarer du placeboresponsen?

Kjent for morfologiske felter

Rupert Sheldrake er utdannet biokjemiker ved Cambridge universitet og er forfatter av ti bøker og over åtti vitenskapelige artikler. Han er spesielt kjent for sine teorier om morfologiske felter og morfologisk resonans, som innebærer en visjon om et levende univers i stadig utvikling som har sin egen, iboende hukommelse. Ideen om morfologiske felter går på at vi alle er omringet av skjulte felter som bærer informasjon fra fortiden som gir form til nye organismer. Feltene lagrer også våre minner og ferdigheter.

I 1981 var det en leder i tidsskriftet Nature som anklaget Sheldrake for å drive med «pseudovitenskap» og for å bringe magi inn i vitenskapelige diskusjoner. Siden har han vært skviset ut fra konservative vitenskapelige miljøer. Men før dette var han en anerkjent biokjemiker og forsker.

Etter bokutgivelsen hans i fjor av The Science of Delusion ser det ut til at han blir tatt mer på alvor igjen. Boken fått flere gode omtaler av store aviser som The Independent, The Guardian og The Sunday Times. Hittil er det ingen vitenskapsfolk som har stilt opp i offentlig debatt med ham for å forsvare de ti materialistiske dogmene han motbeviser i boken.

Les mer om Rupert Sheldrake her:

• Offisiell nettside: www.sheldrake.org
• Flux forlag: www.flux.no