Skip to main content

Ny dokumentar om den åndelige læreren Martinus

Den danske åndelige forfatteren Martinus, født Martinus Thomsen (1890-1981) er grunnleggeren av åndsvitenskapen Martinus’ kosmologi. En ny dokumentarfilm om ham gir et fint inntrykk av hans liv, hans sterke åndelige opplevelser, innsikt og beskrivelser av alt liv og den store kosmiske bevisstheten som han kalte verdensaltet.

Martinus Institutt i Danmark informerer om den nye dokumentarfilmen om den danske spirituelle forfatteren Martinus (1890-1981), kalt Martinus – liv og verdensbillede.

Martinus skrev og utgav et førtitalls bøker og artikler. Hans hovedverk var Livets Bok med syv bind utgitt fra 1932 til 1960. Dette verket er også kalt Det tredje testamente, for Martinus mente å videreføre og fullføre den innsikten som ligger i Det gamle og Det nye testamentet og dermed kristendommen.

− Martinus bidro gjennom 10 000 sider med tekst og 100 symboler til en forståelse av livsmysteriet og den enkeltes liv og skjebne og til utvikling av en ny og fredelig verdenskultur basert på toleranse, humanitet og kjærlighet til alt levende, forteller Mary McGovern ved Martinus Institutt.

Martinus Kosmologi er ingen religion og man kan ikke bli medlem av Martinus Kosmologi. Kosmologien beskriver hele tilværelsen og beskrives som en åndelig vitenskap som analyserer og forklarer grunnlaget for livets eksistens. Martinus oppfordret ingen til å tro på hans budskap, men oppfordret alle til å undersøke virkeligheten og sannheten i det han skrev ut fra egne personlige erfaringer. Han dikterte ingen moral, men han fortalte om hvordan livet selv innskriver en høyere moral i våre hjerter og hjerner.

Åpenbaring i meditasjon

Da Martinus var 30 år gammel, fikk han flere gjennomgripende åndelige opplevelser som gav ham ekstraordinære, intuitive sanseevner, slik han selv beskrev det. Det gav ham innsikt i det han beskriver som «verdensaltet» og også evnen til å merke at noe er galt med andre menneskers organer. Før denne opplevelsen hadde han fått relativt lite allmennkunnskap, men resten av livet opplevde han å ha direkte kontakt med både kunnskap og visdom gjennom den kosmiske bevisstheten.

Utklipp fra dokumentarfilmen om Martinus, der Martinus beskriver den første åndelige opplevelsen der han så en gipsfigur i form av Jesus som ble til et strålende lys.

Den første opplevelsen skjedde en kveld i påsken 1921 da han satte seg ned i en kurvstol for å meditere, med et tørkle for øynene. Plutselig ser han en gipsfigur i form av Kristus, som ble levende. Den var ikledd et gevant som full av små lysende små stjerner, lik diamanter. Skikkelsen kom imot ham og Martinus opplevde å bli fylt av dette lyset, og opplevde å reise ut over havene, over kontinentene og ut i universet. Han kunne se jordkloden dreie seg rundt. Etter denne opplevelsen følte han Guds rike stråle i sitt indre. Slik beskriver han det:

«Det er skjedd en forvandling i mitt vesen, og mitt liv blir fra nå av aldri mer det samme. Det gyldne lys har etterlatt meg med en evne til å se at kun liv eksisterer, at mørke og lidelse kosmisk sett er kun kamuflert kjærlighet og at verdensaltet er gjennomstrømmet av en uendelig kjærlighet og visdom.» Senere beskrev han opplevelsene som en dyptgående kosmisk innvielse som åpnet for permanent kosmisk bevissthet.

Martinus fortsatte å meditere og få sterke åndelige opplevelser og visjoner. De var så skjellsettende at han måtte begynne å skrive ned alt han opplevde og alle sammenhengene han så for seg. Han fortatte å skrive flere tusen sider om hva han så i det levende universets allkjærlighet og logikk, om innsikten han fikk i hvordan verdensaltet hviler på helt bestemte, urokkelige kosmiske lover og logiske prinsipper.

Han skrev flere bøker, tegnet symboler og han begynte å holde foredrag. Han fikk flere venner som gjorde det mulig å opprette Martinus Institut på Frederiksberg – eller Livets Bogs Bureau som det først het. Siden kom kursstedet Martinus Center Klint i Odsherred. Fra 1933 utgav han tidsskriftet Kosmos, som fortsatt gis ut i regi av Martinus’ Institutt.

Martinus som 30-åring i 1920. Kilde: Martinus Institutt i Danmark

I dag, 100 år etter klarsynet i 1921 og 40 år efter Martinus Thomsens død, lever arven efter hans åndsvitenskap videre. Formålene bak stiftelsen Martinus Institutt er å bevare Martinus samlede verk i sin originale form og gjøre dem tilgjengelige for alle, blant annet med publisering, oversettelse, undervisning og ved å gi tilskudd til aktiviteter som fremmer disse formålene. Hans verker er i dag oversatt til over 20 språk og de studeres i dag av tusenvis av mennesker, fortrinnsvis i Skandinavia men også i andre deler av verden.

En smakebit av Martinus’ kosmologi

Martinus’ kosmologi er panteistisk og holistisk, der alt som eksisterer er evig og levende. Alt er del av én organisme, og den grunnleggende kvaliteten i universet er kjærlighet. Og ett av målene med menneskenes liv er å ta dette inn over seg.

Martinus så hele den fysiske og åndelige verden som en stor, levende organisme som han døpte verdensaltet. I dette verdensaltet sa han at alt levende – mennesker, dyr og planter – bør forstås som organer som i all evighet reinkarneres på forskjellige utviklingstrinn. Liv på liv blir organenes innsikter større, og langsomt beveger menneskeheten og naturen seg mot et stadig mer nestekjærlig, etisk, rettferdig og empatisk samfunn.

Ifølge Martinus’ lære går mennesket igjennom sju stadier i en etisk og erkjennelsesmessig evolusjonsrekke – fra primitiv selvoppholdelsesdrift til et fullkomment nivå preget av kjærlighet og forståelsen av at alt liv er ett. Dette har likheter med det teosofiske menneskesynet. I Martinus’ kosmologi vektlegges tema som karma og gjenfødsel, naturens kretsløp og ulike symbolsystemer. Martinus så hvordan hvert enkelt levende vesen gjennom liv etter liv samler erfaringer og som følge av dette utvikles mot stadig høyere tilværelsesplan.

Her er noen sitater fra Martinus, hentet fra dokumentaren Martinus – liv og verdensbillede:

«Jeg ser at alle levende vesener utformer deres egen skjebne gjennom kretsløp. All skapelse og opplevelse utgår fra og vender tilbake til vårt innerste jeg som det faste punkt. Vår reaksjon på det vi møter i den ytre verden vil i dette eller senere liv danne en lys eller mørk skjebne. Vi høster hva vi sår.

Men kontraster er nødvendige for å skape livsfornyelse. Uten mørke, intet lys, intet liv.  Den virkelige årsak til det vi kaller det onde er uvitenhet. Der hvor uvitenhet fjernes, opphører det såkalte onde med å eksistere. Ingen omkring oss er fiender.

På veien gjennom livet er vi alle lærere for hverandre. Gradvis vil vi gjennom erfaringer over flere liv utvikles til ferdige mennesker. Vi vil bli til genier i humanitet og kjærlighet som kun kan være til gavn og glede for hverandre og våre omgivelser. Det er den store fødsel til kosmisk bevissthet.»

Her er link til filmen på YouTube: Martinus – liv og verdensbillede. Den har dansk tale med mulighet for danske og svenske undertekster.

Filmen finnes også med engelsk voiceover med mulighet for engelske undertekster. Her er link til engelsk versjon: https://youtu.be/GmWhpN27his

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode