Tekst: Michael Hartman
Kors – en veiviser til åndelighet
Det latinske korset med en lang, loddrett bjelke og en kortere tverrbjelke, henviser til Jesu korsfestelse og død. Å bli korsfestet på denne måten på Jesu tid var en av de mest ydmykende måter å dø på. Dermed understreker korset innholdet i forkynnelsen; Jesu lidelse, død og oppstandelse. Men det nakne korset henspeiler også på selve oppstandelsen; det mirakelet som gjør at korset står nakent tilbake.
Krusifikset derimot, uttrykker først og fremst lidelsene som Jesus gjennomgikk, de som vitner om hans liv som menneske. For på krusifikset henger Jesus fremdeles på korset. Tornekronen knyttes også til Jesu lidelser, men er uaktuell som symbol utover fastetiden.
Men det kan være vanskelig å forstå korsets betydning som symbol uten å spørre hva et symbol egentlig er. For å nærme oss et svar, må vi tilbake til de tidligste tider hvor menneskene søkte etter et språk og en uttrykksform som kunne hjelpe dem med å kommunisere på tvers av språklige, kulturelle og geografiske skiller.
Metode
Man trengte rett og slett en metode for å bryte komplekse realiteter ned til noe essensielt som lot seg formidle på en enkel måte. Med dette som utgangspunkt oppsto figurer og symboler. I antikken eksperimenterte man ved hjelp av leireskår. De ble brutt i to deler, og man tok vare på hver sin del. Når man senere møttes, kunne man sammenligne leireskårene for å forsikre seg om at man hadde funnet den riktige personen, den som opprinnelig hadde mottatt skåret.
Etter hvert fulgte imidlertid tvetydigheten med på lasset. Som et resultat av dette er mange av de symbolene vi kjenner i dag fremdeles gjenstand for tolkning, rett og slett for at vi skal forstå dem.
Korset er ikke, slik noen tror, kristendommens eldste symbol. Før korset ble kjent, malte kristne mennesker et helt spesielt, men velkjent tegn på veggene i de underjordiske gangene under Rom. På denne tiden, før kristendommen ble en tillatt religion, var nemlig fisken et symbol på dem som Jesus kalte sine menneskefiskere, altså disiplene. De kristne ble betegnet som fisk i vannet. I dag, flere tusen år senere, ser vi at det skjer noe oppsiktsvekkende dersom vi skriver ned de greske ordene for Jesus, Kristus, Guds Sønn og Frelser; forbokstavene danner det greske ordet for fisk.
Likevel kan vi gå lenger tilbake dersom vi leter etter et tidspunktet da korset begynte å spille en rolle for hvordan menneskene betraktet verden rundt seg. Helt siden menneskene observerte naturen og oppdaget ildens egenskaper, representerte korset bevegelsen av ild, varme og vann. Ilden beveger seg vertikalt, mens vannet ligger horisontalt. I en slik kontekst var ikke korssymbolet engang en menneskelig oppfinnelse.
De fire verdenshjørner
I boken «Numerologi» (Pyramideforlaget) skriver Bodil Storm at korset tradisjonelt representerte de fire verdenshjørner ved å markere de fire kardinalpunktene i kompasset. Hun trekker blant annet frem et urgammelt ideogram, det likearmete korset, som skal ha vært brukt i en rekke kulturer og som fremdeles er en grunnsten i vestlig ideografi.
I dag finnes det likearmete korset på helleristninger, samt i grotter fra forhistorisk tid i alle verdenshjørner. Hos kineserne forekom firkantkorset som et tegn på fullkommenhet og for tallet 10, som kineserne betraktet som «det fullkomne tall».
Senere tok solguden Apollon over stafettpinnen, og ble tillagt æren for at korset fikk et nytt meningsinnhold; det ble sett på som solgudens stav. Imidlertid endret dette synet seg langsomt. Død, synd og skyld var følelser som alle ble forbundet med korset – helt til Jesu tid hvor det endelig gikk over til å representere noe langt mer positivt, nemlig oppstandelsen og det evig liv.
Evig liv var neppe i tankene til en del av dem som i moderne tid har benyttet korset som symbol, enten for egen iscenesettelse eller som et ledd i kommersiell markedsføring. Det er nemlig ikke noe nytt at korset med jevne mellomrom blir omgjort til mote. Hvem husker vel ikke pop-ikonet Madonna som på 80-tallet opptrådte med store kors rundt halsen. Jevnlig dukker korset opp igjen i motebildet.
Effektivt blikkfang
– De store korsene i motebildet er ikke en tilkjennegivelse av tro. Jeg tror snarere at korsene i moten er en avskygning av at vi snakker mye om religion og problemstillinger som springer ut fra religion.
Ordene tilhører den danske teologen Doris Ottesen. Hun mener at moderne bruk av korset er en ubevisst reaksjon på at vi lever i et multireligiøst samfunn. – Korset er dessuten et godt blikkfang, men det er kun effektivt som blikkfang fordi det er hellig for så mange mennesker.
– For å kunne kle seg i tiden, skal man kunne plukke fra forskjellige kulturer og motebilder. Normalt forbindes korset med uskyld, men sorte kors virker ikke uskyldsrene. Ved å bruke symbolet på en tvetydig måte viser man at man er herre over symbolene, sier Julia Lahme, som har studert etnologi ved Universitet i København.
– Korset er et symbol som alle mennesker forstår, sier hun, og henviser til fiskene som ble malt på veggene under Rom. – Vil man for alvor vise at man har overblikk over symboler og tendenser, skal man bruke fisken som symbol, sier hun, og legger til at hun synes det er rart at dette ur-kristne symbolet ikke har blitt flittigere brukt av motebransjen og av mennesker som liker å iscenesette seg selv.
Lite begeistret pave
Pave Johannes Paul var – ikke overraskende – lite begeistret over at korset ble en motegjenstand. – De bruker millioner på å kjøpe kopier av det hellige symbolet, men glemmer de mange menneskene som dør av sult, het det i en pressemelding fra Vatikanet en gang.
Doris Ottesen deler ikke en slik bekymring.
– Også i kirken ser vi at bruken av korset gjøres estetisk. Det representerte det guddommelige. Men i dag har det blitt en estetisk logo, og man kan se dusinvis av kors vevd inn i teppene på kirkegulvene.
Men kirken – og samfunnet for øvrig – har imidlertid mer enn bare motebransjen å bekymre seg for, særlig hvis vi skal tro sogneprest Anders Blichfeldt. I en kronikk kalt «Dannebrog – flagget som forsvinner» (Kristeligt Dagblad, 26. juni 2004), påpeker han – som en rekke andre før ham – at korset som symbol har blitt trivialisert og har mistet mye av sin opprinnelige betydning. Han er imidlertid mindre opptatt av moter enn av innvandringen av muslimer til Danmark, og mener det danske flagget – med korssymbolet – slett ikke virker samlende for Danmarks ulike folkegrupper.
– Det Nye testamentet er helt klar vedrørende Jesu død; han døde på et kors. Like tydelig avviser Koranen det samme: «De drepte ham ikke, heller ikke korsfestet de ham». (sura 4, vers 156). Blichfeldt mener derfor at korset er et uttrykk for vranglære og bedrag i muslimers øyne.
– Det som korset står for, må en muslim vende seg mot, eller så må han slutte å være muslim. Korset er direkte vanhelliget og et urent symbol. Det har ennå ikke gått opp for oss i hvilken grad islam oppfatter korsets tegn som et propagandistisk symbol for en falsk gudetro, skriver Blichfeldt. Han tilføyer at muslimer ikke flagger (med korssymboler) på samme måte som Norden, rett og slett fordi nasjonale flagg ikke har samme betydning i Midt-Østen.
Grunnen til dette, hevder han, er at «flagget er oppfunnet for sent som en vestlig kulturimport». Muslimene som bærer det grønne og sorte flagget med koran-ord i hvitt, gjør det som en demonstrativ tilkjennegivelse for å markere sin personlige holdning overfor offentligheten.
Det åndelige og himmelske
Analytisk er korsets tverrbjelke det jordiske, skriver Bodil Storm. Korsets stamme representerer det åndelige og himmelske. Og åndeligheten springer ut fra alle menneskers mulighet for å oppnå en dypere erkjennelse av den allestedsnærværende, guddommelige kraften.
– Åndelighet er en indre opplevelse som mennesket søker seg til av egen fri vilje, skriver Storm.
Da er det kanskje ikke så ille at vestens mest kjente symbol ser ut til å finnes overalt rundt oss? Så lenge det moderne mennesket evner å se forbi korsets umiddelbare og visuelle kvaliteter, vil det urgamle symbolet ikke bare vise oss veien mot verdens hjørner, men mot en dypere forståelse for den tro og åndelighet som mange mennesker etterlyser i dag.
Kilder: Kristeligt Dagblad, Bodil Storm: «Numerologi – Universets språk»
